Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Villvekster på visning image

Villvekster på visning

Tross vrien tittel er Ekfraser til Martin Tebus’ Collection en tilgjengelig utstilling. Den tar oss innom både universets begynnelse og lukten av tøymykner.

Ek-hva?

«Ekfrase» betegner et kjent fenomen: Verk som er inspirert av eller beskriver visuelle kunstverk, som filmen Pike med perleøredobb eller diktet Brudeferd i Hardanger. Utstillingen Ekfraser organiseres i forbindelse med festivalen Ugress. Fjorten kunstnere har blitt invitert til å tolke Collection. Dette er den svenske maleren Martin Tebus’ utplukkede favoritter fra Trondheim kunstmuseums samlinger. Ekfraser er altså en utstilling inni en utstilling.

Hefter, hodetelefoner og henrykkelse

Ved utstillingens start fikk jeg utdelt et hefte med de tekstlige ekfrasene. De musikalske skulle jeg høre på en MP3-spiller. Utstillingen følger en bestemt rute, som starter i rommet «Disasters of War». Der får man først høre litt mollstemt musikk til selve rommet og deretter lese et dikt til et av maleriene. Jeg forlot rommet fascinert, men ikke bergtatt.

I neste rom er tre ekfraser viet Tone T. Schjetnes Sommervind, en statuett av to kvinner som spenner et laken mellom seg. To flotte tekster, og deretter en overjordisk komposisjon av Future Daughter. All tvil forsvant. Etter dette var ikke statuetten lenger en livløs figur i bronse. Den var blitt et ikon som rommet barndommens somre, med regn, pikelatter og nyvasket tøy.

Så kom høydepunktene tett i tett: Et portrett fikk en helt annen betydning etter at jeg fikk lese en oppdiktet dialog mellom maleren og modellen. Jeg humret av et kort dikt til et aktmaleri. Selv et nonfigurativt bilde ble levende da forfatter Victoria Durnak brukte det som inpirasjon for en scene i en innrøyket cocktailbar.

Skjønnhetsfeil

Visse ting fungerte mindre godt. En tekst av Rune F. Hjemås til et nasjonalromantisk maleri nevner noe om en dinosaur utenfor bildets ramme. Kanskje er det en kommentar til naturens uforgjengelighet, men det drar tankene over på forfatteren mer enn det tjener opplevelsen. Derimot tilfører Hjemås’ andre tekster utstillingen nødvendig dybde og alvor.

Ekfraser gir verkene godt selskap. Lignende forsøk ønskes velkommen.