Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Min musikkanbefaling: Grime image

Min musikkanbefaling: Grime

Gjørmepyttene i Londons bakgater har blitt innsjøer.

Stormzy topper albumlister. Skepta samarbeider med hiphop-giganter på andre siden av Atlanteren. Wiley utgir sjangerdefinerende album, og begynner endelig å få anerkjennelse for alt han har gjort for den engelske musikkscenen. Drake prøver skamløst å etterligne dem. Musikksjangeren grime er i vinden som aldri før. Selv om vi først nå begynner å føle de tunge elektroniske rytmene og den dype bassen på internasjonale scener, har sjangeren vært i utvikling siden starten av 2000-tallet. Skepta og Stormzy er kun overflaten av bassenget av grime-rappere fra Englands gater.

Man kan dra mange paralleller mellom hvor grimen er nå og hvor hiphopen var på 90-tallet. Likevel er det ganske distinkte forskjeller mellom sjangrene, selv om rap er et felles element. Der hiphopen var en videreutvikling av afroamerikanske sjangere som funk og jazz, kom grimen fra britisk elektronika, som UK garage, drum & bass og dubstep. Det som skiller grimen fra de andre nevnte sjangrene musikalsk er elementer fra dancehall og de ekstra dype bassfrekvensene. Merkbart er også et nesten dobbelt så høyt tempo som hiphop, på rundt 140 taktslag per minutt.

Grimen startet opp i Londons undergrunn i UK garage-miljøet. Den første grime-beaten sies å være Wileys «Eskimo», som har lagt grunnlaget for resten av utviklingen. Wiley fortsatte med å danne gruppen Roll Deep, sammen med blant annet Dizzee Rascal. Samtidig dannet Skepta Meridian Crew med tottenhambaserte rappere.

Sammen begynte de å definere sjangeren grime, og fikk tilhengere gjennom avspillinger på pirat-radiostasjoner. Meridian Crew ble tidlig oppløst, da Skepta og broren Jme gikk videre til å lage en ny gruppe, Boy Better Know. Denne gruppen har nå blitt et plateselskap som utgir mange av de store grime-artistene.

Sjangeren klarte aldri helt å opparbeide noe popularitet utenfor Storbritannias grenser. Dizzee Rascal hadde noe internasjonal suksess med album som Boy in da Corner og Tongue n’ Cheek, og var min første introduksjon til sjangeren. Grimen så først en internasjonal renessanse i 2014 da Skepta begynte å samarbeide med store navn som A$AP Mob, Drake og Kanye West. Siden det har både veteraner og nykommere fra grime-scenen fått internasjonal anerkjennelse.

Med sjargong som består av gateslang fra London blandet med karibiske og jamaikanske lånord, kan mye av tekstene være uforståelig. Det blir dermed litt vanskelig for utenforstående å sette seg inn i. Med et svært høyt tempo i musikken følger som oftest et helt annet nivå av aggressivitet i forhold til det man hører fra hiphopen. Denne intensiteten er også med på å løfte tekstene. Straks man setter seg inn i det, er det her man finner noen av dagens sterkeste lyrikere. Dette er et lite utvalg av artister som du absolutt burde følge med på framover.

Wiley

Også kjent som gudfaren av grime. Wiley er kanskje den mest innflytelsesrike mannen innenfor sjangeren, og får mye av æren for å ha skapt den. Du skal lete lenge før du finner en kommersiell grimeutgivelse uten at denne mannen enten har en feature eller har produsert. Grimens svar på Dr. Dre om du vil.

Wiley ga for et par måneder siden ut Godfather. Hvis du aldri har hørt grime før og er interessert i hva det er, så er dette albumet den beste introduksjonen du kan få. Dette albumet er resultatet av to tiår med arbeid og erfaring som er blitt raffinert. Utgitt akkurat i tide til å flyte på den nye grime-bølgen vekk fra Londons bakgater og ut til verden.

Devlin

Helt klart den blekeste av de større grimeartistene. Selv om han er en del yngre enn flere av veteranene, har han spyttet siden han var 15, da grime først startet å få følgere. Lyrisk er han sterkere enn de fleste i grimemiljøet. Etter en lengre pause ga han i år ut The Devil In, et undervurdert kunststykke fullt av kvalitets-ordspill. Devlin har beveget seg noe vekk fra der han startet, men leverer fortsatt solide grime-spor som «50 Grand» og «Corned Beef City».

Devlin har i det siste også samarbeidet med andre større artister, blant annet Ed Sheeran, Wiley og Skepta. Dette er en artist jeg tror vi kommer til å se mer av internasjonalt. Jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke ut The Devil In, samt de tidligere utgivelsene.

Kano

Også en av gutta som var med på å definere grime i begynnelsen. Selv om han er kjent utenfor grimescenen, er han et høyt respektert navn der. Mange har hørt Kanos tekster uten å vite at de stammer fra ham. Sammen med Bashy, en annen grime-rapper, leverer han teksten på Gorillaz’ «White Flag» på albumet Plastic Beach. I fjor ga Kano ut Made in the Manor. Albumet kom litt i skyggen av Skeptas Konnichiwa, men er en klar nummer to fra fjorårets grimeutgivelser.