Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Ph.d.-stipend til utlandet er en no-brainer image

Ph.d.-stipend til utlandet er en no-brainer

Dårlige støtteordninger hindrer norske doktorgradsstipendiater fra å ta hele graden sin i utlandet, mener president Jakob Aure i Ansa.

Norske studenter under utdanning i utlandet kommer stort sett hjem til Norge etterpå. Å utforme bedre støtteordninger slik at flere tar ph.d. i utlandet vil derfor kunne lønne seg for Norge på sikt. I dag får norske bachelor- og masterstudenter i utlandet utbetalt opptil henholdsvis 31 472 og 44 061 kroner i skolepengestipend fra Lånekassen. Dette er i seg selv en beskjeden støtte, spesielt med tanke på stadig høyere skolepengesatser og en svekket kronekurs. Norske doktorgradsstudenter i utlandet derimot får ingenting i skolepengestipend. Samtidig ser Ansa at svært mange ph.d.er ikke får noe som helst i lønn i utlandet - og må betale skyhøye skolepenger i tillegg - noe som fungerer som et disinsentiv mot å reise ut. Det er kanskje ikke så rart at det kun er 188 nordmenn som velger å ta doktorgraden ute ifølge Lånekassen? Enda verre er det at dette faktisk er et fall på over 30 prosent fra 2004 når 307 personer gjorde det samme.

I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å bevilge omtrent 32,5 milliarder kroner til Forskning og Utvikling (FoU). Kunnskapsdepartementets forslag er blant annet 238 nye rekrutteringsstillinger til forskning i 2016. De følger dermed opp målet om 500 nye rekrutteringsstillinger - altså doktorgradsstipendiater - innen 2018 som regjeringen satte i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Vi i ANSA fikk gjennomslag for en styrket støtteordning for språk fra Lånekassen. Ordningen med språklig tilretteleggingssemester ønsker Kunnskapsdepartementet å gjøre permanent og vil utvides med et semester til å gjelde et helt år i alle ikke-engelskspråklige land. Språkstipendet vil økes med 2 000 kroner utover prisjustering til 20 064. Dette er en moderat satsing på studenter både i Norge og i utlandet.

Det satses altså både på forskerutdanning i Norge og litt på studenter både ute og hjemme. Likevel mangler det med tiltak for å bedre forholdene for norske studenter som ønsker å ta hele forskerutdanningen i utlandet. Neste års statsbudsjett fortsetter satsingen på ph.d.-stipendiater. Faktisk har det vært en dobling i antall doktorgradsstipendiater i Norge de siste ti årene, fra 4 610 stipendiater i 2004 til 9 325 i 2014. Disse får i gjennomsnitt 450 000 kroner i lønn som ansatt. Forskningssatsingen har også vært internasjonalt rettet all den tid mer enn én av tre avlagte doktorgrader i Norge i 2014 ble gjort av forskerspirer fra utlandet. I en stadig mer globalisert verden er dette veldig riktig. Ikke overaskende forblir derimot kun halvparten av de som ikke har norsk statsborgerskap i Norge etterpå.

Selv om Norge har 21 Sentre for fremragende forskning, og et internasjonalt anerkjent miljø ved NTNU rundt May-Britt og Edvard Moser, er det grunn til å anta at innenfor de aller fleste fagområder så ligger forskningsfronten utenfor Norges grenser. En langsiktig måte å bygge opp fagmiljø i verdensklasse på i Norge kan være å sende nordmenn til utenlandske universiteter med spissede fagmiljø for å ta sin forskerutdanning. Med vanskeligere tider i møte kan også norsk næringsliv og offentlig sektor ha behov for denne kompetansen. Forskerspirene vil kunne dra nytte av verdifulle forskningsnettverk på et fagområde Norge kanskje ikke en gang har et eneste fagmiljø på.

Ansas konstruktive forslag til Kunnskapsdepartementet er at de som tar doktorgrad skal få like mye i stipend som masterstudentene får i dag - altså nesten 45 000 kroner i året. Dette har totalt en kostnadsramme på kun 3,3 millioner kroner ifølge våre estimater. Noe som er som småpenger å regne på statsbudsjettet. ph.d.-stipend er trolig også det mest spissede og kostnadseffektive forskningspolitiske tiltaket regjeringen og støttepartiene kan gjøre. Det blir for dumt å la være!