Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article – «Det eneste dere kan er å klatre i trær» image

– «Det eneste dere kan er å klatre i trær»

Momodou Sanneh har blitt stanset ni ganger på ni måneder, med og uten støtende tilrop. Flere mener politiet i Trondheim fremdeles har et holdningsproblem overfor afrikanere.

Momodou Sanneh (48) venter på bussholdeplassen utenfor sitt hjem. Det er fredag morgen, og han skal rekke et viktig møte i sentrum. I en bil over gaten sitter en mann og kvinne og følger med. I det bussen ankommer går de ut av bilen, og roper til Sanneh: «Hei neger, stans, vi skal snakke med deg». Med politikontrollen fra dagen før friskt i minne forstår han straks at det er sivilpolitiet som skal sjekke han. Igjen.

Sanneh er av gambisk opprinnelse, men oppvokst i England. Han kom til Trondheim i 1990.

– Jeg har aldri vært dømt for noe, jeg har skapt flere arbeidsplasser og betalt mer skatt enn mange andre. Disse hendene har aldri sett narkotika.

«Det eneste dere kan er å klatre i trær»

Denne fredagen var niende gang på like mange måneder Sanneh ble stoppet og kontrollert av politiet. Nå er han lei av det han mener er diskriminering og krenkende praksis fra politiet i Trondheim.

– Ferdselsfriheten min begrenses. Jeg har mistet både legetimer og avtaler på grunn av dette. Det mest sårende er hvordan utplukkingspraksisen for kontroll er. De sitter i bilen og ser på meg, prater og ler, før de kommer for kontroll akkurat i det bussen ankommer.

Selv om Sanneh aldri har blitt dømt for lovbrudd, har han vært i kontakt med politet en rekke ganger. Han er ikke redd for å si ifra og klage på urettmessigheter han opplever. Det har ofte endt med en tur på politistasjonen.

– Da jeg jobbet med transport, ble jeg påkjørt av en annen bil. Vedkommende hoppet ut av bilen, kom fram til meg og slo meg. Det var tydelig at det var hans feil at kollisjonen hadde oppstått. Et vitne kom til og røsket tak i han, og sa at han ikke skulle slå. Da politiet ankom og henvendte seg til meg for forklaring, sa tjenestemannen «det er lett å se hvem som har rotet i trafikken her, det eneste dere kan er å klatre i trær».

Saken endte i retten fordi politiet tok den andre partens side. Sanneh sier at dommeren ba politiet forbedre etterforskningsarbeidet, da samtlige vitner i saken støttet hans forklaring.

– Bagateller har endt med at jeg er blitt sendt til stasjonen. I arresten krangler de kvinnelige om å inspisere meg. Du aner ikke hvor krenkende det er å få en finger i rompa, og du har ingenting å skjule, sier Sanneh og banner mens han ser i gulvet.

[ image ]
Foto: Katinka Goffin
BARE FORDI HAN ER MØRK: Momodou Sanneh har bodd i Trondheim i over 20 år, og aldri begått lovbrudd. Likevel blir han stadig stanset av politiet, som han mener opptrer på en sjikanerende måte.

«Skal finne ut av hva du har gjort»

Under Dusken har også vært i kontakt med en 32-åring som har levd hele livet sitt i Trondheim. Han forteller om hvor krenkende det kan være å bli kontrollert, kun på bakgrunn av hudfarge. Foreldrene er fra Øst-afrika, men på kav trøndersk forteller han om en hendelse som er typisk for mistenkeliggjøringen han ofte opplever.

– Jeg kjørte bare til butikken for å handle meg mat, da jeg oppdaget en bil som fulgte etter meg. Vel hjemme igjen stoppet bilen ved siden av meg, og en sivilkledd politikvinne ba meg om å finne frem vogn- kort og førerkort. Jeg spurte om hva jeg hadde gjort, og hun svarte «det er det vi skal finne ut av».

Legitimasjon ble kontrollert, og politikvinnen konfronterte han med en tolv år gammel siktelse. Oppgitt kunne han fortelle at hendelser i ungdommen man ikke er dømt for ikke burde være grunn nok til å bli stoppet gjentatte ganger. En uniformert politibil ankommer med blålys, og situasjonen får oppmerk- somhet blant naboene.

– Alle naboene flokket seg til vinduene for å se på ham som blir stanset av politiet. De ser jo ikke at det kun handler om en kontroll, og at jeg bare hadde rent mel og matvarer i posen. Når slike ting gjentar seg ofte opplever man en mistenkeliggjøring, som egentlig bare har bakgrunn i at jeg er mørk.

