Ikke for å bo på hotell og treffe høytstående mennesker

MENING: NTNUs nye kvalitetssikringssystem viser at studentpolitikernes og de tillitsvalgtes engasjement virker, mener artikkelforfatterne.

Tekst: Tina Melfjord og Madeleine Lorås

I forrige Under Dusken hadde politisk redaktør Jørgen Benkolt en kommentar om at vi må skjerpe oss alle sammen. Det tror jeg vi alle kan si oss enig i. Som tillitsvalgte ved NTNU med lang fartstid vil vi gjerne nyansere noen av påstandene i teksten.

Benkholt skriver om studentpolitikeres omdømmeproblem, og det kjenner ikke vi oss igjen i. Vi mener og tror at de som stiller til valg til de ulike vervene gjør det fordi de har et brennende engasjement for en bra utdanning både nå og for studentene som kommer etter oss, og ikke fordi man får bo på hotell og bli kjent med høytstående mennesker. De tillitsvalgte legger ned utallige timer blant annet på stand, runder på lesesaler og sosiale medier i løpet av et år for å nå ut til studenter. De hører meninger, får tilbakemeldinger og ikke minst stemmer. Og hvert eneste år spør vi oss selv hvorfor ikke valgoppslutning og tilbakemeldinger fra studenter gjenspeiler vår innsats. Hvis noen har svaret, vil vi gjerne ha det!

«Benkholt skriver om studentpolitikeres omdømmeproblem, og det kjenner ikke vi oss igjen i.»

Vi har begge hatt heltidsverv, i universitetsstyret og på Studenttinget. Nå er vi begge studenter igjen og som tidligere tillitsvalgte er vi på mange måter noen av de mest kritiske til NTNU. Det Benkholt sier er at han ikke har sett noe til reelle endringer etter at det nye kvalitetssikringssystemet ble vedtatt. Kvalitetssikringssystemet består i stor grad av tiltak som ble fremmet av studenter og studenttillitsvalgte. Det er det største gjennomslaget vi har fått på mange år. Vi har sett den endringen Benkholt ikke har sett.

Det er ingen tvil om at vi har en lang vei igjen før NTNUs kvalitetssikring er der vi ønsker at den skal være, men det har vært mange endringer det siste året. Vi har i løpet av våren sett forelesere som er så ivrige etter å få god representasjon at de vil ha tolv stykker i referansegruppa for å få flest mulig synspunkt og gode diskusjoner om faget. Vi har sett dekaner og instituttledere som har tatt dommen fra NOKUT på alvor, og som har drevet iherdig kulturendring på institusjonen. Kulturendring er ikke noe man får til på seks måneder. Her snakker vi om forelesere som har fått drevet for seg selv i alle år, uten at noen skulle få noe å si om forelesningsteknikk, pensum eller eksamen. Da er det ikke bare å innføre et nytt system og forvente den kulturendringen over natta.

«Det er ingen tvil om at vi har en lang vei igjen før NTNUs kvalitetssikring er der vi ønsker at den skal være (...)»

Det samme gjelder studenters engasjement i referansegrupper. Dersom man ikke føler at man får gjennomslag og blir hørt, kan det fort føles poengløst å delta. Heldigvis har det nye systemet sørget for at rapporten ikke kan legges i en skuff og aldri se dagslys igjen. Rapportene skal både studenter og instituttledere ha tilgang til, og instituttleder har ansvar for å følge opp, og det er faktisk slik at det er i grasrota det er lettest å få gjennomslag. Avslutningsvis kan det sies at ingenting hadde gitt de tillitsvalgte ved NTNU større gjennomslagskraft enn ved å kunne si at alle studenter står bak oss, og ikke bare 13,7 prosent.

Politisk redaktør Jørgen Benkholts kommentar kan du også lese på Dusken.no.

Powered by Labrador CMS