Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article – Det er utviklingsbegrepet det er noe galt med image

– Det er utviklingsbegrepet det er noe galt med

Vestens utviklingslogikk er etnosentrisk og feilaktig, mener sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Det var «U-hjelp i utvikling» som stod på dagsordenen under lørdagens Samfundsmøte i Storsalen. Med påstanden «Tradisjonell bistand er på vei ut. Handel, investeringer og næringsliv er på vei inn» ønsket Samfundet å ta temperaturen på dagens utviklingsdebatt. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener at hovedproblemet med bistandspolitikken er selve utviklingsbegrepet.

– Vi i nord ser på utvikling som at de i sør må bli som oss. Dette er en etnosentrisk og feilaktig idé. Det er ikke vi som skal gjøre livet bedre for folk. Nøkkelen til utvikling ligger i at folk selv må ta ansvar for sine liv, sier Hylland Eriksen.

Han mener at bistand bidrar til en såkalt offermentalitet.

– Bistand forteller folk at de ikke klarer å ordne opp i problemene sine selv. For å skape utvikling må mennesker derimot få eiendomsrett til sine egne problemer. De må føle at de har evnen til å produsere noe, og at de kan få en gevinst for det, sier han.

Hylland Eriksen mener likevel ikke at rike land skal frasi sin rolle som utviklingsaktør.

– Bistanden bør gå til små prosjekter for å utvikle lokalsamfunn. Slike prosjekter vil ikke være interessant for politikere i sør fordi det ikke er noe å hente der. Man vil dermed minske risikoen for korrupsjon og maktmisbruk, sier han.

Utvikling som livskvalitet

Hylland Eriksen har skrevet flere bøker om livskvalitet, og mener dette kan sees i sammenheng med utvikling.

Foto: Mona Melanie Lindseth, Under DuskenKRITISK TIL BISTAND: Hylland Eriksen mener at bistand kan føre til en offermentalitet blant de som mottar den. – Det blir feil å benytte én enkelt mal for utvikling. Isteden for å for eksempel si at de i Kenya bør bli som oss, vil jeg spørre «hva er det gode liv for en kenyaner?», sier han.

Ifølge Hylland Eriksen blir det derfor feil å kun forstå utvikling ut fra materielle standarder.

– Dersom utvikling handler om livskvalitet er Afrika vel så utviklet som oss. I nord er vi godt utviklet når det kommer til teknologi og logistikk. Når det gjelder å arrangere en fest hvor alle har det gøy, er afrikanerne bedre. Det er dermed utviklingsbegrepet det er noe galt med, og ikke nødvendigvis utviklingen, sier han.

– Næringslivet må på banen

Daglig leder Eivind Fjeldstad i Norwegian-African Business Association (NABA) tok til orde for markedets nødvendige rolle i utviklingsprosjekter under lørdagens Samfundsmøte. Han ønsker å knuse negative oppfatninger om markedsbasert utvikling.

– Her i landet er det flere som mener at slike utviklingsprosjekter representerer en form for nykolonialisme. I dag finnes det imidlertid flere bedrifter som ikke bare er profittorienterte, sier han.

Fjeldstad trekker frem en voksende trend, såkalt «Impact Investing».

– Bistandsaktører investerer i økede grad i bedrifter for å skape positive utvikllingstrekk. Dette bidrar også til større fokus på resultater i bistanden, sier han.

Fjeldstad forteller at det ikke bare er folk i nord som er positive til næringslivet som utviklingsaktør.

– Under et besøk på øya Pemba i Afrika, fortalte lokalbefolkningen meg at de ikke ønsket noe bistandsprogram, men heller folk som kan skape arbeidsplasser, sier Fjeldstad.

Han mener derfor at norske bedrifter må på banen for å skape utvikling i den afrikanske regionen.

– Norske bedrifter har med seg et sett av helse- og sikkerhetsstandarder, og kan derfor bidra til en bærekraftig utvikling. De kan skape sårt trengte arbeidsplasser, slik som folket på for eksempel Pemba etterspør, sier han.

Hylland Eriksen er enig i at næringslivet kan bidra til å minske offermentaliteten og dermed også skape økonomisk utvikling.

– Det er viktig å tenke nytt om utvikling, og slike ideer kan være sunt, sier han.