Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article En psykedelisk åpenbaring: Vil legalisere LSD image

En psykedelisk åpenbaring: Vil legalisere LSD

Forskerne Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ved Institutt for nevromedisin ved NTNU har fått omtale verden over for sin forskning på LSD i medisinsk behandling. Ekteparet mener psykedeliske stoffer bør legaliseres.

» Hvilket potensial har LSD og psykedeliske stoffer som gjør det så interessant?

Mennesker som har erfaring med psykedelika rapporterer om dypt meningsfulle og åndelige opplevelser. Man ser seg selv og naturen på en ny måte. Større evne til å se seg selv og sin eksistens i et større perspektiv. Mange sier at opplevelsen er noe av det største de har opplevd, og kan sammenlignes med øyeblikket rett etter sine barns fødsel. Dette gjør stoffet naturligvis interessant i psykologisk behandling.

» Hvordan virker psykedeliske stoffer?

Det er et veldig intressant spørsmål og vanskelig å svare på. Men vi vet at LSD påvirker en serotonin-reseptortype i hjernen. Dette stimulerer til nye forbindelser og mønstre, og åpner opp for nye perspektiver og handlingsmuligheter. Vi vet også at psykedelika har slående effekt på forestillingsevne, persepsjon og minner.

» Forskning dere har publisert viser at alkoholisme kan kureres av èn dose LSD. Hvordan er dette mulig?

All avhengighetsatferd er knyttet til regulering av følelser. Vi bruker røyk, alkohol, sukker til å fjerne smerte og til å trøste eller belønne oss selv. Mange av pasientene som har fått psykedelika I avhengighetsbehandling sier at de fikk en ny forståelse for sitt alkoholproblem, og økt motivasjon for å løse det. Det ble også meldt om større selvaksept og åpenhet, så vel som sterkere tro på egen evne til å møte framtidige problemer. LSD-pasientene, sammenlignet med en kontrollgruppe, opplevde mer kontroll, færre tilbakefall og større grad av totalavhold. Deres pårørende meldte om det samme.

» Hva vet dere om risikoen knyttet til psykedeliske stoffer?

Psykedelika er annerledes enn andre rusmidler som alkohol, heroin og tobakk. Man kan ikke bruke psykedelika for å flykte fra sine problemer – psykedelika kan øke bevissthet om egene problemer og handlingsmønster. Eksperter på feltet er enige om at psykedelika ikke fører til avhengighet, abstinens eller tvangsmessig bruk. Psykedelika skader ikke hjernen eller andre organer, og har lavere skadepotensiale enn så å si alle andre rusmidler, og en rekke rekreasjonelle aktiviter. Men alt har skadepotensiale inkludert å stå på ski og ballspill, for eksempel får 1 av 1000 studenter en påvisbar hjerneskade iløpet av en fotballkamp.

» Man hører historier om personer som har fått varige psykoser og såkalte “bad trips”. Er dette relevante problemstillinger knyttet til stoffet?

Mens effekten pågår kan man oppleve forbigående forvirring og emosjonell ustabilitet. Men å bli redd er ikke nødvendigvis farlig. Og impulsive handlinger som fører til skade på seg selv eller andre, forekommer ekstremt sjeldent. Når en skal vurdere sikkerheten ved bruk av psykedelika er det viktig å ha et objektivt syn på alle funn og unngå å bli påvirket av enkelte historier om enten skadelig effekt eller positiv effekt. Men folk som lider av psykose og alvorlige psykiske lidelser bør være forsiktige med alle former for rus og opplevelser som kan være stressende.

» Dere mener at psykedelika skal tas ibruk i psykologisk behandling. Er det ikke problematisk å gi dette til mennesker i psykisk ubalanse?

På 50- og 60-tallet ble psykedelika gitt til titusenvis av psykiatriske pasienter, inkludert mange med alvorlige psykiske lidelser. Den generelle konklusjonen var at psykedelika har akseptabel risikoprofil for klinisk bruk. Her som med hvilken som helst annen behandling så bør behandlingsvalg gjøres etter en kostnad-nytte vurdering, innformert samtykke og nødvendige forholdsregler. Svært mange mennesker med psykiske lidelser får ikke hjelp av eksisterende behandlingstilbud inkludert daglig medikasjon. Det er absolutt interessant å forske nærmere på bruk av psykedelika - også for folk som har alvorlige psykiske lidelser.

» Burde ikke slike stoffer, som tross alt har en risiko, være under myndighetenes kontroll?

Det finnes ikke gode medisinske argumenter for å forby psykedelika. Idag har over 30 millioner, eller omtrent 19 prosent av den voksne befolkningen i USA erfaring med psykedelika. Utifra tilgjengelig data er det like mange som bruker psykedelika i USA idag som det var på 60- og 70-tallet. Vi har nå omfattende erfaring med bruk av psykedelika, og eksperter konkluderer med at bruk av psykedelika ikke forstyrer ro og orden eller er spesiellt farlig sammenlignet med andre rekreasjonelle aktiviter. Det lar seg ikke gjøre å rettferdiggjøre at psykedelika er ulovlig basert på et vitenskapelig- og folkehelseperspektiv. I Nederland har psykedeliske planter blitt solgt over disk i en årrekke, myndigheten og politiet der har gjentatte ganger konkludert med at lovlig omsettning av psykedelika ikke er en trussel mot folkehelsa eller forstyrrer ro og orden.

» De mystiske og åndelige erfaringene du forteller om minner veldig om det man kan oppleve under meditasjon. Er det noen forbindelse?

