Engasjementet har overgått alle mine forventninger

Hundrevis tente faklene og gikk i tog da Hajer Sharief mottok Studentenes Fredspris.

Tekst: Michael Li Stene, Anna Juell Johnsen

Flere hundre fakler lyser opp utenfor Studentersamfundet i det høydepunktet av ISFiT-festivalen starter. Fremst i fakkeltoget, som skal symbolisere festivalens samhold og engasjement, går fredsprisvinneren Hajer Sharief.

Fredag kveld ble Trondheims gater lyst opp av hundrevis av fakler under Walk of Peace. Blant de oppmøtte var deltakere, studenter, og barnefamilier.

Hajer er takknemlig for anerkjennelsen som er gitt henne, og forteller at hun er imponert over hva festivalen har fått til. Hun påpeker samtidig at hennes engasjement og situasjon er et resultat av livet hun har levd.

Bevisst: Hajer mener det essensielt for videre fredsarbeid at ungdom er klar over problemer rundt om i samfunnet, og snakker ut om disse.

– At studenter som ikke selv er i en situasjon som den jeg er i og heller ikke blir påvirket av den direkte, bryr og engasjerer seg – det er noe av det som er mest inspirerende for meg.

Les også: Portrett av Hajer Sharief.

Fakkeltog for fred

The Walk of Peace er et fast arrangement under ISFiT og utdeling av Studentenes fredspris. I år starter toget utenfor Studentersamfundet, i duskregn som ikke legger en demper på humøret til de oppmøtte. Etter en drøy times marsj i Trondheim sentrum ender vi opp utenfor Olavskvartalet. Her møter vi president Kristine Bjartnes i ISFiT 2017.

– Det er utrolig fint å få være med på dette, spesielt når Hajer Sharief går foran toget som vinneren av årets fredspris. Det var rett og slett kjempevakkert, og en rørende opplevelse, sier Bjartnes.

Løvenes konge og lange taler

Folkemengden trekker inn i Olavshallen for utdelingsseremonien. Her er scenen pyntet med papirfugler som former verdenskartet, mens salen er fylt til randen. Samfundets Symfoniorkester åpner arrangementet, til stor applaus fra salen.

Når Trondhjems Studentersangforening og Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening ankommer scenen, prydet i smoking og bunader, fylles scenen av det flerkulturelle som er kjennetegnende for ISFiT. Korets erkenorske framtoning står i sterk kontrast til bongotrommer og en Løvenes Konge-medley. Frysningene lar ikke vente på seg, og det kommer høylytte sukk fra salen i det koret forlater scenen.

Senere står generalsekretær Hilde Frafjord Johnson fra KrF på scenen. Budskapet er klart: Den unge generasjonen må handle nå, og ikke sette seg på sidelinjen. I det talen runder sitt tiende minutt faller engasjementet i salen noe, hvilket man eksempelvis kan se på raden foran oss, hvor to personer like greit sovner og begynner å snorke. Høyt.

Kvinner og fredsbygging

Hajer var kun 19 år da hun startet opp organisasjonen Together We Build It. Hajer har med denne gruppen jobbet aktivt for å inkludere kvinner i fredsbyggingsprosessen i Libya. Hun samarbeider tett med både tidligere generalsekretær Kofi Annan og FN om denne problemstillingen.

Når hun blir spurt om hvorfor akkurat hennes sak fortjener anerkjennelsen av en fredspris, sier Hajer det handler om viktigheten av kvinners deltakelse i fredsprosesser.

– En organisasjon som offentlig legger press på og jobber med viktige temaer som fredsbygging, der man har kvinner som forplikter seg til problemet, er en mer enn god nok sak.

Hajers arbeid kommer ikke uten en risiko. For henne er det likevel verdt det når hun ser engasjerte kvinner som arbeider med fred og sikkerhet.

Misunner trondheimsstudentenes trygghet

Leder av SAIH og nominasjonskomiteen, Inga Marie Nymo Riseth, går på talerstolen. Hun hedrer Hajer og hennes arbeid, og en smilende Hajer Sharief kommer deretter på scenen for å motta fredsprisen.

I takketalen setter hun fokus på årsakene til krig, eller nettopp det at årsaken ofte ikke er så åpenbar: Det bare skjer. Videre sier Hajer at dersom noen hadde sagt til henne for noen år siden at hverdagen hennes skulle blitt snudd på hodet av borgerkrig, så hadde hun aldri trodd dem. Med dette poengterer hun at alt kan endres på kort tid, og at man ikke skal ta status quo for gitt.

Hajer er misunnelig på studentene i Trondheim, som har en så trygg hverdag, og ikke trenger å bekymre seg for familie og venner konstant. Det har for henne blitt den nye hverdagen. Hajer var blant annet usikker på om hun skulle risikere turen til Trondheim for å motta prisen, da dette vil kunne være problematisk for familien hennes. Hun følte seg ikke trygg på å etterlate de i Libya, selv for korte perioder.

En takknemlig fredsdue

Hajer har hatt en lang og slitsom dag. Det er tydelig når vi møter henne etter seremonien. Til tross for at hun har vært på reisefot hele dagen, har hun fortsatt overskudd til å snakke engasjert om sin sak.

Hajer svarer godt for seg under hele intervjuet, og hun har en sterk utstråling. Naturlig nok kommer ISFiT opp, og Hajer forteller at hun er meget fornøyd med at festivalen finner sted i Trondheim.

– Å ha en slik festival i en by som Trondheim gir en fin kobling mellom det lokale og det globale perspektivet. Dette bygger veldig godt på ideen om å skape broer mellom forskjellige samfunn, sier Hajer.

Hajer mener det er viktig å snakke om diskriminering, og at man husker på at det ikke er noe som foreligger naturlig hos mennesker.

– Når man aksepterer det som en naturlig del av samfunnet, så er det med på å forme framtidas generasjoner, og det er det aller farligste, forteller Hajer.

Hajer er rolig og behersket. Hun smiler ydmykt.

– Jeg vil bare si takk, jeg er veldig imponert over hele arrangementet. Engasjementet her overgikk alle mine forventninger, avslutter Hajer.

Powered by Labrador CMS