Under Dusken vurderer «konkurransen» (3)

Vår snobbete kulturredaksjon tar en titt på linjeforeningsavisene og gir sin dom over medielandskapet på campus.

Tekst: Frida Rystad Aune, Ola Haugstad, Benedikt Javorovic

Her kan du lese anmeldelsen av linjeforeningsavisene til Volvox og Alkymisten, Handelshøyskolen i Trondheim, Omega, og Broderskapet.

Nukleotidende

Linjeforening: Volvox og Alkymisten (biologi, kjemi og bioteknologi)

Utgave: #2 - 2017

Ved første gjennomgang virker Nukleotidende godt komponert med intervju av professor og god bruk av bilder. Når man begynner å lese, oppdager man derimot at bladet er kjedelig og substansløst. Jeg skjønner at bladet først og fremst er for intern bruk, men man kan da gjøre bedre enn subjektive hendelsesforløp og turskildringer som hadde passet bedre inn i en hyttebok. Dette kan jeg heller ikke skjønne er særlig spennende for medlemmene av linjeforeninga, enten du var på arrangementet som skildres eller ikke. Her stilles det ingen spørsmål og det reflekteres lite. Halve professor-intervjuet går med til professorens interesse for fjell, men hvor er delen om livet som professor og ansatt ved NTNU? Hvor er studierefleksjonene og meningene om undervisning og forskning?

I siste del av bladet har redaksjonen spalten «Nukleotidende tester», og i denne utgaven tester de tegneserielaging, med varierende resultat. Lite av det vekker lattermuskelen, men de skal ha for forsøket. Filmanmeldelsen av «The Double» skiller seg fra resten av bladet både i stil og i kvalitet. Om enn litt liten skriftstørrelse, så skal anmelderen ha for et billedlig språk og en meningsbærende anbefaling.

Rustblekka

Linjeforening: Handelshøyskolen i Trondheim

Utgave: Nr. 1 - 2017

Det ser iallfall bra ut, selv om designet kanskje er litt glatt – men nå er det jo økonomistudenter det er snakk om her. Ganske tydelig hvem du har å gjøre med når linjeforeningsleder går i svart dress på første side. Sleipt er det også å omtale sin egen revy i høyst rosende ordelag, men heldigvis for redaktøren har hun ingen plakat hun må være varsom overfor. Og det viser seg at selv blivende økonomer er en smule kultiverte, for her anbefales både teater og utstillinger. Selv Toilldag har en plass på kultursidene. De har dessuten fått tak i ingen ringere enn Ary til et intervju, men presterer å få svar ut av henne som høres ut som de er klippa ut fra nettsida til et middels godt konsulentbyrå. Alt i alt verdt papiret det er trykka på, som vi må anta er glatt og glansa.

Omega Bulletin

Linjeforening: Omega (El og Kyb)

Utgave: #1 - 2017

Det første som møter deg er en hel side preget av Kongsberggruppens logo. Jeg skal til å slakte denne ukritiske omfavnelsen av våpengiganten før jeg kommer på at Under Dusken selv på et tidspunkt fikk betalt for å annonsere for dem. Alle har en prislapp.

OmegaBulletin har en stor variasjon av saker. Jeg er spesielt fan av redaktørens varme anbefaling av Chromecast, en dings som kom ut for ikke mindre enn fire år siden. Det er fint å se at El og Kyb er på selveste cutting edge av teknologien. Kan forøvrig også rapportere om at OmBul-redaksjonen har oppdaget Westworld.

Det er tydelig at avisa ikke følger Vær Varsom-plakaten for presseetikk. På side 22 finner man skamløs promotering av Flowmotion One, et produkt som kom ut på Kickstarter, startet av blant annet fire kybernetikk-studenter. Men man må gi skryt for den flotte spalten med drikkelek-tester, her er det gode tips, men mangelen på fotografi er et uutnyttet potensiale. Forøvrig minner vi om at Samfundet skrives med stor forbokstav.

A

Linjeforening: Broderskabet (Arkitektur)

Utgave: #1 - 2017

Det skal de ha: NTNUs arkitektstudenter sikter iallfall høyt. Til fordel for internrunk skal forholdet mellom arkitektur og makt settes under debatt – og stort sett lykkes de. Her finner du diskusjoner av kjønn, om borettslaget kan se sin renessanse, samt en artikkel om arkitektur bygd på blod, svette og slaveri. Men A tjener stort på at de i tillegg til å sikte høyt, også favner bredt. Det bugner nemlig av uttrykksformer: fotoreportasje, artikler, tegneserier, og mer humoristiske innslag, samt en illustrasjonsreportasje, som er en like god idé som den er direkte banal i innhold. Utgavens svakeste bidrag er et veslevoksent intervju med professor Fredrik Lund, som forsøker å være kritisk, men drukner i parodisk fagsjargong. Høydepunktet er en arkitektens skapelsesberetning, som veksler mellom intern humor og grove freudianske fantasier om diktatorisk makt over byggeplassen og – ikke minst – ingeniørene.

Her kan du lese anmeldelser av linjeforeningsavisene til Timini, Smørekoppen, Høiskolens Chemikerforening, Delta, og Abakus, og Nabla, Spanskrøret, Janus, Erudio, og Emil.

Powered by Labrador CMS