Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Fektingens hårfine marginer image

Fektingens hårfine marginer

Røtter i brutal krigskunst og assosiert med barnevennlige pirater. NTNUI Fekting har funnet sin nisjé.

– Folk forbinder fekting med Kaptein Sabeltann, der man slår hardt og kanskje hugger hodet av folk, forteller leder Andreas Nistad av NTNUI Fekting.

Det er mer teknisk enn som så. I kårdefekting skal man få sverdspissen til å treffe motstanderens drakt, samtidig som man må unngå å bli truffet selv.

Tradisjonsrik kampsport

[ image ]
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Fekting har sine røtter tilbake i oldtidens Egypt. Der var det en del av treningen til hæren, og det ble arrangert konkurranser der man kjempet med stokker av tre. I Roma brukte gladiatorene blant annet sverd og spyd i svært brutale kamper der det sto om liv eller død. I middelalderen oppstod ridderturneringer i Frankrike. Der skilte man mellom lagkamp og kamp mellom to riddere. Bruk av skarpe våpen gjorde at det ble store mannefall blant deltakerne. Senere ble det lagt til regler som blant annet innførte mindre farlige våpen. I Norge har fekting eksistert i organisert form siden rundt 1900-tallet.

– I Trondheim har man tre fekteklubber. I tillegg til oss er det Tordenskiold og Luftkrigsskolen. Om jeg ikke tar helt feil, inngår fekting hos Luftkrigsskolen i en militær femkamp, forklarer Nistad.

Hva skiller dere fra de andre fekteklubbene i Trondheim?

– Tordenskiold har mye større målgruppe enn oss. Der er det fektere fra førsteklasse og opp i pensjonistalder. Vi er ment for studenter og NTNU-ansatte. Vi har heller ingen profesjonelle trenere. De som har drevet profesjonelt har i så fall gjort det før de kom til oss. Vi er selvlært. Forrige semester arrangerte vi en turnering sammen med Tordenskiold, som ble veldig godt mottatt. Flere slike turneringer kan være et steg videre for oss.

På tross av, eller kanskje på grunn av, den manglende profesjonaliteten ble NTNUI Fekting kåret til beste konkurrerende klubb under Studentlekene i februar. De tok både første- og tredjeplassen i lagkonkurransen, mens Bergen Studentidrettslag tok andreplassen. Finalen ble avgjort to sekunder før slutt med stillingen 44-44.

– Det var en av fekterne fra Bergen som var helt overlegen. Han tok oss alle. Vi hadde null sjans, forteller Nistad.

– Men vi tok andre- og tredjeplassen i den individuelle delen. Alt i alt gjorde vi det best, sier han med et glis.

Viktigst med teknikk

Hva gjør en god fekter?

– Forskjellige fektere har forskjellige stiler. De defensive er statiske og parer for det meste. De er avhengige av å treffe på nesten hvert stikk. De mer offensive gjør ting så raskt at man ofte ikke oppdager hva som skjer før det er for sent. Noen er også så uforutsigbare at de klarer å kombinere forskjellige teknikker. De som er gode klarer å utnytte de fordelene de har i størst mulig grad, utdyper Nistad.

Teknikk i fekting er mer avansert enn hva som er synlig for et utrent øye. I NTNUI Fekting vurderer de å lage en video der man plasserer kamera på brystet til to fektere, og samtidig filmer dem med flere kamera. Når man i ettertid ser opptakene i sakte film kan man se spillet og det resulterende motspillet i kampen, og observere alle de samtidige bevegelsene i detalj.

Da Bartosz Piasecki skapte fektefeber på dagen med sølvmedalje i London-OL, påsto han at det er mye flaks i fekting. Den polskfødte fekteren mener det er lite som skiller nummer 1 og 50 i verden. For å illustrere marginene kan man se på en av poengreglene i kårdefekting: Om motspilleren treffer deg 0.4 sekunder innen du har truffet han, blir det dobbeltpoeng, altså ett poeng til hver.

Ifølge Nistad er koordinasjon mellom bein og armer det mest sentrale i fekting.

– I armen ønsker man gjerne bevegelse i håndleddet og ikke albueleddet. Man vil gjøre sine bevegelser så usynlige som mulig. Da blir det vanskelig å gjøre mottiltak. Med beina flytter man seg ut av situasjonen med en gang man blir fanget selv, og springer framover når man har mulighet til å ta poeng. Å være fanget vil si at man har sin kårdetupp på utsiden av motstanderens kårdeklokke. Fortsetter man spillet, vil din kårde til slutt peke ut, mens motstanderen kan treffe deg.

[ image ]
Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Sjakk med sverd

Den pskykolgiske delen av fekting kan slå begge veier. En vanlig kamp går til fem poeng, mens en konkurransekamp går til 15. Om man gjør det samme i hver kamp, blir taktikken din forutsigbar og motstanderen gjør mottiltak. Nistad forteller at det viktige er at man kommer inn i et mønster hvor du klarer å reagere på ting, og samtidig gjenkjenne manøvre som blir gjort av motstandere. En av Magnus Carlsens største styrker i sjakk sies å være hans evne til å improvisere.

– Det er ofte nye manøvre som kommer fram. Ofte får man nybegynnere som kan vinne hele turneringer, i alle fall på nivået vi holder på. En stil du aldri har sett før kan psyke deg litt ut, forklarer Nistad.

Fekting er en liten sport i Norge. Lederen for NTNUI Fekting understreker at det sosiale er det viktigste for gruppen.

– Vi er en gruppe på 15-20 aktive medlemmer, i tillegg til noen som er litt til og fra. Vi drar jevnlig på turer sammen, og samles for filmkvelder med fekterelaterte filmer, som for eksempel Pirates of the Carribbean. Gruppen kan være et meningsfylt fristed borte fra studier, hvor man kan skaffe seg venner utenom sin egen studie- og omgangskrets. Samtidig har vi ambisjoner om å dra på turer i Europa og nasjonalt for å konkurrere mot andre klubber. For å sitere NTNUI Fektings egen hjemmeside: «Gjør fekting vondt? Bare hvis du føler deg truffet! Neida.»