Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Studentpolitikken — ikke vær idiot image

Studentpolitikken — ikke vær idiot

«Idiot, av gresk idiotis, ‘person som ikke bryr seg om politikken’»: Hvorfor jeg ikke brydde meg om studentpolitikken, men du burde.

Merknad: Denne artikkelen er basert på en video med det samme innholdet presentert på en mindre rapp-kjefta måte. Den kan du se her dersom du heller har lyst til det.

Da jeg kom til Trondheim, syntes jeg studentpolitikk var kjedelig. Fra tid til annen fikk jeg høre om valg jeg kunne stille til og stemme ved, men jeg skjønte lite av hvordan alt hang sammen («fakultetstillits-valg, Velferdstinget, Studenttinget, konsernstyret, va’ fan?»). Og ærlig talt var ønsket om å maksimere antallet timer jeg kunne drikke øl i lystig lag en avgjørende faktor i at jeg overså studentpolitikken. Jeg stemte ved valg, og ferdig med det.

Oppvåkningen min kom den dagen i 2014 da NTNU-styret skulle bestemme om NTNU skulle fusjoneres med høgskolene i Gjøvik og Ålesund (i tillegg til høgskolen i Sør-Trøndelag) — en plan jeg syntes var så sprø at jeg ikke trodde den kom til å bli vedtatt (Brexit, anyone?). De som hadde den avgjørende stemmen i saken var de to studentrepresentantene i NTNU-styret, som jeg ikke husket om jeg hadde stemt på eller ikke. Planen ble vedtatt, og jeg lærte en lekse om indirekte demokrati the hard way. Men fordi jeg måtte lære det på den harde måten, trenger ikke du å gjøre det: Les denne artikkelen for å lære hvordan du påvirker studentpolitikken før den påvirker deg.

Jeg driter i fusjoner. Jeg vil bare drikke øl og leve et enkelt liv. Påvirker studentpolitikken egentlig meg?

Takk for at du spurte, meg selv for fire år siden. Svaret er ja. Kort og godt jobber studentpolitikere enten med å fordele penger eller å uttale seg på dine vegne. La oss starte med pengene: Studentpolitikere er for eksempel med på å bestemme hvor mye man skal betale i husleie hos studentsamskipnaden Sit, noe som også er med på å presse ned prisene hos private utleiere. De bestemmer hvor mange treningssentre Sit skal ha og hvor mye det skal koste å trene der. De deler ut penger til frivillige organisasjoner du kan bli en del av. De er også med på å bestemme størrelsen på semesteravgiften, som er de pengene du må betale for å få studielånet ditt, slik at du kan omsette det i øl.

Hva gjelder at de uttaler seg på dine vegne: I løpet av studietiden kommer du sannsynligvis til å tenke litt på hvordan lærestedet og studiene dine kunne vært bedre. Eller kanskje begynner du å bry deg om krig, fred, politikk, og sånn. Studentpolitikere er med på å påvirke dette, enten ved at de har møte- eller stemmerett i et styre eller ved å sende uttalelser i øst og vest. Ikke nedvurder studentpolitikken, meg selv for fire år siden: Før du vet ordet av det har studentpolitikerne bestemt noe du ikke ante de kunne.

Greit. Jeg er med. Så hvordan henger alt dette sammen?

Du stiller alle de riktige spørsmålene, meg selv for fire år siden! Begynn med å se på tegningen øverst i saken.

Du kan tenke deg at alle organer i studentpolitikken befinner seg i pyramiden ovenfor. Jo lengre opp noe er, jo mer jobber organet med å fordele penger. Jo lengre ned det er, jo mer jobber det med å påvirke utdanningsinstitusjonen og å uttale seg på dine vegne. La oss ta det fra bunnen av:

Aller nederst, til høyre for klubba og de ansvarlige studentene, er studentdemokratiene ved hvert studiested (fra venstre: BI studentsamfunn, Studentunionen ved Høyskolen Kristiania, Studentparlamentet ved DMMH, Trondheim juridiske studenters forening ved Folkeuniversitetet og studentdemokratiet ved NTNU). Hver av disse fungerer på forskjellige måter, men det de alle har til felles er at de er valgt av studentene og at de skal påvirke læringsmiljøet ved studiestedet.

I midten av pyramiden er Velferdstinget. De bestemmer størrelsen på semesteravgiften (den du må betale for å få studielånet), som havner i en pott på over 20 millioner som fordeles på alt fra helsetjenester til frivillige foreninger. De som bestemmer hvordan pengene fordeles er Velferdstingets 21 representanter, som velges av representanter på nivået nedenfor.

Øverst i pyramiden er Konsernstyret i Sit, som bestemmer over 400 millioner i driftsmidler og 2 milliarder i eiendeler. Det er her boligbygging, kantinedrift, og de virkelig store greiene skjer. Konsernstyret består av åtte representanter, hvorav fire er valgt inn av Velferdstingets representanter for å representere studentenes interesser. Dersom stemmene er fordelt 50/50 og studentrepresentantene har stemt likt, vinner studentene.

Jøss. Men hvordan kan jeg delta i dette? Og kan jeg virkelig gjøre en forskjell?

Absolutt. Som vanlig student har du tre måter å delta på: Å stille, stemme, og fremme. Man kan stille til valg som representant i alle organene, man kan stemme inn representanter, og man kan fremme forslag overfor de forskjellige organene. Mange av organene har også egne kontorer der man kan gå innom med spørsmål og forslag.

Det finnes mange nylige eksempler på at man som uten- forstående kan påvirke studentpolitikken. For eksempel klarte bevegelsen for å redde Moholtkjellerne, Redd kjellerne, i fjor å påvirke Velferdstinget til å fatte vedtak i deres favør ved hjelp av det man på godt norsk kan kalle vellykket lobbyisme.

Takk. Er det noe mer jeg trenger å vite nå?

Egentlig ikke. Påvirk studentpolitikken før den påvirker deg.

Merk: Denne artikkelen er hentet fra Under Duskens Studentguide. Vi har laget guiden til alle nye studenter i byen. Les mer på dusken.no.