Både meditasjon og bruk av psykedelika innebærer utforsking av bevisstheten, personlig utvikling og å lære noe om seg selv og verden. Hovedmotivasjonen for folk som tar LSD er personlig utvikling, finne ro og harmoni, det tror jeg også gjelder for mange som mediterer. Vanskelige opplevelser ved bruk av LSD sammenlignes ofte med opplevelser man kan få under intensiv meditasjon. Mange finner det nyttig å avdekke frykt, som kanskje har vært begrensende i årevis uten at man har vært den bevisst.

» Historisk sett har kulturer verden over benyttet seg av psykedeliske stoffer for å oppnå spirituelle opplevelser. Hvorfor er det ikke slik i Vesten?

En viktig motivasjon for bruk av fleinsopp er at den fremkaller religiøse, eller spirituelle opplevelser. Dette er et menneskerettighetssspørsmål og anerkjent av FN. Karbondattering av psykedelisk kaktus viser at mennesker har brukt psykedelik minst 5700 år; altså før unnfangelsen av alle våre store, organiserte religioner. Moderne anti-psykedeliske lover begynte først å dukke opp for 100 år siden i USA. Religiøse grupperinger mente peyote hadde en «snikende ondskap» som førte til at brukerne «forlot kirken og endte opp som peyotetilbedere». I 1950-årene forsvarte vitenskapsfolk peyotebruken og kjempet fram lovunntak for utvalgte grupper, etter mange år med forfølgelse. Likevel har både lover og kulturell motstand mot psykeldeliske stoffer vedvart. Dette handler nok om en rekke missforståelser, men disse begynner å bli oppklart og som samfunn er vi nå klar for å gå videre.

» Hvorfor ble det forbudt i Norge?

Norge følger FNs konvensjon om psykotropiske substanser av 1971. Forbud mot psykedeliske stoffer kom fra en era som verdsatte tilpasning til samfunnsnormen over individets utfoldelse. Dette var en i en periode da homofile ble klassifisert som mentalt syke og/eller kriminelle avvikere, og salg av prevensjonsmidler til ugifte kvinner var forbudt for å hindre «misbruk». Ruspolitikken som har blitt ført de siste 50 årene er ikke basert på forskning eller vitenskap. Norge importert sin ruspolitikk fra USA. Når verden nå endrer seg – så vil det heller ikke ta lang tid før Norge legger om sin ruspolitikk.

» Dere har uttalt dere svært kritisk til dagens ruspolitikk i Norge. Dere mener den dreper. Forklar?

Nesten all tilgjengelig forskning fastslår at ruspolitikken ikke virker, og at den dreper mange. Jo farligere et rusmiddel er – desto viktigere er det med klok regulering. Forbud og kriminalisering forkluderer målrettede skadereduksjonstiltak vi vet virker. Under dagens ruspolitikk skvises de alvorligst syke menneskene i Norge mellom organiserte kriminelle og politiet. De tvinges til å kjøpe heroin fra Taliban via organiserte kriminelle. De kunne fått diamorfin på resept fra for eksempel England for rundt 25 kr dagen – istedet tvinges de til å kjøpe overpriset heroin fra Taliban til rundt 2000 kroner dagen.

Ifølge anerkjente The Economist som har støttet regulering siden 1993, får internasjonale kriminelle rundt halvparten av inntektene sine fra narkotika. De bruker de finansielle musklene til å ekspandere til trafficking, prostitusjon og annen kriminalitet. Terror og krig finansieres med de samme pengene. Voksne mennesker som velger å ruse seg på annet enn alkohol, risikerer å få ødelagt liv og karrierer. Besittelse og bruk straffes med lange, ofte brutale og svært kostbare fengselsstraffer. De er også viktig å huske på at ingen som bruker psykedeliske stoffer er avhengige – de er stort sett oppegående mennesker som velger å bruke rusmiddler, som har et skadepotensiale som ikke kan sammenlignes med alkohol og tobakk. Vi ville sannsynligvis fått mer igjen om vi hadde satt fyr på pengene enn å opprettholde dagens ruspolitikk.

» Hvilken ruspolitikk ser dere for dere og hvorfor engasjementet?

Ved å regulere og skattelegge rusmidler, kan vi sørge for tryggere rammer rundt voksne menneskers frivillige rusvalg. Vi trenger en alkohol-, en MDMA, en psykedelika politikk. Dette er rusmidler med ulik risikoprofil og vi trenger derfor ulike former for regulering for ulike rusmidler. Vi kan forme en ny ruspolitikk ikke basert på ønsketenkning, men på vitenskapelige vurderinger av kostnader og nytte, liv og død. I motsetning til hva mange norske politikere liker å tro, er så å si alle rusmidler mindre farlige enn alkohol. Jeg mener at det er en forskers plikt og privilegium å ta stilling framfor å være likegyldig i spørsmål som angår hele samfunnet. Hvis jeg som vitenskapsmann og samfunnsengasjert finner at et lovforbud og strenge straffer ikke har det fundamentet folk og politikere innbiller seg, ja da er det mitt ansvar som forsker å meddele at keiseren står der uten klær – i dette tilfellet er det den norske ruslovgivningen. Dersom nordmenn byttet ut noen fylleturer med for eksempel MDMA eller psykedelika, så vil det sannsynligvis være positivt for folkehelsen.

(Denne teksten er noe lengre versjon av den som kom ut i papirutgaven. Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ønsket å sette noen av sitatene sine i en større kontekst.)