Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Den splittende populismen image

Den splittende populismen

Høyrepopulisme har fått mye fokus i media de siste månedene. Studenter i Nederland og Frankrike er imidlertid kritiske til populistenes budskap.

Gäelle Lamux (21), Agathe Bouvet (20) og Maeva M. (23) studerer alle engelsk ved universitetet i Caen i Frankrike. Studentene bor i det såkalte «rustbeltet» i Nord-Frankrike som er preget av høy arbeidsledighet, der det høyrepopulistiske partiet Front National (FN) sanker flest stemmer. Front Nationals leder Marine Le Pen ligger an til å vinne presidentvalgets første runde, men hun høster få stemmer fra studentene.

– I universitetsmiljøene er det fortsatt tabu å stemme Front National, men flere og flere unge stemmer FN i protest mot politikken som føres. De ønsker å vise fingeren til det etablerte og til yrkespolitikerne som ikke fører politikk for folk flest. Jeg skjønner dem godt, men jeg tror ikke de tenker over at de bare bidrar til å gjøre det verre, sier Gäelle.

Gäelle sier hun vil stemme på den hardsosialistiske kandidaten Jean Luc Mélenchon. Agathe og Maeva har derimot latt seg fenge av det politiske stjerneskuddet Emmanuel Macron.

– Le Pen spiller på de samme strengene som Trump gjorde under valgkampen i USA. Hun framstiller seg selv som folkets kandidat, mens hun egentlig ønsker å fremmedgjøre en veldig stor del av befolkningen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor mange av hennes velgere er unge kvinner, når hun er den desidert mest kvinnefiendtlige kandidaten. Det ser ut til at folk gir blanke, så lenge de får høre at «Frankrike er for franskmenn», sukker Agathe.

– Skjønner ikke hvordan en rasjonell person kan støtte dette

I Nederland har det nettopp vært avholdt valg. Mange fryktet på forhånd at den høyrepopulistiske kandidaten Geert Wilders (PVV), som blant annet ønsker å melde Nederland ut av EU og stanse innvandring, skulle få makten. Han tapte imidlertid mot den sittende liberale presidenten Mark Rutte (VVD). Det er det flere studenter som er svært glade for.

– Populistene kommer med enkle løsninger på kompliserte problemer. Jeg mener det er svært farlig, fordi enkelte problemer ikke lar seg forenkle på den måten, sier nederlandske Martin Janssens (23).

Han studerer aerodynamics i byen Delft, hvor en stor andel av innbyggerne er studenter.

– Jeg har vokst opp på bygda i Norge, og ble veldig overrasket over graden av ekstremisme i kritikken mot islam her i Nederland. Jeg kan forstå hvor mye av det emosjonelle hatet kommer fra, men jeg klarer virkelig ikke å skjønne hvordan en rasjonell person kan ha et verdisett som Wilders, forklarer han.

Les vår nyhetsjournalists kommentar: «Høyrepopulister er ikke bare dumme velgere»

– Folk skjønner ikke konsekvensene

En annen som har klare meninger om populistene er Iris de Vries (21), som studerer ved Karolinska Institutet i Stockholm.

– Inntrykket jeg får av høyrepopulistene i Nederland er at de er uprofesjonelle, respektløse, og ute av stand til å se de lange politiske linjene. Derfor bekymrer det meg at PVV får så mye støtte, sier hun.

Iris forklarer at hun stoler på det politiske systemet i hjemlandet, men mener det har sine feil.

– Demokrati er fint, men for at det virkelig skal være representativt må alle som stemmer forstå hva de stemmer for. De må også skjønne konsekvensene av sitt politiske valg, både for seg selv og andre, og det tror jeg mange velgere ikke gjør, utdyper hun.

Førsteamanuensis Pieter de Wilde ved NTNU forklarer at det er veldig naturlig at studentene tar avstand fra den høyrepopulistiske bølgen.

– Utdanning er den viktigste forklaringen for hvor man står i denne konflikten. Med høyere utdanning har man bedre sjanser for mobilitet i arbeidslivet. Man vil også føle seg bedre representert i parlamentet, siden de fleste der også er høyt utdannede, forteller han.

Den gamle, hvite arbeiderklassen

De Wilde mener man tydelig kan se at høyrepopulismen vokser overalt i Vest-Europa. Her legger han vekt på nye skillelinjer.

– I denne konflikten er det to store temaer, EU og innvandring. Her er det mange folk som opplever at de taper på globalisering fordi de mister jobb, eller ikke føler seg trygge. Dette gjelder mest for den gamle, lavt utdannede arbeiderklassen. Også studentene merker at det er skillelinjer. Martin forteller at han ikke kjenner noen høyrepopulister.

– Jeg har ikke snakket med noen som stemmer Wilders, siden det ikke er noen av dem i mitt miljø. Ulike isolerte grupper er overbevist om at «vi har rett». På grunn av dette ser jeg at samfunnet polariseres mer og mer, sier han

De Wilde forklarer at populistene både i USA og Europa utnytter disse skillelinjene, men at europeiske populister skiller seg fra amerikanske.

– Populistene snakker alle om at de representerer folket mot eliten. Denne eliten er alle som har kunnskap, posisjon og utdanning. Le Pen og Wilders er veldig lure, de vet akkurat hva de gjør og sier, og kommer med gjennomtenkte budskap. Trump sier derimot hva som helst, ofte døgnet rundt.

– Politikerne har mistet kontakt med folk

I Frankrike sier Maeva at høyrepopulismens framvekst i stor grad skyldes det stadig økende gapet mellom politikere og vanlige folk, og mener fransk politikk har fjernet seg fra folket.

– Når over seks millioner franskmenn er arbeidsledige føles det urettferdig at vi kun har yrkespolitikere som fremmer egne interesser. Høyrepopulistene skaper iallfall engasjement, noe som har manglet i fransk politikk i mange år. Franskmenn er sinte og redde, og trenger noen å skylde på, sier Maeva.

Iris tror populismens framvekst gjør etablerte politikere mer bevisst den politiske situasjonen.

– Populistene fokuserer på problemer i samfunnet, noe som tvinger andre politikere til å ta stilling til dette. Jeg mener man må fokusere på å eliminere grunnene til at folk faktisk stemmer populistisk, sier hun.

– Håper det nederlandske valget inspirerer franske velgere

De nederlandske studentene har fortsatt tro på det europeiske samarbeidet, og håper valgresultatet i Nederland kan være et tegn på at populismen ikke vil vinne fram i Europa.

– Jeg tror ikke Brexit har inspirert andre land til å forlate EU. Jeg tror EU sakte men sikkert vil bli mer stabilt i framtiden, og være et rammeverk for å håndtere økende globalisering, sier Iris.

Martin håper franskmennene, som snart skal stemme, ikke setter sin lit til populistene.

– Jeg håper det nederlandske valget illustrerer et vendepunkt i EU-kritikken, og at den nederlandske tilliten til europeisk samarbeid inspirerer franskmennene til også å ha tro på dette, sier han.