Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Dahler ned i skjul? image

Dahler ned i skjul?

Første gang det var snakk om nedleggelse av Dahls bryggeri var i 2003. Siden da har bryggeriet mistet flere av sine produksjonslinjer. Nå står kampen om bryggeriets framtid.

120 ansatte har fått sine oppsigelser», meldte Adresseavisen i juni i år. For Dahls bryggeri betyr det at over halvparten av de ansatte skal miste jobben i løpet av 2015. Hovedtillitsvalgt Jan Lillebo meldte åpenlyst sin frustrasjon i NRK Trøndelag, og de ansattes fortvilelse ble vist på fjernsyn. Trondheims en gang store ølmastodont knelte for kapitalismen og makta i Oslo og København. Tidligere hadde noe av brusproduksjonen blitt flyttet. Nå skal all brusproduksjon og to tredjedeler av ølproduksjonen fjernes.

Under dansk kontroll

Spol fram til en tirsdag i september. Høstsola ligger lavt over bryggeriet på Lademoen. Fra utsiden er det to hovedinntrykk som fester seg. Aktiebryggeriets gamle bygning som skuer mot Trondheimsfjorden. På østsiden, en beskjeden vaktbu, et røykeskur og en åpen asfaltsplass. Den ene fasaden forteller om bryggeriets stolte historie, den andre om en sliten industritomt. Noen meter innenfor vaktbua dukker Øyvind Hatletveit, bryggerisjef, litt for tilfeldig opp.

– Det har vært mye negativt fokus på Dahls bryggeri den siste tida. Det hadde vært fint om dere også kunne løfte fram alt det gode som skjer. Mange tror det ikke er noen produksjon lenger på bryggeriet, men det er helt feil, sier Hatletveit.

Han understreker at vi like godt kunne blitt nektet inngang, men at det egentlig ikke er så farlig, da de fleste allerede tror Dahls bryggeri er nedlagt. Han har selv sin siste dag på jobben før han skal begynne i Tine. Dahls historie begynte i året 1856, da grunnlegger Erich Christian Dahl etablerte bryggeriet som skulle vokse seg til Trondheims største. Etter fusjonen mellom Aktiebryggeriet i Trondheim og Dahls i 1996, ble Dahls Trondheims eneste bryggeri.

En rekke oppkjøp og fusjoner senere har bryggeriet blitt en del av Ringnes-systemet, og senere den danske Carlsbergsgruppen. Ut over 2000-tallet preges bryggerinæringen av overkapasitet og nye produksjonsmidler. Flere bryggerier på landsbasis legges ned, og den tidligere så lokale tilhørligheten til ølmerkene forsvinner mer og mer. For mange er det bare et spørsmål om tid før også Dahls produseres på Ringnes gigantbryggeri på Gjelleråsen, en 30 minutters kjøretur unna Oslo.

[ image ]
Foto: Nadia Caroline Andersen
"Dahls bryggeri er en av de siste i rekken av store regionale bryggerier som mister produksjon eller legges ned. Mye av produksjonen har blitt automatisert, og en av følgene har blitt at mindre bryggerier ikke er like lønnsomme lenger."

Knuste drømmer

I kantina på Dahls sitter en gjeng på omtrent femti stykker. Lunsjsamtalen preges av galgenhumor og sporadisk missmot. Det er en trykkende stemning på enkelte av bordene. Selv om praten går godt, stopper den brått opp med jevne mellomrom. Det er ikke like mye å snakke om når noen nevner framtiden eller sier at Dahls er en bra arbeidsplass, fordi for mange er arbeidsdagene på Dahls snart omme. For tre måneder siden fikk over halvparten beskjeden: «Du er en av de overtallige». I løpet av 2015 skal disse forlate en arbeidsplass de har brukt flere år av livet på.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å bli erklært overtallig to ganger. Dette skulle jo være trygge bedrifter, sier en ansatt som begynte på Dahls da hennes forrige arbeidsplass ble nedlagt.

