Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Forbruket vårt skader miljøet mest image

Forbruket vårt skader miljøet mest

60 prosent av klimagassutslippet kommer fra private husstander. Forbrukere må endre holdningene sine, mener NTNU-forskere.

Klimadebatten har rast om alt fra bilfritt sentrum i Oslo til vindmøller i Sør-Trøndelag, men vårt private forbruk og miljøpåvirkningen fra det er en annen viktig del av regnestykket. Det er nettopp dette stipendiat Diana Ivanova og forsker Kjartan Steen-Olsen ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU har forsket på. De har sammen med førsteemanuensis Richard Wood, stipendiat Gibran Vita og forsker Konstantin Stadler ved NTNU, samt Arnold Tukker ved universitetet i Leiden og Edgar Hertwich ved Universitetet i Yale sett på 43 land og undersøkt hvor mye av utslipp og ressursbruk som kan spores fra det som forbrukes i husholdningene.

– Vi ønsket å se hvor viktig dette forbruket er i den store sammenhengen, ettersom vi ofte er raske til å skylde på andre. Det viser seg at hoveddelen av miljøkonsekvensene kommer fra privat forbruk, forteller Ivanova.

Måler utslipp per husstand

Omtrent 60 prosent av klimagassutslippene i landene forskerne har sett på kommer fra husholdningers private forbruk. Innenfor dette havner klimagassutslipp som følger fra tjenester, produkter, klær, hus, mat og transport som brukes av den gjennomsnittlige husholdningen. I tillegg har de beregnet vann-, ressurs- og landforbruk fra de samme kategoriene, der husstanders privatforbruk utgjør hele 80 prosent av totalforbruket. Dette kommer i hovedsak av at mye land, vann og ressurser brukes i produksjonen av mat.

– Norge importerer mange forbruksvarer fra andre land. Utslippene fra forbruket vårt gir derfor et helt annet bilde enn nasjonale utslippsmål, forteller Steen-Olsen.

Nordmenns fotavtrykk er stort

Når man ser på avtrykket til hver enkelt husstand på denne måten, kommer ikke Norge like godt ut som vi vanligvis gjør når man bare ser på energiforbruket og produksjonen i landet. Mange av produktene som forbrukes er produsert i og importert fra andre steder, og miljøkonsekvensene av dette regnes også med av forskerne. De kategoriene der de norske husstandene forbruker mest er mat, transport og hus. Norge er dessuten et av de 43 landene som har høyest forbruk av materielle ressurser.

– Hvis du har et smalt syn på det som skjer i hvert enkelt land kan det se ut som om Norge gjør det veldig bra, men er vi interesserte i en langvarig forbedring av miljøsituasjonen i verden så må vi ha et annet perspektiv, sier Ivanova.

Generelt øker forbruk, og dermed utslipp, i takt med rikdom og velstand. Kjartan Steen-Olsen så sammen med Wood og Hertwich spesifikt på klimaassutslippene fra husholdninger i Norge, og fant at utslippene knyttet til forbruk i den gjennomsnitlige husstanden har økt med 26 prosent fra 1999 til 2012.

En holdningsendring må til

Selv om Norge har relativt ren elektrisitet, forbruker nordmenn varer produsert i og importert fra Kina og andre utviklingsland. En gjennomsnittlig norsk husstand brukte 511 000 kroner på varer og tjenester i 2012, noe som utgjorde 22,3 tonn karbondioksid. Steen-Olsen og Ivanova mener det må en holdningsendring til for at vi skal se en langvarig forbedring i verdens miljøsituasjon. – Når man går inn i en butikk og skal handle mat tenker man ofte på hvor sunne enkelte matvarer er. Man burde også ha en slags automatisk tanke om hvor stort miljøavtrykk produktene man kjøper har, sier Ivanova. Synes dere at forbrukerperspektivet har blitt underkommunisert i det grønne skriftet? – Jeg mener det tradisjonelt er et fokus på produsenter og ledere i miljødebatten, og ikke så mye på forbrukeren. Det å se direkte på forbrukeren har et enormt potensiale i miljøpolitikken, enten gjennom statlige reguleringer eller bare gjennom frivillige endringer i forbruket som kommer når folk får mer informasjon. Valgene vi tar i hverdagen er veldig viktige, sier Steen-Olsen.

Kutt i kjøtt og ferdigprodukter

Ivanova og Steen-Olsen peker på at det ikke alltid er like lett å bli mer miljøvennlig dersom man ikke vet hvordan man skal starte.

– Når det kommer til matvarer ser vi på alle dyreprodukter som ressurskrevende produkter. Det er lurt å redusere forbruket av dyreprodukter, men man trenger ikke å bli veganer for å få det til. Det går særlig mye ressurser inn i produksjonen av ferdigprodukter, så man bør lage så mye mat som mulig fra bunnen av, sier Ivanova.

I tillegg forteller hun at er det lurt å heller bruke tjenester enn varer der man kan. For eksempel kan man leie eller dele bil, i stedet for å eie egen bil. Steen-Olsen peker på flyturer som en av de tingene som kan ha størst innvirkning raskest.

