Sam Patch - Yeah You, and I

Om ikke annet unngår Sam Patch faren ved å forveksles med bandet han startet i.

Publisert Sist oppdatert

Fredag slapp Arcade Fires Sam Patch sitt første soloalbum. Foruten å passe i indie-betegnelsen, har plata lite til felles med bandets musikk.

Singelen «Listening» ble sluppet tidligere i februar, og har med sine skurrete gitarer og taktfaste perkusjon det samme lune uttrykket som T. Rex og deler av Beatles´diskografi. I seg selv er det kult. Dessverre tilføyer det ingenting til sjangeren, og blir heller forutsigbart.

Slik framstår også albumets åpningslåt, «Must Have Been An Oversight». Med en lyrikk som tar opp ustabil klarsynthet i et kjærlighetsforhold skapes en tematikk som isolert sett kunne funka. Akkompagnert av et elektrisk orgel som åpenbart forsøker å appellere til nostalgien, blir det likevel i overkant sukkersøtt. Nedturen fortsetter, og et soleklart bunnpunkt kommer med låta «100 Decibels». Et irriterende orgelspill og mangel på dynamikk gjør dette til ei låt jeg har lite positivt å si om.

Patch skal fritas fra en full sammenligning med Arcade Fire. Likevel må det nevnes at gapet mellom de to heller innebærer et tap enn en nyskapning: Lydbildet er uinteressant. Et slikt inntrykk bedres neppe av trendy setningsbygging i tittelen eller et cover i syttitallsstil.

Albumets sterkeste spor er «St. Sebastian», sluppet som singel i forkant av albumutgivelsen. Låta har et vers med god driv, og det lune uttrykket blir for første gang ikke påtatt. Gitarriff i en herlig overgang fra dur til moll gir låta en dybde som mangler ellers på albumet. Dessverre avløses den også av et platt og intetsigende hook. Yeah You, and I er et forsøk på å svøpe lytteren inn i et teppe av nostalgi og sjarm. Det blir det selvfølgelig helt kurant musikk av, om du med musikk mener noe som ikke er ubehagelig å høre på. Ved å appellere til enkle følelser, tar Patch snarveien med å bedøve sansene våre heller enn å vekke dem.

Resultatet er tannløst. I likhet med flere utgivelser fra artister som Brendan Canning og Tame Impala, føyer plata seg inn i en voksende gruppe album med gjennomskuelig oppskrift . Det betyr ikke at plata er ubrukelig: Yeah You, and I’s fremste egenskap er hvordan den kan bevisstgjøre lytteren på distinksjonen mellom musikk, og god musikk.

Powered by Labrador CMS