Full jubel for kjelleråpning
At Sit vedtok å utbedre 12 av kjellerne på Moholt er en real selvtillitsboost for Reddkjellerne. Det har de venta på i et år.
Konsernstyret i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) vedtok i dag den foreslåtte utbedringen av 12 av 17 kjellere som forsamlingslokaler for linjeforeningene. De som jubler høyest er naturlig nok folka bak initiativet Reddkjellerne.
LES MER: Sit bolig ønsker å åpne tolv kjellere
Ny selvtillit for kjeller-forkjemperne
Reddkjellerne har hatt en midlertidig løsning gående siden kjellerne ble stengt på grunn av for dårlig brannsikkerhet i januar 2016.
– Vi har fått ha lokaler nesten hver eneste helg i hele høst, og det har gått veldig fint med forståelse for åpningstider og støy. Det har vært et godt tilbud – men det har ikke føltes som kjellerne, sier William Kjær.
Nå Sit har sagt svart på hvitt at de vil utbedre 12 av de 17 kjellerne, kan arbeidet for framtida fortsette.
– Aller først må vi fordele kjellerne på linjeforeningene. Det er vi allerede i gang med, men alle linjeforeningene må bli hørt. Vi kan ikke sitte og bestemme alene, så vi legger fram et forslag som alle kan komme med tilbakemelding på, sier leder i Reddkjellerne, Hege Krokås Borge.
Inntil kjellerne er utbedret skal gamle Moholt barnehage fungere som alternativt lokale for kjellerne.
– Selv om de skal åpnes, skjer det dessverre ikke over natta. Mye må pusses opp, og konseptbeskrivelsen må gås gjennom med alle, sier Borge.
Saken fortsetter under bildet.
Spleiselag på utbedringene
Utbedringene vil koste om lag 11,5 millioner kroner. Det innebærer ombygging, slik at kjellerne kan bli godkjent som forsamlingslokaler med blant annet rømningsvei og brannsikring, skriver Sit i en pressemelding torsdag formiddag.
Det skal også bli bygd egne innganger og ventilasjonsanlegg for kjellerne for å skjerme beboerne for støy og annet ubehag.
De månedlige utgiftene blir på 4000 kroner for hver kjeller, og Sit vil subsidiere med 25 prosent av utgiftene. Resterende beløp forutsetter vi at blir dekket av husleie eller bidrag fra andre aktører.
LES OGSÅ: Høgskolene skal ikke lenger kvoteres inn i NTNU-styret
Mye arbeid betaler seg endelig
Hege og Martine, som var med i Reddkjellerne helt fra oppstarten, lyste ut etter nye ildsjeler etter at flere som skulle representere sine linjeforeninger droppet ut av gruppa. Resultatet ble gruppa på seks stykker som har brukt det siste året på å jobbe mot denne dagen.
Engasjementet for redningsaksjonen har vært stort. Da Reddkjellerne helt i begynnelsen sendte ut en spørreundersøkelse om hva kjellerne betydde for folk, fikk de rundt 500 svar. På Facebook-siden som ble opprettet for å bevise ønsket om å bevare kjellerne, strømmet de engasjerte til.
Det var da gruppa fant ut at dette var en sak verdt å jobbe for. Siden håpet var at konsernstyret i Sit skulle gjøre et vedtak i mai 2016, for ti måneder siden, har det tidvis vært vanskelig å jobbe mot et mål. De visste ikke om det kom til å lønne seg til slutt.
– Vi har vært Sits referansegruppe. Nesten annenhver uke har noen vært på et møte med Rambøll for å se på plantegninger av kjellerne; vi har hatt workshops og drevet aktivitetshus. Vi har også sett på en alternativ løsning og konseptbeskrivelser for både barnehagen og kjellerne, forteller Hege når vi spør henne om veien til dagens vedtak.
– Vi har gjort mye på veien.
Et av de viktigste poenga som Reddkjellerne trekker fram med kjellerne som festlokale er at de er et lavterskeltilbud ment for alle.
– I kjellerne trenger du verken å ha en personlig invitasjon, slik du gjerne må ha på et vors, eller å kjøpe noen billett. Du kan bare dra dit uten å ha planlagt det eller vite at noen du kjenner skal dit. Du vet at du finner noen som er som deg der, sier Hege.
– Alle skal ha en møteplass der de føler seg som en del av fellesskapet, det er det vi har jobbet for. Dessuten er det historie i veggene. Folk har vært der lenge før deg, legger Martine til.