Tilliten fortsatt på prøve

I kjølvannet av Obiora-saken i 2006 ble det igangsatt undersøkelser blant politiet i Trondheim. Eugene Obiora, en mann av nigeriansk opprinnelse, døde av kvelning under en pågripelse ved Sentrum servicekontor. De fire tjenestemennene som var involvert ble alle frikjent, da Spesialenheten konkluderte med at det ikke bevisst ble utført «noen handling som alene har hindret/stoppet» Obiora i å puste. Rapporten Tillit på prøve fra 2007, et samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, handlet om etikk, mangfold og etnisk diskriminering i Sør-Trøndelag politidistrikt. Rapporten konkluderte «med at det er et behov for å jobbe med både holdninger til rasisme og diskriminering internt i etaten».

Videre viste rapporten at over halvparten av de spurte sa de trengte mer opplæring om politiarbeid iet flerkulturelt samfunn. Til påstanden om det eksisterte negative holdninger til innvandrere, svarte over halvparten benektende, mens 15 prosent var enige om at det forekom slike holdninger.

Rapporten viste at internkulturen var en utfordring i arbeidet mot rasisme. Kun 45 prosent av de spurte sa de ville slå ned på rasistiske bemerkninger fra kolleger. Bare 80 prosent av de spurte sa at uttrykk som «neger», «svarting» og «guling» ikke måtte brukes, mens 48 prosent mente interne kallenavn på kriminelle gjengangere var greit, både når det gjaldt etnisk norske eller innvandrere. Forskerne fra NTNU mente den interne sjargongen tydet på liten bevissthet om hvordan språk kan virke sårende og krenkende.

Vil ha kvitteringsordning

Daglig leder Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) mener hyppige kontroller av afrikanere ikke er et nytt fenomen, og at det er konstante kontroller uten noen resultater å vise til.

– Det er NSB og sporveiene som oftest kommer i kontakt med de som oppholder seg i landet utentillatelse, når de ikke har billett. Hvorfor stanser politiet folk uten resultater?

De Leon foreslår en kvitteringsordning ved kontroll. En lapp eller visittkort med tid, sted og resultat av kontrollen. Dette for at begge parter kan dokumentere at sjekk og kontroll er utført, så politiet kan sjekke effektiviteten sin, til offentlig statistikk og som bevis for den kontrollerte. Forslaget ble stemt over i Stortinget tre ganger, men aldri vedtatt. Han mener politiet tar utgangspunkt i «racial profiling», der utseende bestemmer hvem som sjekkes og kontrolleres. Han spør hvorfor en mørk skal være merkriminell enn en hvit.

– Innvandrere og andre med annen hudfarge føler seg fremmedgjort, og opplever forskjellig diskriminering fra samfunnet. Det er gjerne ungdom som kontroleres, og de føler seg overkontrollert og underbeskyttet. Mitt budskap er at det er viktig å forstå at alle kan feile, men da er det viktig å lære. Dette gjelder selvsagt også for politiet.

– Selektiv kontroll

Stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politikammer i Trondheim forteller at politiet er formålsrettet i sin kontrollvirksomhet. Avhengig av tid og sted, og hvilke personer det er snakk om, vil det være en risiko for å bli kontrollert.

[ image ]
Foto: Katinka Goffin
POLITIETS MANDAT: – Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også, men det fungerer som politiets samfunnsmandat, sier stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politikammer.
– Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også, men det fungerer som politiets samfunnsmandat.

– Hva ser sivilpolitiet etter når de er på gaten for å kontrollere folk?

– Det er en gang slik at man igjennom et politiliv får en viss intuisjon eller magefølelse. De som blir kontrollert mest er de som har et kriminelt rulleblad og som har vært i politiets befatning mange ganger. Disse målretter vi kontrollvirksomheten vår opp i mot. Treffer vi en voksen kvinne i 60-årene som er godt kledd, så passerer hun forbi oss, mens en person som har et ytre eller en alder som kanskje kan gi oss en fornemmelse om at denne personen kan drive kriminalitet, så blir han stoppet.

På bakgrunn av at nigerianere er veldig aktive i narkotikaomsetningen i Trondheim, tror Nordtvedt at denne gruppen blir vesentlig hyppigere kontrollert enn andre.

– Det sier seg selv at om vi skal forebygge dette, må vi fokusere virksomheten vår mot det miljøet vi vet representerer en stor trussel. I visse tilfeller kan man si dette er diskriminerende, samtidig som det er formålsrettet og innenfor det samfunnet forventer at politiet skal gjøre.

