Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Sjenerte studenter, skumle professorer image

Sjenerte studenter, skumle professorer

Manglende kontakt mellom student og ansatte går ut over både læringsutbytte og psykisk helse, mener høyskolektor. – I USA var det mer naturlig å få oppfølging, sier masterstudent.

Høgskolelektor Tone Strømøy ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener manglende kontakt mellom studenter og ansatte må ta sin del av ansvaret for at studenter sliter psykisk. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har én av fem studenter studenter alvorlige psykiske plager. Strømøy påpeker at man for tiden har et voldsomt karriere- og prestasjonspress på studenter.

– Selv om mange klarer seg bra, vil andre få det tøft uten oppfølging fra fagpersoner på studiet. De trenger trygghet og tillit til fagpersonene for å lære på en god måte, sier Strømøy.

Fjernt å besøke foreleser

Masterstudent i statsvitenskap Andreas Gahr Brunsvig ved NTNU forteller at det har blitt mer naturlig å besøke foreleserne i kontortidene deres jo lenger man har kommet i studiet. Tredjeklassen på bachelorstudiet og begynnelsen på masteren står i kontrast til førsteåret.

– Første studieår er det ganske fjernt å besøke foreleser i kontortiden deres. Alle professorene har omlag 150 studenter eller mer. Etter hvert blir det mer naturlig å stikke innom kontoret til foreleseren, fordi det er små klasser og foreleseren gjerne kjenner deg igjen, sier han.

Brunsvig forklarer at den mindre størrelsen på klassene på masterstudiet gjør at man kommer nærmere professoren, og at man ser det er et menneske og ikke bare en person med en Powerpoint-presentasjon. Han mener foreleserne kunne oppfordret studentene til å benytte seg av kontortidene som er satt opp.

Selv om størrelsen på klassene kan være en medvirkende faktor til kontakten med foreleseren, legger Brunsvig til at modenhet på studiet også spiller inn. Han tviler derfor på om det ville hatt noen effekt for førsteårstudentene på bachelornivå.

– En professor er mer skremmende på førsteåret enn på fjerdeåret. Mange er kanskje redde for å spørre om noe åpenbart, sier han.

Et politisk problem

Høgskolelektor Strømøy mener at det å ha muligheten til å møte opp på en professors kontor til fastsatte tider ikke gir det samme utbyttet som daglig kontakt med fagpersoner i undervisningssituasjoner.

– En god pedagog plukker opp studenter som sliter faglig eller psykisk, sier hun. Strømøy peker på politiske endringer som gjør at mange universitetsansatte får dårligere tid til å følge opp studentene.

I en kronikk i Dagbladet peker hun på tellekantsystemet, hvor man belønner artikler i tidsskrifter, som en del av problemet. Man får ikke uttelling for å være en god underviser, mener hun.

– Vi bruker mer tid på forskning og retting av oppgaver, og får da dårligere tid til å følge opp studenter, sier hun.

– I Norge får du nesten ingen tilbakemelding før eksamen. I USA får du kontinuerlige tilbakemeldinger på oppgaver og presentasjoner helt fra semesterstart

USA er bedre

Masterstudent i statsvitenskap Margareth Sandvik Alfredsen ved NTNU sier hun har inntrykk av at mange studenter kun henvender seg til forelesere når de er i en knipe.

– Ofte går man bare til forelesere i deres kontortid når man er desperat etter å få svar på noe til en oppgave, sier Alfredsen.

Både Brunsvig og Alfredsen har vært på utveksling til USA, henholdsvis Berkeley og New Jersey.

– I USA var det mer naturlig å søke faglig oppfølging av professorene utenfor forelesningene, sier Alfredsen.

Brunsvig forteller at oppmøte på kontortid telte på karakteren i enkelte fag han tok ved Berkeley. I et annet fag var han pålagt å møte minst to professorer han ikke hadde i det kurset, men som hadde ekspertise innenfor fagområdet og som kunne veilede ham på oppgaven han skulle skrive i faget.