– Dette er en av de mest miljøskadelige aktivitetene. En ferieflytur kan gi like store utslipp som å kjøre barna på skolen hver dag i et år, sier Steen-Olsen.

Ivanova understreker at forskningen kun undersøker forbrukets miljøkonsekvenser, og at det er forskernes personlige mening at man kan redusere konsekvensene fra eget forbruk gjennom å ta miljøvennlige valg.

– Jeg tror man kan redusere konsekvensene fra forbruk gjennom ulike kanaler som forbrukeratferd, sosiale grupper, mediene, politikken og gjennom forretningspraksis. Dette er min personlige mening og ikke en konklusjon fra vår analyse, forklarer Ivanova.

Forbrukerne trenger miljøkunnskap

Leder Guro Igesund av Framtiden i våre hender sitt studentlag i Trondheim mener resultatene fra forskningen setter fokus på hvor viktig det er at forbrukere føler ansvar for miljøet.

– Det at en slik framstilling av data kommer litt brått på er kanskje en del av problemet. Vi føler ikke et ansvar for at forbruket av varer og tjenester må minimeres for at ressursbruken skal ligge på et akseptabelt nivå.

Hun har tro på at forbrukerne kan ta bedre valg dersom de får mer kunnskap om hva som er godt for miljøet. Derfor etterlyser hun tydelige tips til gode forbrukervalg og tilrettelegging og belønning for å følge disse.

– En følelse av ansvar er nok veldig viktig for å begynne å tenke på nye løsninger, men at det faktisk også er lønnsomt å handle miljøvennlig er noe jeg tror trengs for at endringene i forbruksmønster skal vare.

Naivt å tro på endrede forbrukerholdninger

Dosent i filosofi Frode Nyeng ved Handelshøyskolen i Trondheim mener derimot at å oppnå en holdningsendring for å endre atferd hos forbrukerne ikke bare er vanskelig, men umulig.

– Det gode liv med enkle midler er en livsstil for en liten gruppe idealister. For alle andre, og for samfunnet som helhet, går veien via stegvise politiske løsninger.

Nyeng, som har forsket på blant annet forbrukerpsykologi, forbrukerkultur og filosofi og økonomi, mener en idealistisk endring innenfra ikke vil finne sted. Endringer må fremprovoseres av politiske tiltak utenfra.

– Vi er alle syke av forbruk, drevet av misnøye og usikkerhet. Og vi elsker det.

Nødvendig med grenser satt ovenfra

Nyeng mener holdningsendringer i samfunnet ikke vil komme av seg selv, men som et resultat av forbud og lover man må forholde seg til.

– Jeg mener koblingen mellom forbruk, livsstil, status og identitet er blitt så grunnfestet i oss alle at vi trenger hjelp i kraft av forbud og atferdsendrende grenser satt ovenfra. Folk sluttet ikke å røyke på grunn av endrede holdninger, men av ting som røykeloven.

Seteavgiften på fly er et eksempel på typen grenser satt ovenfra som Nyeng mener er riktige. Han mener et miljøbevisst, lavt forbruk ikke kan gå hånd i hånd med full valgfrihet og et fortsatt vekstorientert næringsliv. Forbrukerperspektivet er viktig, fordi dersom forbruket ikke reduseres vil andre miljøtiltak ha liten virkning.

– Så lenge man fortsatt vil vokse som helhet, påløper det kostnader i form av tap av natur- og miljøverdier. Å klare seg med mindre synes strengt nødvendig, gitt at man har et verdisyn der naturen må kunne verdsettes for sin egen del.

– Redusert forbruk er det eneste riktige

Selv om man bruker penger på noe lite miljøskadelig, går pengene går tilbake i økonomien. De som tjener dem kan forbruke dem eller investere dem i mer vekst.

– Dersom vi ønsker en ny kurs for å bedre miljøet og klodens klima, er redusert forbruk det eneste mulige. Ikke riktigere forbruk. Med mindre jeg kan forutsette at alle tenkert like miljøriktig som meg.

Nyeng poengterer at selv om motorer har blitt mer miljøvennlige, kjører og flyr vi mer.

– Det hjelper ikke med bedre teknologi så lenge den inngår i en verden på forbrukerspeed.

Forbrukerne har et valg

Igesund mener i motsetning til Nyeng at forbrukernes valg er viktig i den store sammenhengen. Selv om tilretteleggingen kunne vært bedre i dag, mener hun vi alle har muligheten til å redusere vårt miljøavtrykk.

– Det å tenke over hva i hverdagen en tror er mest miljøskadelig og så kutte ned kan føles som piss i havet, men det gir sterke signaler til produsenter om flere gjør det. Forbrukerens makt er ikke noe tull, sier hun.

Hun mener det er kunnskap som former den politiske viljen i folket.

– Framtiden i våre hender jobber for at kunnskapen skal øke, og dette tror vi skaper holdninger som påvirker hva folk velger å gjøre på valgdagen. Hvis vi bare skal sitte og vente på at politikerne tar ansvar for klimatiltakene blir det mindre kunnskap i omløp og større risiko for at politikerne feiger ut for å holde på stemmer.