– Klarer tjenestemenn å utseendemessig skille en nigerianer fra en annen afrikaner?

– Ikke alltid. En del tjenestemenn som jobber aktivt ut i dette miljøet kjenner mange nigerianere, vet hvem de er og kontrollerer disse målrettet. Så er det også kontroller som blir resultatløse, men politiet skal likevel rette kontrollene mot den gruppen vi opplever at representerer den største risikoen. Det samme gjelder i trafikken, der vi sjekker opp de gruppene som vi opplever har den største risikoadferden.

Jobber med fordommene

Nordtvedt mener det var en viktig start å erkjenne at det fantes fordommer hos politiet i Trondheim. De har hatt prosjekter utad og interne diskusjoner. Blant annet sier han at «neger» er blitt betraktet som fy-ord.

– Det er ikke mange andre organisasjoner som har turt å gjennomføre en slik intern undersøkelse. Den avdekket at en del politifolk har hatt, og muligens fortsatt har, fordommer mot folk med annen kulturell bakgrunn. Disse funnene har gjort oss bevisste på hvordan vi fremstår i møte med folk med en annen bakgrunn.

Nordtvedt mener de har jobbet godt etter funnene i undersøkelsen Tillit på prøve.

– Det betyr ikke at vi ikke har en vei å gå eller noe å strekke oss etter. Det fins hos oss som i andre yrkesgrupper forskjellige verdier og holdninger. Det er viktig at vi som organisasjon er opptatt av dette, og lar debatten forløpende leve, da politiet ønsker å være en lærende organisasjon.

– Viktig at rasistiske holdninger ikke finnes i politiet

Sosialpsykologen Arnulf Kolstad er professor emeritus ved Psykologisk institutt ved NTNU. Han underviser hvert år på Politihøyskolen om rasisme og hvordan man kan motvirke det. Han forteller om hvordan politistudentene opplevde praksisperioden sin.

– Yngre politifolk fortalte at de var sjokkerte av eldre politimenns språkbruk og oppførsel overfor mørkhudede. Undersøkelsen Tillit på prøve avdekket at det var en overraskende stor del rasisme på Trondheim politikammer. Ingen er vaksinert mot slike holdninger, men det er viktig at de ikke finnes i politiet.

[ image ]
Foto: Amalie Stokkan Kristoffersen
MYE RASISME: – Undersøkelsen Tillit på prøve avdekket at det var en overraskende stor del rasisme på Trondheim politikammer, sier sosiapsykolog Arnulf Kolstad, som underviser politistudenter.
Kolstad sier at selv om man kan ha egne forestillinger privat, så har politiet en slik offentlig funksjon som gjør det uforenlig med arbeidet. Han tror de som utdannes nå har en annen holdning, og at det er mindre av det nå, enn da Obiora ble behandlet så brutalt at han døde.

– Det at å kalle folk «svarting» eller «neger» behøver ikke å bety at man er rasist. Likevel bør det unngås fordi mange av de som er afrikanere oppfatter det som rasistisk og nedsettende. Det bør man ta hensyn til.

Etter Obiora-saken ble det avslørt karikaturer og tegninger med rasistisk innhold på politikammeret. I arresten hang det Muhammed-karikaturer, og i kantina fikk et kannibalbilde henge over lenger tid. Tegningen viste en ansatt i Sør-Trøndelag politidistrikt som befinner seg i en gryte. Rundt denne gryta var det som skulle forestille afrikanske kannibaler.

– Det er et tegn på dårlig dømmekraft at ingen reagerer. Likevel tror jeg ikke det er verre hos politiet i dag enn i andre yrkesgrupper, men mulig det var det tidligere. Nå er det en annen utdannelse, hvor man blant annet inviterer meg for å snakke om slike problem. Politiet utvikler seg i riktig retning, og det må de også gjøre i et samfunn som får stadig større innslag fra andre som ikke er hvite nordmenn.

– Tror du holdningene blant politifolk endret seg etter Obiora-saken?

– Ja, det tror jeg. For da ble disse holdningene kjent. Man må huske på at betjenten som var tiltalt for å ha drept Obiora var kjent for å være en avviker, og hadde et rykte på seg som rasist.

– Burde ikke noen i politiet eller ledelsen ha reagert før hendelsen med Obiora, når det tydelig var en person som var avvikende?

