Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Dette kyborgtrollet vil være vennen din image

Dette kyborgtrollet vil være vennen din

Flere institutt ved NTNU samarbeider nå om å utvikle en interaktiv kyborg med levende nerveceller.

For litt over halvannet år siden startet et tverrfaglig prosjekt som skulle vise seg å skape stor interesse. I tråd med universitetets satsing på langsiktig, grunnleggende forskning, startet et prosjekt i samarbeid mellom NTNU Biotekologi, IKT og Nano@NTNU. Målet var å skape en interaktiv og kommunikativ kyborg (kybernetisk organisme) som skal vandre rundt på campus.

Ikke en hvilken som helst robot

– Det som gjør denne kyborgen spesiell, er at den i tillegg til å være en maskin med levende nervevev, vil oppsøke menneskelig kontakt. Vi skal gjøre alt vi kan for at dette blir en skapning som studentene ønsker å omgås, sier studentassistent, og medlem av prosjektets hovedteam, August Martinius Knudsen.

Prosjektet har flere fagdisipliner og institutter involvert i utviklingen av kyborgen. Blant annet teknisk kybernetikk, nevromedisin, bioteknologi og datateknikk og informasjonsvitenskap. Flere mastergradsstudenter, Eksperter i team-grupper, PhD-stipendiater og forskere bidrar med utviklingen.

– Per dags dato har vi en rekke fordypningsprosjekter som studentene jobber med. Det jobbes med utvikling av kunstige muskler, en «follower»-funksjon som vil gjøre at kyborgen kan kjenne igjen og følge etter kjente fjes, og en sosial plattform på internett, fortsetter Knudsen.

Ikke bare skal kyborgen kunne kjenne deg igjen når dere passerer hverandre i gangene, den vil også kunne sende deg venneforespørsel på Facebook og følge deg på Twitter.

Et vandrende prosjekt

Det er usikkert når kyborgen og prosjektet vil være ferdig. Ifølge prosjektkoordinator Stefano Nichele er prosjektet under kontinuerlig utvikling, samtidig som at de har delmål de forsøker å nå hele veien. Et slikt eksempel er kyborgens hode.

– Dette semesteret har vi masteroppgaver som går ut på å integrere ansiktet med resten av kyborgen, samt studie av koplingen mellom robotplattformen og biologiske nerveceller, sier Knudsen.

I første omgang vil hodet bestå av en skjerm som er koplet til resten av kroppen. Nervecellene derimot, krever en konstant temperatur på 37 grader, og skal derfor oppbevares separat i et kammer. Ved bruk av trådløst internett vil nervecellene interagere med resten av kyborgen.

– Det som gjør dette prosjektet ekstra spennende, er at studenter kan være med på prosjektet og lage moduler som vil settes på kyborgen som går rundt på campus. Dermed blir det ikke bare et prosjekt som plasseres på hylla, sier Knudsen.

Flere etiske utfordringer

Som en del av det tverrfagelige aspektet ved samarbeidet, er etiker Knut Jørgen Vie ved NTNU blitt kontaktet. Han har blant annet forelest i Bedrifters samfunnsansvar ved NTNU, og jobber med å bevisstgjøre forskningsteamet om de etiske problemstillingene de kan komme til å stå overfor. Vie er i utgangspunktet positiv til prosjektet, men mener at det er viktig å være bevisst hvilke samfunnstrender som kan oppstå i framtiden. Slik etikeren ser det, er det flere utfordringer det bør tas stilling til.

– Det mest ekstreme scenarioet er det vi kjenner til fra The Terminator, der kyborgen prøver å utrydde menneskeheten. Et sentralt spørsmål her blir da hvem som sitter med ansvaret for de ulike handlingene kyborgen kan begå, sier Vie.

Han poengterer samtidig at dette er et ekstremtilfelle som lite trolig vil skje i nær framtid.

– Et annet viktig punkt er et potensielt klasseskille. Det kan tenkes at det i takt med en stadig økende teknologisk utvikling, kan stilles krav til teknologi som tar over og forbedrer en rekke biologiske funksjoner, sier Vie.

Også her legger Vie til at han tviler på at dette vil skje, men at det er en viktig diskusjon. Et press på å ha ulike teknologiske fremmedlegemer i kroppen kan skape et sosialt skille mellom de som har muligheten til å få dette implantert, og de som ikke har det.

– Videre kan dette føre til en reduksjon av frihet og eierskap over egen kropp, fortsetter Vie.

Kan føre til viktige gjennombrudd

Prosjektkoordinator Nichele mener det er viktig å ta stilling til nettopp slike etiske problemstillinger. Han synes også det er viktig å få fram at det sosiale aspektet ved kyborgen heller ikke er den eneste hensikten bak prosjektet.

– Det finnes allerede flere kyborger, men det som er spesielt med vår er sammenkoplingen mellom maskin og levende nervevev. Dette har potensial til å gi flere viktige gjennombrudd – ikke bare innen medisin, men en rekke ulike fagfelt, sier Nichele.

Også Vie ser et stort potensial i dette prosjektet.

– Kostnaden ved å la være å forske på dette er stor. Dette vil bidra til en viktig medisinsk utvikling og en potensiell menneskelig framgang. Så lenge det etiske perspektivet blir ivaretatt, er jeg absolutt positiv til dette, sier Vie.