De andre rundt pausebordet sier lite. For hva kan man egentlig si til noen som skal forlate arbeidsplassen? Noen bord bortenfor sitter industrimekanikeren Arve Schevik.

– Ser du det, sier Schevik og peker på notatblokka min.

Han legger fingrene på «1972», året han begynte på bryggeriet, og følger opp:

– Du ser at jeg trives. Det er synd med nedskaleringen. Det ødelegger roen som har vært. Folk må finne seg nye jobber og de er urolige for framtiden, forteller han og forklarer hvordan bryggeriet for mange har vært en institusjon.

Mange har hatt familien jobbende her, og flerekan stolt skilte med over tyve år i konsernet. Selv skal Schevik fortsette til han når pensjonsalder eller blir overflødig, og understreker at han trives så godt at han ønsker å fortsette selv om bedriften skulle gå igjennom flere tøffe nedskjæringer.Et arbeidsmiljø i forfall. Endringene innen emballasjehåndtering og produksjonsteknologiske framskritt har gjort mange arbeidere overflødige. Hovedtillitsvalgt for de ansatte ved Dahls bryggeri forteller om arbeidernes situasjon.

– Vi har et høyt aldersgjennomsnitt. Det er ikke heldig, men det skyldes denne prosessen vi er i, og det er ikke lett å få jobb etter 50 år, sier Jan Lillebo.

Han har vært ansatt i 28 år, 20 av dem som hovedtillitsvalgt på fulltid. Lillebo trekker fram at mange har ikke noen allsidig utdanning å falle tilbake på. Noen er også bare år eller måneder unna pensjonsalderen. For dem vil det være enda vanskeligere å få ny arbeidsplass.

Stipendiat innen organisasjonspsykolgi Sylvi Thun ved Psykologisk institutt på NTNU bekrefter beskrivelsen på e-post. Under nedbemanningssituasjoner som dette settes organisasjonen under sterkt press.

– I denne saken er det veldig mange som har arbeidet ved samme bedrift og vil sannsynlig føle en stor tilhørighet til denne bedriften. De kan bli ekstra sårbare og oppleve at det blir mindre verdsatt, sier Thun.

Tillitsmannen

Jan Lillebo er en mann som har nytt mye godt øl gjennom livet. I sin tid var han en av grunnleggerne for foreningen «Dahls ølets venner» som han var aktiv i inntil nylig. I en knall oransje refleksvest, og med et diskre hårnett, viser han oss rundt og forteller om produksjonen og arbeiderne. Mye har forandret seg på tomta siden Aktiebryggeriets oppstart her for 115 år siden. Den gamle bygningen har blitt modernisert og pusset opp utallige ganger. Påbygg og haller har blitt bygget ved behov, noe som har gjort bryggeriet til en industriell labyrint.

I en av disse hallene står Lillebo på en hengebro, under taket. Han peker ned på et tyvetalls arbeidere. De jobber med grovsorteringen av flasker som tidligere har vært i bruk. Ulike typer flasker sorteres før de går til den automatiserte prosessen for vasking og tapping, slik at de kan brukes på nytt.

– Alle disse jobbene forsvinner. Nå er det mange vikarer her, men mange arbeidsplasser går tapt.

Han forteller at det i lang tid har vært tilnærmet ansettelsesstopp. Nå erstattes faste stillinger med vikariater, som i sin tur skal forsvinne. Vikarene er i hovedsak unge, noen har kommet fra Sverige, andre ønsket seg vekk fra akademia eller servicebransjen. Spredt på tomta finnes det en rekke lagerarbeidere. Deres arbeidsplass er foreløpig sikre, men Lillebo sier at Ringnes har signalisert at de ønsker å sentralisere lagerdriften enda mer. Det kan gjøre at noen av arbeidsplassene forsvinner.at ølets smak påvirkes av lokale forhold gjentas. Da produksjonen av Tou ble flyttet ble prøver fra ølet analysert. Prøvene viste den gang at den kjemiske sammensetningen i ølet hadde endret seg. Gjengen med eldre herrer har til en viss grad talt. Dahls øl produsert i Trondheim er best, men å delta i samfunnsdebatten får noen andre gjøre.

