Skoleflink stoner

Maren røyker cannabis hver dag, bruker MDMA i helgene, og har B i snitt. Er det mulig å balansere narkotika med studier?

Publisert Sist oppdatert

– Jeg røyker gress hver dag hvis jeg har, men det går i perioder. Dette blir nok den siste jointen på en stund. Det er jo ikke slik at jeg er narkoman eller noe, jeg har B i snitt på studiet mitt, skyter «Maren» fort inn.

Fakta

THC og MDMA:

THC er det psykoaktive stoffet som finnes i cannabisplanten. THC stimulerer celler i hjernen til å frigi dopamin, som i sin tur vil skape en euforisk følelse hos brukeren.

Det sentralstimulerende stoffet MDMA er virkestoffet i ecstasy, men fungerer også som et selvstendig rusmiddel. MDMA utløser en 3-6 timer lang euforisk følelse. Dersom man tar pause fra aktivitet og får i seg tilstrekkelig med væske viser studier at bruk av MDMA generelt sett er trygt.

Hybelen til Maren ser ikke ut som et narkoreir. Den ser tvert imot veldig ordinær ut. Ikeamøbler i dissonerende fargekombinasjoner fyller hybelen, faglitteratur og notatblokker fyller hyllene. Maren er pent kledd og ser ut som en hvilken som helst student.

Fakta

Narkotika i Trøndelag:

I 2014 hadde politiet på nasjonal basis en enorm økning i mengde beslaglagt MDMA. I 2014 var det totalt registrert 1223 narkotika-saker ved Sør-Trøndelag politistrikt, av dem var 589 cannabis, 300 amfetamin, og 274 antidepressiva.

Hun spør om jeg vil ha en kaffe mens hun setter seg ned og tenner en joint. Den lille stuen fylles med duften av cannabis, fra høytalerne surrer Karpe Diem.

Maren er i tidlig tjueårene og har vokst opp på Østlandet med høyt utdannende foreldre. Hun går en master ved NTNU og har deltidsjobb. Første gang Maren prøvde cannabis var hun tenåring i USA.

— Jeg var på konsert med en venninne som hadde røyket mange ganger før. Jeg følte meg helt trygg på at det ikke ville gå galt, og hadde jo drukket i flere år allerede. Det var nysgjerrigheten som drev meg til å prøve det den gang, alle gjorde jo det, forteller hun før hun blåser en stor røyksky ut i rommet.

Maren blir på videregående sammen med en gutt i parallellklassen. De fant raskt ut at cannabis var et tidsfordriv begge to satte pris på. Bruken begynte å bære preg av regelmessighet.

— Vi gjorde alltid det vi skulle på skolen før vi dro hjem og røykte. Stort sett hver dag. Av og til kjørte vi bare rundt og var stein mens vi hørte på musikk. Andre ganger så vi film eller serier og slappet av, sier hun.

VEDVARENDE BRUK

Etter ett og et halvt år tar Marens forhold slutt, men bruken vedvarer.

— Meg og de nærmeste venninnene mine har alltid hatt liberale holdninger til cannabis og andre typer narkotika. På den måten har det blitt helt normalt for deler av vennegjengen å eksperimentere med rus.

Maren gjør et poeng av at ikke alle vennene hennes har tilsvarende holdninger.

— Jeg har mange venner som ikke vet at jeg røyker. Det er greit at ikke alle vet det. Folk dømmer veldig fort, de tror at jeg er narkoman og at jeg ikke greier å kombinere bruken med krav fra skole og arbeid. Det blir fort mye sladder. Jeg skammer meg ikke, men det er også noe befriende med å ha venner med andre felles referanser enn rus. Jeg trenger å føle meg helt A4 jeg også, av og til.

– Hvilke andre stoffer har du prøvd?

Maren ser seg rundt i rommet og nøler litt før hun svarer.

— Jeg har prøvd MDMA, kokain, amfetamin, DMT, og sopp. MDMA er nok det stoffet jeg har prøvd flest ganger utenom cannabis. Det blir mer sporadisk, på fest og ved anledninger. Det er ikke ofte jeg kjøper inn disse stoffene selv. Men jeg takker heller ikke nei hvis noen byr, sier hun smilende.

– Hvordan er miljøet i Trondheim?

