Kunnskap og akademia skal være grenseoverskridende

«Students at Risk» burde bli et permanent initiativ, og innføring av skolepenger for internasjonale studenter er et steg i helt feil retning.

Tekst: Gabriel Qvigstad, leder ved Studentersamfundet i Trondhjem

På 1990-tallet ga Studentersamfundet gratis medlemskap til studentflyktninger fra Bosnia. Dette betydde at de hadde et sted der de ikke ble definert ut ifra deres bakgrunn. Et sted de hadde muligheten til å få fri fra tankene om det de hadde opplevd, og kunne treffe likesinnede studenter. Det handlet om å bryte ned barrierer.

I 2015 kom det 30 000 personer på flukt fra krig og fattigdom til Norge. Hva var grunnen til at de studentene som kom fra Syria til Trondheim ikke fikk medlemskap som bosnierne gjorde 25 år før? Var det fordi vi ikke ville det denne gangen? Hadde vi glemt at dette var en mulighet? Eller var det rett og slett på grunn av at vår mentalitet og vårt syn på flyktninger har endret seg? Barrierene er fortsatt til stede.

Studenter står opp for internasjonal solidaritet, både i Trondheim og i resten av Norge. I nyere tid har vi ISFiT, som samler 500 studenter fra 100 ulike land, og som binder verden tettere sammen. Samfundet vedtok for to uker siden at vi krever at ordningen «Students at Risk» skal bli permanent. Utallige studentorganisasjoner jobber for det tåkete formålet: At verden skal bli et bedre sted. Dette bryter faktisk ned barrierene.

Det er ikke nasjonal bakgrunn som skal bestemme om det skal koste penger å studere i Norge eller ikke. Kunnskap og akademia skal være grenseoverskridende, og da blir det for dumt å bygge opp tollbarrierer for å utdanne mennesker. Studentersamfundet føyer seg med dette inn i rekken av organisasjoner som er imot innføring av skolepenger for internasjonale studenter.

Da handler det om å spørre seg selv: «Gjør jeg nok?» Personlig har jeg stilt meg selv dette spørsmålet, og kommet fram til et pinlig «nei, gjør nok ikke det gitt». Førte denne innrømmelsen til en positiv endring hos meg? Svaret på det spørsmålet er dessverre og beklageligvis også nei. Jeg får prøve igjen og se om jeg har blitt et litt bedre menneske siden sist jeg besvarte spørsmålet. Herfra kan det bare gå oppover. Langsomt opp stigen, tittende over kanten av muren. Det er ikke så langt ned her. Jeg blir nok ikke skadet av å hoppe over.

Powered by Labrador CMS