Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Hardere, bedre, raskere, sterkere image

Hardere, bedre, raskere, sterkere

Mye vil ha mer og vi vil bli stadig bedre, i jakten på perfeksjon faller mange av. For noen blir coaching løsningen.

Bli best med mental trening, Smarte valg: hjemme, på jobb og i livet, Kunsten å fly: ta styringen i ditt eget liv, Mestringskoden_. En kjapp tur innom selvutviklings-hylla i bokhandelen avslører nordmenns stadig økende behov for å bli bedre – hjemme, på jobb og i livet.

Coaching var lenge forbeholdt idretten, men etter en tur innom næringslivet er det i dag blitt allemannseie gjennom bøker, TV-programmer og artikler som forteller deg hvordan DU kan nå DINE mål. Og stadig flere lar en coach hjelpe dem. Ifølge en artikkel i VG mai 2014 fantes det da 11 300 firmaer som drev med coaching og undervisning, mot 7 700 psykologer.

— Jeg synes det var helt fantastisk. Du sitter der med en person du ikke kjenner, og du vet at denne personen sitter her fordi denne personen skal høre om deg. Du bare velter ut om deg selv. Det er en litt rar følelse, men du føler deg litt lettere etterpå.

Håkon Noren blir engasjert når han skal fortelle om hvordan det er å bli coachet. Stemmen går litt opp, han forteller litt raskere.

— Etter de coachingtimene ble jeg alltid sittende og tenke «Oi, jeg visste ikke at jeg var sånn». Du lærer veldig mye om deg selv, sier han.

HJELPER OG STØTTER

For noen er selvutvikling en heltidsgeskjeftigelse, om enn i en noe annerledes form enn selvhjelpsbøkenes 1-2-3-oppskrifter.

— Jeg bruker sjelden ordet coaching, jeg bruker et mer norsk ord som veiledningssamtale eller motivasjonssamtale i stedet, sier Marit Rønning Lund.

Hun er rådgiver hos SiT Råd. De holder mestringskurs for studenter og tilbyr individuell veiledning og coaching.

— Som veileder blir min oppgave å hjelpe og støtte, og stille de riktige spørsmålene slik at studenten reflekterer seg fram til, og finner, egne løsninger for hvordan han eller hun ønsker å jobbe for å nå sine mål. Dette kan både være på et personlig plan, for eksempel å få økt selvfølelse, bli bedre kjent med seg selv eller lignende, og på et mer spesifikt plan, som å trene mer eller jobbe mer med studier, sier Lund.

Hos SiT tar de imot alle studenter, men Lund sier at de som kommer på kurs og coaching er som regel de som er klare for endring.

— Vi har en del førsteårsstudenter, men vi har også veldig mange som er på masternivå. De sier veldig ofte at «dette skulle jeg vært på for mange år siden», sier hun.

TÅLMODIGHET OG MOTIVASJON

Med et nytt år kommer nyttårsforsettene. Julas fråtsing i både mat, alkohol og tid skal byttes ut med trening, grønnkål og meditasjon. Nå er livet som sofagris over, vi skal bli supermennesker – en tanke vi deler med mange andre. Vi styrter til treningssentrene, laster ned apper som teller kalorier, stumper røyken - unntatt på fest da, så klart – og setter vekkerklokka på 07.00. Men når februar går over i mars har potetgullposen på mystisk vis sneket seg tilbake i skapet, og #sk16 er en fjern drøm for de fleste. Same procedure as every year, James.

I en studie gjennomført av psykolog Richard Wiseman i 2007 klarte bare 22 prosent å gjennomføre nyttårsforsettene. Ifølge rådgiver Lund krever endring to ting: Tålmodighet og motivasjon.

— Man må være motivert for å få til denne endringen. Dette er ting du skal bruke tid på, du skal ikke gjøre en stor endring her og nå, sier hun.

Og tid er ifølge rådgiveren en viktig faktor. Hennes råd er å sette av dobbelt så mye tid som du tror du kommer til å bruke.

— Når man skal endre noe er det veldig lett å falle tilbake i gamle vaner. Det går mye på at du tror du bruker kortere tid på å nå et mål enn det du i utgangspunktet gjør, sier hun.

KOMMERSIELL INTERESSE

Psykolog Ole Jacob Madsen har skrevet boka Det er innover vi må gå. I den ser han med et kritisk blikk på samfunnspsykologien og populærpsykologien, og hvordan folk snakker til seg selv via selvhjelpssjangere. Han sier nyttårsforsetter er en menneskelig ting.

— Det er et symbol på at det er et overgangsrite fra det gamle til det nye. Mange liker å leke med tanken om at nå stokkes kortstokken på nytt, og at man får en ny start. Vi liker at vi 1. januar kan våkne opp til en ny utgave av oss selv, selv om man gjerne våkner opp fyllesyk. Likevel er det mange som ikke har troen på sine egne nyttårsforsetter, og bevisst eller ubevisst har bestemt seg for at de ikke kommer til å vare, sier han.

Madsen sier statistikken tyder på at vi ikke vil klare å holde nyttårsforsettene våre. Etter et par dager, og kanskje til og med bare timer, faller man som regel tilbake i samme spor.

— Vi mangler motivasjonen for å holde ut. Det kan være fordi endringene er for mange på én gang, noe som gjør at terskelen blir for høy og krevende. Nyttårsforsettene er for lite forpliktende, og du blir misfornøyd med deg selv når du ikke får det til, sier han. Han mener kommersielle krefter er en del av det som driver oss fram mot tanken på et vellykket liv.

— Det blir premissleverandører, og en glatt kommersiell pakke som selges til oss. Det ligger en kommersiell interesse å opprettholde nyttårsforsettene som de er nå. Treningssenterene får kanskje 10 000 flere nye medlemmer enn ellers, sier han.

LEGGER LISTA HØYT

Det er en populær myte at dannelsen av en ny vane tar 21 dager. Men en studie fra 2009 viste at vaner setter seg på alt fra 18 til 254 dager – litt lengre enn de lovede 21. Psykolog Peder Kjøs tror det handler om flere ting for de som de som ikke holder ut så lenge.

— Kanskje er man ikke egentlig så motivert. Hvis man ikke har et stort, grunnleggende ønske klart for seg, da faller man av i første motbakke. Og så er det jo sånn at selv om man er motivert krever det en del viljestyrke å gjennomføre, sier han.

Psykologen tror også urealistiske ambisjoner spenner bein på en del nyttårsforsetter, selv om vi sjelden strekker oss veldig langt utenfor det vi kan tillate oss.

— Vi har en tendens til å ønske oss det som er oppnåelig, eller det som er i ytterkant av det som er oppnåelig. Det er en drivkraft, det er det som driver oss framover. Men det kommer et tidspunkt hvor vi ser hvor begrensningene ligger. Det er sårt, vanskelig og vondt å innse, men det følger med det å ha ambisjoner og det å være levende, sier Kjøs.

Kjøs sier selvutviklingens stadig økende plass i samfunnet handler om at vi har muligheten til det.

— Å realisere sitt potensial er noe som alle mennesker til alle tider har hatt lyst til. I dag har vi mulighet til å gjøre veldig mye, og da legger vi lista ganske høyt. Men det er en ganske ny ting, historisk sett har det vært forbeholdt veldig få mennesker å tenke at «det er viktig for meg å gjøre det jeg har lyst til», sier han.