— Jeg har et inntrykk av at miljøet i Trondheim er bra, altså at det ikke er mange studenter som bruker narkotika regelmessig. Men det er nok mer vanlig enn hva folk tror. Mange vil ved første øyekast ikke framstå som den typiske brukeren, men røyker cannabis eller tar seg en lisse med kokain hvis de får tilbud om det. Med dagens teknologi har det jo aldri vært lettere å få kjøpt cannabis og tyngre stoffer. Med krypterte sosiale medier er sjansen for å bli tatt veldig liten, sier Maren.

PARTYDOP

Politioverbetjent og leder på team for narkotika og organisert kriminalitet Jan Erik Svendsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt åpner dørene inn til politistasjonen og byr på kaffe idet vi går forbi kantinen. Svendsen har jobbet i politiet i over 30 år, og har god kontroll på hva som rører seg i de narkotiske miljøene i Trondheim.

— Når det kommer til pågripelser i forbindelse med narkotika er ikke studentene i Trondheim i en mer utsatt posisjon enn andre ungdomsgrupper i Trondheim. Dersom man tar i betraktning det store antallet studenter som er i denne byen så kan man karakterisere antall pågripelser av studenter som lavt. Generelt for Trondheim har vi en utfordring med beslag av kokain og MDMA, eller det man normalt kan kalle partydop.

Dette er en trend man også kjenner igjen på nasjonal basis. Økningen er i hovedsak relatert til utelivsmiljøet. Personene blir pågrepet på, i tilknytning til, eller i forbindelse med andre hendelser på vei til og fra utestedene.

AMFETAMINBYEN TRONDHEIM

I Kripos sin narkotika- og dopingstatistikk for 2014 framgår det at MDMA og amfetamin er de stoffene som blir beslaglagt mer av enn tidligere. MDMA har hatt en spesielt stor vekst. Den beslaglagte mengden MDMA gikk fra 30 000 tabletter i 2013 til 156 000 i 2014. Amfetamin har også hatt en økning, men det blir spesielt sett i forhold til metamfetaminbeslagene, som har hatt en nedgang.

— Trondheim har tradisjonelt vært, og er fortsatt, en amfetaminby. Amfetamin er blant de største utfordringene i denne byen. Vi ser også en økning i antall beslag av den mer potente versjonen metamfetamin. Amfetaminen blir stort sett produsert i øst-europeiske land som Polen, Litauen, og Latvia for så å bli smuglet til Norge, i all hovedsak med kjøretøy.

— Vi gjennomførte en kloakkundersøkelse for Trondheim i 2014. Formålet med undersøkelsen var å måle innholdet av narkotiske stoffer i kloakken, for objektivt å kunne si noe om hvor mye narkotika som brukes i byen.

Denne undersøkelsen viste at det blir konsumert store mengder med narkotiske stoffer, og bekreftet langt på vei hypotesen om Trondheim som amfetaminby. Men politiet har også store utfordringer med misbruk av cannabis, særlig i ungdomsmiljøer. Her kan man finne relativt store miljøer i Trondheim som bruker cannabis regelmessig.

BALANSEKUNSTEN

– Hva tenker du om balansen mellom regelmessig bruk av narkotiske stoffer og studier?

— Det kan nok for enkelte fortone seg slik at de greier å leve et normalt liv, har kontroll på misbruket, men dette er det i stor grad den individuelle oppfatning som avgjør. Det er blitt gjort undersøkelser blant kvinner med høye stillinger i arbeidslivet og kvinner som var godt i gang med prestisjestudier. Konklusjonen fra denne undersøkelsen var at noen mente å kunne kombinere narkotiske stoffer med jobb eller studier, mens andre fikk store utfordringer.

Svendsen forteller videre at et viktig poeng er omfanget av misbruket. Det er en stor forskjell på om man benytter seg av sentralstimulerende midler flere ganger i uken, eller om dette skjer to ganger i året. Dette kan til en viss grad også sies om cannabis. Dersom man røyker cannabis med høyt nivå av THC, som er det psykoaktive stoffet i cannabis, eller syntetisk cannabis vil det ha større effekt på brukeren. Men dette vil igjen være avhengig av brukeren. Noen vil nok takle balansen, takle å røyke hver dag og studere, mens for andre vil studiene falle i grus.

– Er det en prioritering å pågripe studenter og andre som driver med narkotiske stoffer?

— Vi har startet med et initiativ vi kaller Operasjon Uteliv. I samarbeid med Trondheim kommune og utelivsbransjen har vi en ambisjon om å få redusert forbruket knyttet til utelivet til det minimale.

