Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Vi vil danse! image

Vi vil danse!

En forsinket start til tross, S. Møller Storband spilte virkelig opp til dans i Storsalen lørdag.

UKA inviterte lørdag til dans i Storsalen. Med lovnad om musikk fra «The Roaring Twenties» hadde flere håpefulle G-helggjengere trappet opp utenfor Storsalen for å ta seg en svingom til stødig akkompagnement fra S. Møller Storband.

Og de skulle forbli håpefulle en god stund. Arrangementsstart var satt til midnatt, men det gikk nærmere en time før dørene til Storsalen ble åpnet for sultne danseløver. Det tar tid å rigge ned etter revyforestilling og deretter lose et helt storband inn på scenen, men en time kan sies å være i overkant lenge å vente. Faktisk så lenge at flere ikke klarte å holde seg, og begynte dansingen allerede i Rundhallen, gjerne med medbragte dansesko for anledningen. Det skal i alle fall ikke stå på utstyret når man for en gangs skyld har sjansen til å svinge seg til ekte storbandmusikk.

La folket danse

Tilbake på 1920-tallet var dans noe for de rebelske, og noe som ble sett på som vulgært. Etter å ha blitt eksponert til både Nicki Minaj og Miley Cyrus, kan ikke dansingen som foregikk i storsalen lørdag akkurat beskrives som vulgær lenger, selv om flere av de festglade danserne tydelig hadde gjort seg flid med sine dansetrinn på sine yngre dager.

For det var «de gamle» som utgjorde brorparten av de som våget seg ut på dansegulvet. Ikke spesielt vanskelig å forstå, da det i helgen var UKAs G-helg på Samfundet, og det allerede myldret av gamle travere på det runde røde.

Storband med stor S

Noen kom for dansingen, mens andre, deriblant undertegnede, var spesielt spent på musikken. Det skal sies på forhånd at låtene som ble framført ikke utelukkende ble utgitt på tjuetallet, men de faller under samme sjanger, slik som første låt ut for kvelden: Glenn Millers «In The Mood», utgitt i 1939. Videre fikk blant annet nyte gamle godlåter som Frank Sinatras «Fly Me to the Moon» og Duke Ellingtons «The the A-train» og «It don't mean a thing». Der fikk alle de ulike instrumentalgruppene i bandet komme til sin fulle rett, med soloer som fikk undertegnede til å angre på at han ikke begynte å spille et instrument som lot ham spille storband. Disse musikerne kan virkelig sakene sine. Det samme må sies om bandets kvinnelige vokalist, som leverte stødig vokal på flere av bandets låter.

Dårlig planlegging?

Publikum så ut til å kose seg stort med å få svinge seg med storband, så dette er tydelig et arrangement som går godt sammen G-helg. Når det er sagt, må det være lov å kommentere den forsinkede starten. Det er et stort logistikkarbeid forbundet med arrangementer i Storsalen som følger direkte etter en revyforestilling, men det må være lov å forvente at UKA er klar over hvor lang tid det tar å rigge ned etter en slik forestilling. Det framstår som uprofesjonelt å melde i sitt program at et arrangement starter til en gitt tid, men likevel ikke åpne dørene før en time senere, spesielt når det da nærmer seg stengetid på Huset. Skjerpings, UKA.