Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Naiv.Dusker. image

Naiv.Dusker.

På starten av 90-tallet ble debutromanen til Erlend Loe skrevet ut på kontorene til Under Dusken, tidlig på morgenen, i all hemmelighet. På den tiden var han en hard anmelder i Under Dusken, noe han i etterkant mener ikke var helt forsvarlig.

«DUSKENS UTSENDTE har vært på première på Munken på Trøndelag Teater. Han fikk et champagneglass i hånda og gode plasser mot en lovnad om å skrive noe fint. Det viser seg vanskelig å skulle holde ord.»

Slik ble en anmeldelse av teaterstykket Munken introdusert i Under Dusken i 1991. Anmeldelsen i seg selv er ikke noe sensasjonell, den er snarere noe som kunne stått på trykk i dagens Under Dusken. Bylinen er derimot noe mer interessant, anmelderen var Erlend Loe. Den gang greide han ikke å finne mye fint å skrive om teaterstykket Munken, men å skrive kritiske anmeldelser føltes som en rett den unge studentavis-journalisten selvfølgelig hadde. Siden Loe debuterte som forfatter på midten av 90-tallet, har han fått et litt annet syn.

– Anmeldere fortjener bank, og mer bank jo yngre de er, sier Loe.

LOE VAR KULTURJOURNALIST i Under Dusken i årene 1991 og 92, en tid hvor noe av det mest politiske fokuset hadde lagt seg, og tanken var å skrive mer generelt og studentvennlig. Selv hevder Loe at det meste han skrev for Under Dusken var tøys og tull.

– Jeg skrev også noen anmeldelser der jeg forsøkte, håper jeg, å være mer saklig, men jeg var nok på glattisen noen ganger, sier Loe.

– Det er lett å bli forelsket i sine egne ord på trykk, lett å tro at de har autoritet. I Under Dusken uttalte jeg meg noen ganger om ting jeg ikke hadde peiling på, men syntes det var berusende å ha meningsmakt. – Erlend Loe

TIDEN SOM ANMELDER for studentavisa har vært til inspirasjon i senere tid. For ett år siden utga Loe sin til nå siste roman Vareopptelling. Den handler om en eldre forfatter som i en alder av 65 år forsøker seg på et lite comeback, og blir regelrett slaktet av en kulturjournalist i en studentavis. Kritikken blir ikke godt mottatt og forfatteren ender opp med en real hevntokt mot studentavis-journalisten. Ifølge en artikkel skrevet i Dagsavisen, av tidligere dusken-medarbeider Bernt Erik Pedersen, kommer ideen til romanen fra Loes egen tid som en arrogant og belærende kritiker i Under Dusken.

–Det er lett å bli forelsket i sine egne ord på trykk, lett å tro at de har autoritet. I Under Dusken uttalte jeg meg noen ganger om ting jeg ikke hadde peiling på, men syntes det var berusende å ha meningsmakt, sier Loe til Under Dusken.

ETTER NOEN ÅR i rollen som kulturjournalist,viste det seg at Erlend Loe selv skulle få passet påskrevet av anmeldere. For journalistspiren hadde en hemmelighet. På samme tid som han studerte og jobbet i Under Dusken, skrev han på sin egen bok, med tittelen Brakkvann. Før han sendte den inn til forlagene, endret Loe tittelen til Tatt av kvinnen og skrev ut førsteutkastet på Under Duskens kontorer, uten helt å ha lov til det.

– Jeg syklet til kontoret en søndag morgen i åttetiden - da det var minst sjanse for å møte noen der. Jeg skrev ut to eksemplarer og stakk. Betalte ikke for papiret eller bruken av printeren, og fortalte ikke til noen at jeg hadde gjort det.

ETTER DETTE har Erlend Loe vært en av Norges mest populære forfattere, og selv har han tatt et oppgjør med den anmeldertypen han var i sin spede begynnelse i Under Dusken. Og i etterpåklokskapens ånd kan mye tyde på at Under

Duskens kontorer har vært til stor inspirasjon til forfatterskapet.

– For meg var tiden i Under Dusken viktig. Det å henge blant folk som var interessert i skriving var fruktbart. Jeg trivdes og fikk lov til å eksperimentere og nærmet meg dermed min form, sier Loe.