Bedre oppfølging

En større forskjell mellom det norske og amerikanske utdanningssystemet er ifølge Brunsvig og Alfredsen oppfølgingen av hvor man ligger an i fagene underveis i semesteret.

– Der var det slik at man kunne gå inn på nettsiden til faget og se karakterene du hadde fått så langt. Da kunne du også se hva du måtte få på den siste prøven for å få en bestemt karakter, sier han.

[ image ]
Foto: Hans Fredrik Sunde
Mangler arena: Aksel Tjora mener undervisningsformen på universitetene kan skape avstand mellom student og ansatt.

Det står i kontrast til situasjonen i Norge, mener Alfredsen.

– I Norge får du nesten ingen tilbakemelding før eksamen. I USA får du kontinuerlige tilbakemeldinger på oppgaver og presentasjoner helt fra semesterstart, sier hun.

– Er dette bedre når man får denne typen oppfølging?

– Ja, jeg synes det hadde vært bra med litt mer tilbakemelding i Norge også. Når du skriver 20-40 sider på en oppgave, så vil du gjerne vite litt mer enn bare om det er godkjent eller ikke, sier hun.

Delegert bort kontakten

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU er en av dem som verdsetter kontakt med studentene sine. Han mener undervisningsformen på universitetene kan skape avstand mellom student og ansatt.

– I de store innføringskursene oppleves nok foreleseren litt fjern for studentene. Foreleser forteller, og forventer ikke så mye respons fra salen. Studenter tar det fort for gitt at de ikke har noen relasjon til de vitenskapelige ansatte, sier Tjora.

Tjora mener studenter kan få mye igjen for kontakt med foreleserne. I tillegg til hjelp med faglige spørsmål, kan det spille inn på trivselen til studentene.

– Veldig mange studenter har et ganske lavt selvbilde tidlig i bachelorløpet. Man går rundt og vet ikke hvem man skal snakke med og hva man skal gjøre. Opplever de å bli sett og at de kan snakke med en foreleser, om så bare for løsprat, kan det gjør det at de føler tilknytning til faget og undervisningen, sier han.

Dessverre ender det ofte opp med at det bare er de modigste som tar kontakt med foreleseren, mener Tjora.

– Jeg tipper at veldig mange lurer på noe, men aldri tar sjansen på å spørre oss. Vi oppleves kanskje som litt skumle, sier han. F orelesning som undervisningsform og bruk av It’s learning bidrar til at studenter venner seg til ikke å kjenne sine egne lærere, mener Tjora.

– Jeg kjenner igjen ansikter ganske godt, og kan hilse på folk på gata på Dragvoll. Det er ofte til stor overraskelse for studentene, som tror at de bare er diffuse figurer der ute i salen, sier Tjora.

Tjora forklarer at kontakten med studentene har blitt delegert bort.

– Ofte er det læringsassistenter som har ansvaret for øvinger og kollokviegrupper. Da blir de kursansvarlige enda fjernere. Det gjør bare vondt verre, sier han.

Kaffe med professoren

Han mener at det for de ansatte ikke skal så mye til for å gjøre en forskjell for studentene.

– Man kan ikke bli kjent med alle i et bachelorkull, men man kan veksle noen få ord med dem i en pause eller på gata på Dragvoll. Det skal veldig lite til, og det kan bety mye for studentens engasjement i faget. Dessverre er det ingen arenaer eller situasjoner som direkte legger opp til en slik kontakt, sier han.

Tjora mener at man kan kunne lagt til rette for mer kontakt ved å bruke de områdene som allerede finnes på universitetetet aktivt.

– Man kunne ha lagd et «ta en kaffe med professoren»-opplegg på kaféene. Det er ganske ufarlig. Så kunne vi gjort oss tilgjengelig for studenter for å snakket om konkrete saker eller rett og slett bare ta en kopp kaffe, sier Tjora