Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article EØS – Fortsatt like viktig for Norge image

EØS – Fortsatt like viktig for Norge

EØS er blant de viktigste avtalene Norge noen gang har inngått, og for å løse framtidens utfordringer vil løsningen være mer samarbeid skriver Caspar Martens Kerr i et svar til Ole Jørgen S. Abrahamsen og Håkon Edøy Hanssen.

I Under Dusken nr. 6, 2017 sender Ole Jørgen S. Abrahamsen og Håkon Edøy Hanssen et skudd fra ytre venstre rettet inn mot Europasamarbeidet vi har vært med på å bygge siden andre verdenskrig. Selv om formålet med dagens EU- og EØS-avtaler heldigvis er mer enn kun å stabilisere internasjonale forhold, synes jeg det er historieløst å ønske seg vekk fra samarbeid og et europeisk fellesskap. Når man handler med hverandre på tvers av landegrenser, følger felles standarder og jobber mot samme overordnede mål om en bedre verden, vil man også se at man virkelig står sterkest sammen. At noen ønsker seg ut av et slikt fellesskap for handel, utdanning, forskning og utallige flere viktige områder er for meg vanskelig å forstå. Likevel, siden det er noen som vil ut av EØS, er det viktig å sette seg inn i konsekvensene det vil innebære.

Dersom vi skulle melde oss ut, må vi først være klar over alle godene vi mister. Enkle ting som kvalitetskontroll av laks og samkjøring av det europeiske strømnettet er saker som plutselig blir vanskelige og kostbare uten en felles plattform. Verdens største forskningsprosjekt, Horisont 2020, kan vi delta i takket være avtalene vi har i dag. Uten EØS-avtalens Erasmusprogram hadde heller ikke det å studere i Europa vært i nærheten av like lett eller rimelig som det er i dag. At alle våre største handelspartnere er EU-medlemmer, betyr også at om vi melder oss ut, har vi ingen steder å selge produkter uten å møte ødeleggende tollmurer. Det vil få store negative konsekvenser for næringsliv over hele landet.

Det andre vi må være klar over er at hvis vi først melder oss ut, er det ikke nødvendigvis noen vei tilbake til EUs indre marked. «Vi kan jo bare falle tilbake på gamle avtaler og gjøre noen nye med EU, og få en Sveitsisk modell i stedet», er i korthet Abrahamsen og Edøys løsning. At Sveits og Norge er industrimessig to veldig forskjellige land med helt ulik geografisk beliggenhet, ser ikke ut til å ha festet seg hos dem. Å falle tilbake på tidligere avtaler er heller ikke noen god strategi, på samme måte som at du ikke henter en skrivemaskin fra bestefars loft om pc-en slutter å fungere. Å få til enkelte andre avtaler kan riktignok være mulig, men vi kan ikke håpe på noe i nærheten av like gunstig som EØS-avtalen. Både den og Sveits’ avtaler ble framforhandlet på 90-tallet av sju ikke-medlemmer med tolv medlemsland. Nå er det 28 EU-medlemsland og kun Norge, Island og Liechtenstein igjen i EØS. Når man i tillegg husker at EU ikke er i perlehumør for reforhandlinger på grunn av den nært forestående Brexit, blir det naivt å tro at en ny avtale kan gi oss bedre vilkår enn vi allerede har.

Så, med disse gode argumentene for EØS: Er avtalen perfekt? Naturligvis ikke. Den har, som alle avtaler, også sine svakheter, og er forhåpentligvis langt fra det største vi skal håpe på å oppnå. Det som derimot er ganske tydelig, er at i dagens verden finnes ingen bedre alternativer. Det er ingen avtale som har hatt, og en god stund framover kommer til å ha, like stor positiv innvirkning for norske arbeidsplasser, studenter og reisende som EØS-avtalen. Selv om medlemskapet pålegger oss å ha bedre drikkevannskvalitet, å bruke bilbelte og å være en del av et samlet Europa, synes jeg vi alt i alt skal være ganske fornøyde. EØS er allerede blant de viktigste avtalene Norge noen gang har inngått, og for å løse framtidens utfordringer vil løsningen være mer samarbeid, ikke mindre.