Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Studentsamskipnaden – skipet som styres av studentene image

Studentsamskipnaden – skipet som styres av studentene

Jørgen Gunderengen i Velferdstinget tar opp viktigheten av at Sit styres av studenter og sørger for å sikre velferden deres.

Studentenes hverdag har alltid vært preget av stor arbeidsmengde, lite søvn og et svekket velferdstilbud. Studentene er nemlig verken ungdom eller arbeidende voksne og har alltid falt mellom to stoler. Det var NTHs studenter som først uttrykte misnøye, da de i 1921 hadde fått nok av det dårlige tilbudet på utsalg av bøker, skrivesaker og kontorutstyr og opprettet sitt eget foretak «Tapir», av og for studentene.

På slutten av 40-tallet vedtok Stortinget en lov for å sikre studentenes velferd: «Loven om studentsamskipnader». Etter dette tok det ikke mer enn noen måneder før Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) fikk sitt eget reglement og startet som en interesseorganisasjon uten fast ansatte. De neste tiårene vokste SiT både i størrelse og omdømme: studentbyer ble bygd, drift av mattilbud for studentene ble opprettet og Mediastud AS opprettes med Samfundet som medeier. På 90-tallet og tidlig 2000-tallet videreutvikler SiT tilbudet sitt og tar i bruk merkenavnet «Sit». Store endringer skjer ikke igjen før det for to år siden ble vedtatt fusjon, og virksomheten i Gjøvik og Ålesund kom inn under Sit.

I dag kan studentene nyte godt av idrett, helse, kafé, bolig og flere andre velferdstilbud Sit står for. Dette har vært en kontinuerlig prosess for å videreutvikle tilbudet med det viktige prinsippet om at det alltid skal være av og for studentene. Sit har med denne strategien skapt et konkurransedyktig tilbud gjennom statlige friordninger og fristasjon på campus. Sit kan derfor ha lavere boligpris, bedre mattilbud og mer studentvennlige helseordninger enn konkurrenter i samme kategorier. For studentenes velferd er det viktig å verne om dette fortrinnet.

Man kan for eksempel se på kantinetilbudet til Sit, der store kantiner som «Hangaren» kan gå i overskudd, og kaféen på Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) kan gå i underskudd. Hvis man åpner for andre aktører vil Hangaren kanskje få et billigere tilbud, men studentene på DMMH mister kaféen fordi fortjenestemarginen er for lav til å være konkurransedyktig. Styringen og prioriteringen av dette skjer ikke i et konsern med hovedkontor i Oslo uten innblikk i studentenes hverdag. Det styres fra Gamle Kjemi på Gløshaugen, med studentflertall i konsernstyret.

Disse representantene er valgt av studentene, og tar på seg et enormt viktig verv når de blir valgt til konsernstyret. De skal stå til ansvar for egne valg, og sørge for at samskipnaden tar avgjørelser som sikrer drift og garanterer et stadig bedre tilbud for studentene. Styrerepresentantene er tradisjonelt alltid studenter, og deres påvirkning synes i alle tilbudene til Sit. Spesifikt ser man studentenes rolle i den store kjellersaken fra 2016 – der konsernstyret i Sit, etter signal fra Velferdstinget, gikk med på et kompromiss om å utrede muligheten til gjenåpning av tilbudet. Det er i disse rollene vi er avhengige av engasjerte studenter, mennesker som skal ta avgjørelsene som former sine medstudenters velferdstilbud.

Velferdstinget velger i februar to nye styremedlemmer som skal ta over for Kaja Istad og Vegard Vefring, det viktigste valget Velferdstinget gjør i løpet av et år! Allerede 1. april trer de nye styremedlemmene inn i rekkene, og skal de neste to årene utgjøre en uerstattelig del av mannskapet på det store skipet vi kaller Sit.