Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Gode tema er ikke alt image

Gode tema er ikke alt

Selv om Samfundsmøtene har blitt mye bedre, er det viktig at man ikke gratulerer seg selv så mye at man glemmer å kritisere.

Det avtroppende Samfundetstyret har økt oppmøtet på Samfundsmøter massivt. Dette skal de berømmes for. Det siste året har også vært flust av interessante tema. Fitte, kunstig intelligens, multikulturalisme, deep web, lista går videre. Likevel har ikke alltid resultatet nådd opp til det som det kunne vært. Et gjentakende problem er at man som regel bare ender opp med å surfe på overflaten av tematikken. Innlederne er ikke alltid så kule som de kunne vært. Kombinert med varierende møteledelse blir resultatet ofte dårlig debatt.

Det bør finnes mange spennende folk som kan snakke om de fleste tema på Samfundet. Til tross for dette hadde man på møtet om kunstig intelligens invitert innledere fra Telenor, som stilte med en kjip bedriftspresentasjon hvor de sto foran en halvferdig powerpoint og snakket om hvor gira selskapet er på å gjøre verden til et bedre sted. Under sofapraten falt det litt sammen når ingen av innlederne egentlig visste noe om, eller ønsket å svare på spørsmål rundt, de etiske utfordringene ved kunstig intelligens. Det møtet hadde nok hatt godt av en filosof. Med fordel kunne man nok også ha flere enn to innledere.

Et eksempel på hvordan Samfundets møter kunne vært fikk man på liveshowet til Du verden. Dette var riktignok et møte ledet av utenriksjournalister med flere tiårs erfaring, og det kan vi ikke forvente hver lørdag. Det viktigste var at man turde å gå i dybden. Samfundsmøtene sitt største problem har vært at de tenderer mot å være en introduksjon til tema. Heller enn å gi en spesiell innsikt, gir møtene info du kanskje like gjerne kunne googlet deg til. Er så problemet at styret undervurderer Storsalen? Burde møteleder og publikum være mer forberedt for å stille de innsiktsfulle spørsmålene? Er det innlederne som undervurderer forsamlingen? I så fall vil jeg oppmuntre styret til å be dem ikke sky unna kompleksitet.

På møtet om multikulturalisme ble de virkelige debattene satt en stopper for av ordstyrer før de virkelig kom seg i gang. Dette ble forøvrig også tatt opp på kritikk av møtet. På den andre siden opp­fattet jeg møtet om fitte som eksepsjonelt godt planlagt og ledet. I sofapraten ble det stilt gode, velinformerte spørsmål. Og resultatet var også gode svar. Det var uten tvil gode innledere, men dette viser også at det lønner seg å ha en godt forberedt ordstyrer. Ikke at det bare er styrets ansvar å stille gode spørsmål, dette er også Storsalens ansvar. Likevel er det sjelden den grad av debatt oppstår. Innlederne har hyppig lite å være uenig om. Ikke alt trenger å være kontroversielt og polariserende, men hvis man ikke har ulike synspunkter, hva er da vitsen med å ha flere innledere? Kan man ikke bare likeså godt ha et foredrag?

På Studentersamfundet lider vi alle under hyppig utskifting i alle ledd. Knapt har man rukket å bli varm i trøya før vervet er over. Det er heller ikke lett å skulle lede en debatt på et høyt faglig nivå uten særlig erfaring. Styret har hyppig variert hvem som ledet møtet, noe som kan gjøre det vanskelig å få den nødvendige erfaringen. Kanskje burde man ha noen som spesielt jobber med sofapraten, som kan opp­arbeide seg den kompetansen. Et annet alternativ er at man har møter ledet av en annen ekspert. Dette fungerte godt under ISFiT. Til tross for at festivalens møter led under overdrevent brede tema.

I en kommentar skrev leder Gabriel Qvigstad at Samfundet er et sted der barrierene mellom student og foreleser blir brutt. At forelesere skulle komme å få sine standpunkt utfordret og å delta i debatten. Dette er et nobelt mål, og lederen har god grunn til å være stolt over det de har oppnådd. Likevel er det da nødvendig at man ikke hviler på laurbærbladene, man bør konstant tenke på hvordan man kan forbedre møtene. Ikke bare innad i Styret. Derfor etterspør jeg en mer offentlig debatt og dialog om dette. Jeg håper at dette ikke tas som et sleivspark mot et avtroppende styre. Det er heller en oppfordring til det neste.