Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Unnveig Aas - Old Soul image

Unnveig Aas - Old Soul

Old Soul fortjener en ung lytterskare.

31.mars slapp Unnveig Aas debutalbumet Old Soul. Førstelåta «What Hurts the Most is Knowing You Want to Leave» kom i februar, og gir en smakebit på plata som helhet. Med steel-gitar, synth og perkusjon utfoldes et spor i klassisk country-stil, mens takten holder det hele i grenselandet til pop. Ikledd en sterk vokal blir formidlingen av en skrantende relasjon bunnløs i sin sårhet.

Tematikken fortsetter på «Fleeting Love»: En klassisk kjærlighetsballade som på ypperlig vis bygger seg opp mot et klimaks der Aas’ følsomme vokal er det bærende instrumentet. Dermed blir en tam steelgitar-intro raskt glemt, før låta på velsignet vis kuttes mens intensiteten er på topp.

For en lytter uten forkjærlighet for country blir visse elementer noe skremmende i starten, og ubehaget inntreffer på «Things Will Be Better». Hverken en drømmende synth eller et rocka bridgeparti redder en helhet som både musikalsk og lyrisk er motstandsløs.

«June (Nothing I Can Do)» fanger temaet fra albumtittelen: Tidens forgjengelighet er bare overskrift for det utvalg av tolkninger som er mulig, og som en anmelder bør holde seg frabedt å utdype. Likevel er «Lone Wolf» platas sterkeste spor, der jevnlige temposkift og et kjærlighetsbudskap som uttrykker seier snarere enn sorg skaper et moment som plata øvrig bare hinter om.

Med denne motvekten skapes en balanse som kvalifiserer plata til betegnelsen helstøpt. Sorgtemaet er gjennomgående, og vekslingen med andre impulser skaper en dynamikk som gjør plata interessant. Temposkifter hindrer uttrykket fra å tippe over i selvmedlidenhet, mens Aas’ undrende vokal formidler tekster som vanskelig lar deg gå uberørt.

At Unnveig Aas ikke har et større navn blant yngre lyttere skyldes kanskje en snever tolkning der uttrykkets P1-format avskrives som uforenlig med et hippere publikum. Dét er det all grunn til å gjøre noe med. Å ta albumets gamle sjel for bokstavelig er det lytterne selv som taper på.