Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Ukas album: Stian Westerhus & Pale Horses - Maelstrom image

Ukas album: Stian Westerhus & Pale Horses - Maelstrom

Westerhus blir mer tilgjengelig. På den beste mulige måten.

Stian Westerhus har de siste fem årene vært en lovende gitarist med en kvalitetskurve pekende oppover. Med sitt eksperimentelle uttrykk har det vært lett for utenforstående å sette ham i bås som en “raring-gitarist”, men han har fungert som en musikalsk kameleon, og spilt med alt fra Susanne Sundfør, Trondheim Jazzorkester og Britten Sinfonia. Hovedfokuset hans har vært på improvisert musikk, men når han nå gir ut sitt første trioalbum med han som leder, er det større fokus på komposisjon. Dette skaper store forventninger, og alle blir innfridd!



I Pale Horses har Westerhus fått med seg to musikere som på hver sin kant kan sies å ha spilt mest med ham. Keyboardist Øystein Moen har vært med Westerhus i band som Jaga Jazzist og Puma, mens trommis Erland Dahlen stiftet musikalsk bekjentskap med ham da de spilte i Nils Petter Molvær Trio. Når de nå samarbeider om et nytt uttrykk i Maelstrom, kunne de funnet på hva som helst.

Og hva skal man si resultatet blir? Allerede fra åpningslåta «Don’t Say That You Care» får man inntrykket at det er noe spesielt vi skal bevitne. Uttrykket kan sammenlignes med skitten post-rock á la Sigur Rós, med støyende harmonier liggende som underlag, samt enkle, klare melodilinjer hos Westerhus’ vokaldebut. På «Nights and Sleepless Days», albumets største hit-potensial, blir de elektroniske inspirasjonene mer klare. Likevel klarer de å unngå å høres overproduserte ut, og heller skape et massivt, organisk lydbilde.



Selv om dette er noe av det mer tilgjengelige vi hører fra Westerhus, kommer det eksperimentelle mer fram i «Bed on Fire», som avslutter med noe som kan minne om kormusikk fra siste halvdel av 1900-tallet. Her kommer også det komponerte fram i en mer improvisert setting. Til kontrast kunne låta «Chasing Hills» like gjerne vært en Radioheadlåt, selv om Pale Horses’ sound er klar.



Maelstrom innfrir like mye som det overrasker. Med sin store viljestyrke klarer Pale Horses å ta klare inspirasjonskilder og samtidig unngå alle klisjéfeller som fins, og dermed skape noe helt eget. Jeg vil ikke sette dette i noen annen bås enn at det er bra. Og til å være bra, er Stian Westerhus og Pale Horses’ Maelstrom best.



Maelstrom er ute blant folk flest 28. mars på Rune Grammofon.


Påtirshda, radioprogrammet for jazz og kompromissløs musikk, har ved flere anledninger teaset dette albumet. For lignende eksperimentell musikk, hør på Påtirshda på Radio Revolt hver tirsdag klokka 17-18.