Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article «Generasjon perfekt» møter veggen image

«Generasjon perfekt» møter veggen

Én av ti studenter sliter med psykiske problemer, og omfanget er økende. Hva gjør studenttilværelsen så utfordrende for oss?

Denne uken gjennomføres Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), som skal kartlegge velferden blant studentene i Norge. Velferdsdirektør Espen Munkvik ved Studentskipnaden i Trondheim (SiT) forventer å se en økning i psykiske helseproblemer.

– Fra 2001 til 2012 økte forbruket til SiTs psykososiale tjeneste fra 2 prosent til 3,1 prosent. Det er naturlig og anta at dette tallet vil øke videre, og bli reflektert i undersøkelsen, forteller Munkvik.

Forrige undersøkelse (2010) viste at studenter oftere har psykiske problemer enn andre på samme alder, og at så mange som 5 000 studenter i Trondheim sliter med å takle hverdagen. Studenter er en privilegert og ressurssterk gruppe, hvorfor har mange det likevel vanskelig i studenttilværelsen?

En sårbar gruppe

Gisle Marhaug er prosjektleder for Studier med støtte (SMS) i Trondheim. SMS tilbyr studenter støtte, rådgivning og veiledning i hverdagen. Marhaug forteller om lange ventelister for deres tilbud.

– For det første ser vi generelt en økning når det gjelder psykiske lidelser i befolkningen. Studenter befinner seg i tillegg i en livsfase med mange sårbarhetsfaktorer. For mange er det utfordrende å flytte til en ny by etter å ha forlatt foreldre og sosiale nettverk hjemme. Studielivet fører også med seg forventninger, krav og press utenfra, sier han.

Forventningen om at studenttiden skal være en av de beste periodene i livet, kan også være en belastning.

– Man tenker seg at studentlivet er en periode der ting skal gå på skinner. Da kan det bli ekstra tøft å slite psykisk. Husk at det er knyttet mye skam til psykiske lidelser, kanskje på grunn av kontrasten til det vellykkede idealet vi har om hvordan man skal være. Noen opplever for eksempel å ha vært best i klassen hjemme, men å bli en i mengden på Gløshaugen. Det å ikke være best lengre høres ut som et banalt problem, men kan oppleves som veldig vanskelig, forteller Marhaug.

Marhaug beskriver hvordan studenter begynner å slite psykisk som starten på en vond sirkel. Veien nedover kan starte med at man går mindre ut døren, man begynner å droppe forelesninger og etter hvert øker fraværet. Til slutt sitter man på hybelen det meste av tiden.

– Mønsteret blir veldig vanskelig å bryte, sier han.

Kollektivt «Flink pike» syndrom

Shot-undersøkelsen fra 2010 viste at de aller fleste studentene trives godt i Trondheim. Men blant de 15 prosentene som rapporterte om psykiske plager, var ensomhetsfølelse en viktig årsak. Velferdsdirektør, Espen Munkvik i SiT tror det har med den store tilflyttingen til Trondheim å gjøre.

– NTNU har en nasjonal profil med 80 prosent tilreisende studenter. Når så mange er nye i byen, er det naturlig at flere er ensomme i Trondheim enn andre steder, forklarer han.

Leder Vilde Coward i Velferdstinget i Trondheim er enig at tilflyttingen kan forklare noen av funnene om studentenes psykiske helse. Men hun mener også de ytre påvirkningene, og trykket på studentene, har endret seg til det verre de siste årene. Livsvalg, prestasjon og trening er noen nøkkelord.

– Du kan si vi har fått et kollektivt Flink pike-syndrom. Man får høre at man kan bli best, bare man vil nok. Vår generasjon må også tidligere gjøre veivalg som skal definere livet. Det er jo også mye snakk om et vanskelig arbeidsmarked, og viktigheten av høyere utdanning. Samtidig får man høre at en enkel bachelorgrad har liten verdi. Profesjonaliseringen av studentfrivilligheten er et annet eksempel på at alt skal bli bedre og større en forrige gang, og følgelig sliter folk ut, sier Coward.

Blir syke av å utsette ting

[ image ]
Foto: Julie Trulsvik Rasmussen
SÅRBARE STUDENTER: Gisle Marhaug, prosjektleder for SMS, forteller at studenter er ekstra utsatt fordi de befinner seg i en sårbar livssituasjon.
Studenter er i en unik situasjon der i man i stor grad disponerer tiden sin selv. Professor i psykologi Frode Svartdal ved UiT, har forsket på prokrastinering og studenter. Så mange som 95 prosent av alle studenter prokrastinerer, eller utsetter ting selv om de vet at det har negative konsekvenser.

– Studenter er i større grad enn folk flest under tidspress, med innleveringer og eksamener, og har et høyt prestasjons- og forventningspress, kombinert med stor grad av frihet. Dette gjør det svært sannsynlig at prokrastinering oppstår, sier Svartdal.

Resultatene fra Svartdals forskning viste at selv moderat prokrastinering var forbundet med redusert velvære.

– Prokrastinering kan føre til redusert mestringsfølelse, mer stress, negative tanker og symptomer på angst og depresjon. Vi ser en korrelasjon mellom nedstemthet og prokrastinering. Prokrastinering kan føre til nedstemthet, men nedstemthet kan også gjøre at man prokrastinerer mer, avslutter Svartdal.

Må snakke mer om psykisk helse

Hvordan kan vi møte utfordringen vi står overfor når det gjelder studenters psykiske helse? Vilde Coward mener det er viktig å få en større offentlig diskusjon om psykiske problemer for å bryte tabuet.

– Velferdstingene i Norge jobber for at flere skal snakke om psykisk helse, blant annet studentene selv, politikere og helseetatene. Det er beregnet at 7-800 studenter i Trondheim ikke får, men burde hatt psykologisk hjelp. Vi understreker viktigheten av lavterskeltilbud, slik at veien over dørstokken blir mindre. Shot 2014 blir nyttig for å kartlegge hvordan vi kan spisse våre tilbud videre, sier hun.

Les mer om psykisk helse:

Minst 15 prosent av trondheimsstudentene sliter psykisk

Må vente opptil tolv uker på psykologbehandling

Venter i månedsvis på psykolog

NKH nektes psykologtilbud