Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article Skeptiske til storsammenslåing image

Skeptiske til storsammenslåing

Tirsdag arrangerte NTNU-styret et allmøte rundt strukturdebatten i høyere utdanning. Kun et fåtall av de oppmøtte studentene stemte for en større sammenslåing.

De siste månedene har debatten rast rundt en eventuell sammenslåing av NTNU og andre institusjoner. NTNU er den siste blant høgskoler og universiteter i Norge til å ta ståsted, og vedtar 28. januar hvilken struktur som skal brukes i framtiden.

En uke før det blir vedtatt en endelig beslutning fikk studentene lov til å tale sin sak, og mer enn 60 benyttet sjansen. Flere ville vite hvordan de aktuelle høgskolenes utdanningstilbud og studiekvalitet vil påvirke dem ved en eventuell omstrukturering.

Frykter for merkevaren NTNU

Studentrepresentantene Elise Landsem og Christian Tangene i NTNU-styret har ikke bestemt seg for hvilket alternativ de vil stemme for. Ingen av dem er utelukkende positive til sammenslåing, men mener mye tyder på at det kan bli nødvendig.

– Kunnskapsdepartementet vil nok satse på de som blir med på sammenslåingen. NTNU kan risikere å bli femte eller sjette største institusjon i Norge og bli nødt til å rette forskningen mer mot næringslivet hvis vi blir stående alene, sier hun.

Hun understreker også at det er forskjell mellom de treårige programmene ved HiST og de mer teoretiske sivilingeniørutdanningene ved NTNU. Flere linjeforeningsledere deler sin skepsis, og frykter at en ingeniørutdanning ved NTNU vil få mindre status hvis høgskolene skal tilby det samme.

– Jeg frykter at dette kan gå ut over studier som informatikk, som er treårige løp, sier leder Linn Vikre for linjeforeningen Online.

Møtelederne svarer henne at det er mulig NTNU mister noen studenter til de treårige studiene på HiST, men at det også kan få andre positive konsekvenser, som mer fleksibilitet.

Studentene stemte mot storsammenslåing

NTNU skal neste uke velge mellom tre alternativer. Det første er å beholde strukturen slik den er i dag. Alternativ to er sammenslåing med HiST. Det tredje er en sammenslåing med HiST og en felles organisering med høgskolene i Ålesund, Narvik, og Gjøvik. Alle disse institusjonene har allerede meldt en positiv holdning til samstrukturering med NTNU.

– Det handler ikke bare om sammenslåing, men samarbeid der man har ting til felles. Dette kan være positivt for mange studenter, sier Landsem.

Tangene og Landsem ledet en prøvevotering på møtet. Kun fire av de omtrent 60 oppmøtte stemte for den store fusjonen, mens resten av stemmene var jevnt fordelt mellom å forbli alene, og en fusjon med HiST.

Selv om 60 oppmøtte ikke er et representativt antall i en slik prøvevotering, tyder resultatene så langt at det enten er snakk om en videreføring av dagens ordning med institusjoner, eller en regional sammenslåing.

Null konsekvensutredning

Ingen vet hvor mye en slik sammenslåingsprosess vil koste. Kunnskapsdepartementet har budsjettert med 200 millioner kroner nasjonalt.

– Det er en reell risiko at vi ikke vet hvor mye det vil koste. Vi tar ikke en avgjørelse basert på harde fakta, noe som gjør det vanskelig for oss, sier Tangene.

De usikre tallene skaper ytterligere debatt blant studentene på møtet. Enkelte går så langt som å kalle det uforsvarlig og useriøst. Landsem påpeker at NTNU har presset hardest i landet på å få mer tid før de bestemmer seg.

Vil verne om kjerneaktiviteten

Studentrepresentantene understreker at det er viktig for NTNU å skjerme kjerneaktivitetene, som er forskning og utdanning. Samtidig er det ikke meningen at alt skal fortsette som før.

– Det kan være at enkelte fagdisipliner og grunnfag blir mer marginaliserte, sier Tangene.

Han studerer på NTNU Dragvoll, og poengterer at han aldri vil gå inn for et alternativ som truer disse fagene, selv om ett av fokusene er å beholde den tekniske profilen til NTNU. Ett av kravene fra NTNU er at lektorprogrammene skal bestå.

– Humanistiske fag er viktige for framtida. Det er lett å finne argumenter for å beholde disse fagmiljøene, sier han.