[ image ]
Foto: Nadia Caroline Andersen
"Arve Schevik har arbeidet ved bryggeriet i 42 år og trives enda, selv om han skulle vært foruten nedbemanningsprosessene."

Nye muligheter

– Det har vært enormt store forandringer siden bryggeriene startet på 1800-tallet. Da var det bryggerier over hele Norge, det var en 10-20 bryggerier bare i Oslo. Siden da har det vært oppkjøp og nedleggelser, men det er «the way of the game». Sånn er det i en markedsøkonomi. Men det er fortsatt lokalt øl, og ølproduksjonen ved Dahls kommer til å overleve, sier Petter Nome, direktør for Bryggeri- og Drikkevareforeningen på telefon fra Oslo.

Han bekymrer seg ikke over utviklingen i ølnæringen.

– Det er jo større og større mangfold, og plass til flere. Nå har småskala-bryggerier kommet inn og gitt folk en ny oppfatning av hva som er øl, og det er veldig bra. Det er ikke bra at en aktør (Carlsberggruppen, journ.anm.) blir for stor og tar for mye plass, men sånn som det er i dag ser jeg ingen faresignaler, sier Nome.

Ringnes har tidligere lettet på sløret om et mulig ølsenter på Dahlstomta. Under en konferanse i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen i september ble ølsenteret beskrevet mer inngående. På et bilde i Byavisa stilte Sigrid Strætkvern, leder for Ringnes ølsenter på Grünerløkka, opp sammen med daglig leder Roar Hildonen ved restauranten To rom og kjøkken og en av oppstarterne av Austmann bryggeri,Thomas Sjue.

– Vi satser på flere besøkende enn Nidarosdomen,uttalte Strætkvern under konferansen.

[ image ]
Foto: Nadia Caroline Andersen
"Fagforeningsleder Jan Lillebo har vært en forkjemper for arbeidernes rettigheter på Dahls bryggeri i 20 år."

Håp

Uttalelsen stemmer overrens med uttalte planer om ølsenteret. Hvis planene realiseres kan Trondheimsregionen få et av fem lignende ølsentre som planlegges innen Carlsberggruppen. Andre nevnte byer er Barcelona, London og Zurich. Hildonen har underskrevet en intensjonsavtale, og er i følgepressekontakt Bruusgaard i Ringnes «en konstruktiv bidragsyter i planleggingsfasen». Bruusgaard ønsker ikke å kommentere hvorvidt ølsenteret i Trondheim inngår i en større strategi fra Carlsberg sin side, men mediestrategien til Ringnes i Norge vitner om at Carlsberg ønsker å satse på Trondheim.

Hvis planene om et ølsenter realiseres kan det redde de gjenværende arbeidsplassene. For de 120 ansatte som allerede må gå er dette til liten trøst. Leder Arne Byrkeflot i Trondheim LO mener de rødgrønne ikke hadde den politiske viljen til å redde disse arbeidsplassene, og at den nåværende blåblå regjeringa støtter opp om «Carlsbergs miljøfiendtlige strategi». I følge ham vil overgangen til engangsemballasje gjøre det enda mer lønnsomt med mer sentralisering.

– Det er rett og slett mye bedre for miljøet å distribuere øl og brus lokalt, enn å sende de over Dovre, skriver Byrkeflot på e-post, som understreker at Ringnes har vært ryddige i nedbemanningsprosessen.

Tross planene om et ølsenter, ligger likevel frykten for nedleggelse i horistonten for Dahls-arbeiderne. Hvis ølsenteret ikke blir realisert, blir kanskje produksjonsvolumet for lavt til at det er forsvarlig å fortsette.

Som hovedtillitsvalgt Lillebo sier:

– Så lenge vi ikke har et klart ja, kan vi ikke annet enn å håpe.