Det er et ønske både fra politi, utelivsbransjen, og gjester på utestedene i Trondheim om at man skal ha mindre narkotikapåvirkede personer inne på utestedene.

Resultatet av aksjonene politiet gjennomførte mot utestedene før jul bekreftet at det foregår en del kjøp, salg, og bruk av narkotiske stoffer i tilknytning til utelivsmiljøet.

NEGATIV EFFEKT

— De siste studiene på området viser at evnen til å fullføre skole og få seg jobb klart blir svekket ved regelmessig bruk av THC. Det foreligger god dokumentasjon på at regelmessig bruk av cannabis har en negativ effekt på hva man oppnår i livet, dette gjelder spesielt for de som bruker mye. Man ser en klar sammenheng mellom høyt forbruk og at man dropper ut av skolen, har lavere inntekt, er arbeidsledig, utviser kriminell atferd, og generelt lavere livskvalitet, sier første-amanuensis i psykologi Stian Solem ved NTNU.

Ved andre områder er studiene på effekten av THC mer tvetydig. Det hersker fremdeles stor usikkerhet om hvilken effekt THC har på hjernen. Noen studier viser at THC ikke har noen effekt på kognisjonsnivået, mens andre trekker klart i andre retninger. For eksempel viser noen studier at THC svekker koblingene mellom nevronene i hjernen og at bruk kan føre til et redusert volum i hippocampus, den delen av hjernen som styrer hukommelse og orientering.

— Cannabis kan ha en negativ effekt på den prefrontale regionen av hjernen, den delen av hjernen som gjerne kalles styresenteret. Man ser også studier som påviser en sammenheng mellom regelmessig bruk fra tenårene og inn voksenlivet, og en svekket utvikling av IQ, sier Solem.

Andre studier har sett på risikoen for bilulykker ved bruk av THC, sammenlignet med bruk av antidepressiva. Her fant forskerne at det var en viss økt risiko for bilulykker ved bruk av THC sammenlignet med antidepressiva. Her dukker spørsmålet om hva som egentlig fører til en svekket konsentrasjons- og reaksjonsevne opp.

— Hva er utgangspunktet for at personene bruker disse stoffene? Denne problemstillingen kjenner man også igjen i sammenhengen mellom psykoser og hasjbruk. Rusbruken kan jo være et resultat av psykosen og ikke omvendt. Man kan jo være genetisk utsatt for psykoser for så å starte med cannabis. Slik sett vil bruken fungere som en form for selvmedisinering. Det er veldig vanskelig å påvise den faktiske rekkefølgen i forholdet mellom bruk og psykose, forklarer Solem.

— Også andre faktorer kan ha innvirkning på bruken og psykosen, for eksempel sosial støtte, om du er genetisk kodet for avhengighet og psykose, etc. Men det er fremdeles slik at rusutløste psykoser er vanlig.

Å FESTE MED BARE ALKOHOL

Maren lener seg tilbake i stolen og ser ut til å nyte musikken.

– Har du dårlig samvittighet?

— Nei. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å drive med disse midlene. Jeg føler meg ikke som en narkoman. Jeg har ingen problemer i periodene uten cannabis. Å feste med bare alkohol har jeg heller ikke noen problemer med. Å slutte ville nok ikke vært vanskelig, men jeg har verken behov for eller lyst til det. Jeg er ung og nyter livet.

Hun tenker seg om og moderer uttalelsen om samvittighet.

— Dersom periodene med cannabis kan bli veldig lange eller om jeg blir tiltaksløs kan jeg få dårlig samvittighet. Men jeg prioriterer som regel det jeg må før jeg røyker.

– Hvorfor røyker du?

— Fordi jeg kan. Det er deilig, jeg slapper av og evner å nyte musikk og film i større grad. Jeg slipper å ta hensyn til noen nå som jeg er ung. Jeg kunne nok hatt det bra uten også. Jeg bruker jo disse stoffene ofte sammen med venner. Slik sett er det jo noe sosialt over det. Men også dersom jeg er alene og kjeder meg har det en positiv effekt på meg.

Maren tar et siste trekk av jointen før hun stumper den i et glass med vann.

– Hvor lenge vil perioden uten cannabis vare?

— Til stipendet kommer, sier hun.

Powered by Labrador CMS