– Noen vil spille supermann, andre Playstation

Studenter er ikke en homogen masse, og må få mulighet til å delta på sitt eget nivå, var et av synspunktene under torsdagens debatt i Edgar.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag kveld samlet studenter seg i Edgar for å få med seg debatten med temaet «stressa eller late studenter» i regi av Morgenbladet, som forrige uke hadde en reportasje om dette.

Panelet bestod av professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, professor Anne Elster ved Institutt for datateknologi og informatikk, leder Marte Øien i Studenttinget, og forskningspolitisk talsperson Marianne Aasen i Arbeiderpartiet. Med forskjellige bakgrunner og syn møttes de for å diskutere dagens studenter, med temaer som kvaliteten på utdanningen og stressnivåer.

Professor Aksel Tjora mener at det bør legges opp for deltidsstudenten.

– Må kunne forvente høye krav

Panelet ble først spurt om sin studietid, og kveldens første halvtime ble satt av til et tilbakeblikk om hvordan de selv var som studenter, og hva som har endret seg siden da.

Elster fortalte om den gangen hun studerte ved den statlige skolen University of Oregon i USA. Der var det høye forventninger til studentene, og kurs for å filtrere ut de som ikke ville klare det. Hennes andre år var det hele 1/3 som strøk, og dermed måtte gi opp studieløpet. Selv om opplevelsen var tøff, har ikke dette holdt henne fra å stille krav til norske studenter.

– Jeg er kjent for å være ambisiøs på både egne og studentenes vegne, og på at Norge skal lykkes like bra som USA. Vi må kunne forvente høye krav, både for undervisere og studenter, sa hun.

Tjora studerte på sin side ved datalinja i Trondheim, en linje med harde opptakskrav.

– Nesten alle de som var i mitt kull var folk som var vant til å være enere på sine videregående skoler. Det skapte en spesiell stemning som var helt katastrofal; det lå på en måte en eim av angst i hele forelesningssalen, og ingen turte å stille et eneste spørsmål. Vi hadde noen fantastiske forelesere, men det var veldig mye enveiskommunikasjon, sa han.

Han gikk senere over til å studere sosiologi, hvor følelsen var en helt annen. Det var et høyt press, men studentene ble fulgt opp slik at det på flere måter minnet mer om klasser ved videregående skole.

– Voksne er flinke til å mene mye om ungdom

Etter oppvarmingen gikk panelet løs på den virkelige debatten med spørsmålet om dagens studenter. Hvordan kan de være både late og stressa samtidig?

– Jeg tror man må slutte å se på studentene som en homogen masse, og innse at vi er enkeltindivider, fortalte Øien, og fortsatte:

– I mangfold vil man finne alle type mennesker. Man finner de som vil spille supermann, og de som heller ville spille Playstation. Sånn er det bare.

Aasen sa seg enig at studenter kommer fra alle steder av livet, og la til at man bør være forsiktig med å karakterisere dem. Selv erfarte hun forelesere som kritiserte studentene for å ikke tenke selv da hun gikk på universitet.

– Det er noe med hvordan man ser på dette som kanskje er litt tidsuavhengig. Voksne mennesker er flinke til å mene veldig mye om ungdom, men det er ikke sikkert det de mener er så veldig riktig.

Må ta mer ansvar for studentene

På spørsmål om systemkritikk og hva som bør endre seg, stilte Øien seg skeptisk til finansieringssystemet. En del av institusjonens finansiering kommer fra studieproduksjon, altså at studentene produserer 60 studiepoeng.

– Dette fører til overfylte forelesningssaler, hvor NTNU håper at enkelte skal falle fra. Dette er ikke en indikator på god kvalitet. Nylig har det blitt lagt på en grads-uttelling som hjelper situasjonen litt, men det er fortsatt ikke bra.

Aasen kunne fortelle at endringen ble innført i 2003 i håp om å få ned frafallet, men siden da har det ikke endret seg stort.

– Det er andre elementer som gjør at man faller fra, som institusjonen ikke har kontroll på. Jeg tror ikke vi bør øke andelen studenter, men heller tenke annerledes. Vi må ta ansvar for studentene, og vi må ta ansvar for undervisningen på en helt annen måte, sa hun.

Delta på nivået man er på

Tjora og Elster vurderte også mulige endringer i systemet, og diskuterte om mer tid med studentene kan være en løsning. Elster brakte opp fordelene med faste kontortider for forelesere, noe hun hadde gode erfaringer med fra USA. Hun trakk også fram muligheten for at en del av karakteren kan være basert på deltagelse, for å skape mer engasjement blant studentene og oppmuntring til å ta ordet i timen. Temaet gikk også inn på om hvorvidt man kan forvente kun heltidsstudenter.

– Vi legger opp våre emner etter ideen om heltidsstudenten, men det er ikke de vi har. De aller fleste har noen jobber ved siden av, og det må man forvente fordi økonomien er så forskrudd som den er for studentene, fortalte Tjora, og la til at han prøver å holde dialoger med studentene han veileder for å legge til rette for dette.

– Det handler om å gi mulighet til å delta på det nivået man er, selv om man ikke er forberedt.

Andre punkter som ble diskutert og foreslått var at det bør være mulighet for studenter å gi tilbakemeldinger på undervisningen noen år etter endt studieløp, praksismuligheter for flere utdanninger, og mer fokus på oppmøte og dialog med studentene.

Powered by Labrador CMS