– Det er helt klart en unnlatelse at de ikke gjorde noe tidligere. Fordi det var samme person som sto bak overgrepet mot den somaliske vaskehjelpen Baidoo. I Trondheim var det et par-tre episoder der svarte mennesker, og kun fordi de var svarte, ble behandlet helt uakseptabelt. Politiet satte i gang arbeidet etter Obiora, og jeg regner med at de er flinkere til å oppdage slike avvikere i dag.

– Uhensiktsmessig med kvittering for kontroll

Stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politikammer har ikke troa på en kvitteringsordning.

– Vet dere selv hvem og hvor mange som kontrolleres på gaten?

–De fleste kontroller loggføres, så teoretisk sett er det mulig å innhente statistikker på hvor mange som kontrolleres.

– Kan det være aktuelt med en kvitteringsordning ved kontroll?

– Det tror jeg ikke. Hvilken verdi skal det ha at man kan dokumentere at du er sjekket der og da?

På grunn av at det er mange politifolk på jobb, mener Nordtvedt at det helt klart er noen som står i fare for å kontrolleres hyppig. Selv med en kvittering på at man er kontrollert fra før, ser man jo ikke dette på personen, og at man likevel må godta å bli sjekket.

– Betyr det at om du har et skriv på at du erkontrollert før, at du ikke skal kontrolleres igjen? Samfunnet forventer at vi kontrollerer hver dag, for å gjøre det vanskeligere å drive kriminell aktivitet. At uskyldige opplever å bli kontrollert ofte er beklagelig, men har du rent mel i posen, og ingenting å skjule, bør det være til å leve med på et vis.

Nordtevdt ønsker ikke å kommentere hvorfor Momodou Sanneh er blitt kontrollert så mange ganger, men at han har større risiko for å bli sjekket som mørkhudet dersom han befinner ved asylmottaket på Persaunet.

– Med bakgrunn i at det tidvis har oppholdt seg mange kriminelle på og rundt asylmottaket, er det ikke til å legge skjul på at kontrollaktiviteten og er vesentlig større enn det er på «beste vestkant». At en person bli sjekket så mange ganger er beklagelig, men det er vanskelig å unngå.

– Men hva med ferdselsfriheten?

– Det er en del av de negative konsekvensene...

– ...av å være afrikaner?

– Nei, ikke av å være afrikaner, men av uheldige omstendigheter er det en gang slik. Politiet har jo ingen interesse av å systematisk forfølge enhver mørkhudet person. Det er masse ressurssterke mørkhu- dede personer som bor i Trondheim og som bidrar til samfunnet på en positiv måte, men som sikkert opplever å bli kontrollert oftere enn folk flest.

– Avvist i nødanrop

.10. mars 2013 er Sanneh hjemme hos en venn med afrikansk opprinnelse. Han kommer i taxi og har glemt bankkortet sitt i leiligheten. Vennen ringer for at han kan komme ut og betale. I tiden mellom telefonsamtalen til Sanneh er ute, oppstår det en krangel mellom vennen og taxi-sjåføren, som også er innvandrer. Vennen er blitt slåttned og ligger bevisstløs på bakken.

– Jeg ble skremt av det, og ringte til politiet for hjelp. Etter å ha oppgitt personalia og adresse blir jeg avvist. Jeg fikk et svar tilbake som «dere er alle like, og vi kommer ikke dit», sier Sanneh.

Stasjonssjef Nordtvedt mener det er helt utenkelig at en politimann har opptrett slik, og at det finnes lydopptak av nødsamtaler. Han anbefaler at man anmelder dersom noen har opptredt uriktig.

– Slike anrop blir tapet, og er etterprøvbart i retten. Du må være ganske fortapt i hodet ditt om du opptrer så useriøst, uprofesjonelt og klandreverdig måte på bånd. Dersom man tror det er blitt begått en straffbar handling, slik han påstår, bør det behandles som en mulig straffbar handling, og meldes til Sefo.

– Gått mer på ski enn Carl I. Hagen

Sanneh mener at i Trondheim hjelper det ikke med norsk kone og nesten en mannsalder i byen.

– Her ser man bare på hudfargen, det kan like gjerne stå «neger» i panna mi, sier en oppgitt Sanneh.

Han er for tiden sykmeldt på grunn av plagene trakasseringen har gitt han. Selv om han elsker Trondheim, har byen vært veldig slitsom.

– Jeg tenkte på å gi opp hele greia, men velger heller å kjempe tilbake. Jeg elsker Norge, og jeg har gått mer på ski, og spist mer klubb og ribbe enn Carl I. Hagen. Det er mange fine folk her, men det er samtidig altfor mange fordommer, som gjør at jeg vil flytte herfra når barna blir eldre.