Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Verdiskaping på gateplan image

Verdiskaping på gateplan

I mange år har Lademoens beboere kjempet for miljøgate i Innherredsveien. De håper prøveprosjektet som snart er i gang kan hindre befolkningsflukten fra bydelen.

Lademoen Vel er bydelens egen velforening og skal tale beboernes sak. I 2014 startet de kampen for miljøgaten de ble lovet av kommunen og fylkeskommunen da Strindheimtunnelen skulle åpnes. Prøveprosjektet er nå underveis, og det er en fattet gjeng som sitter på den lokale restauranten Ladejarlen, som ligger langs firefeltsveien. De har fortsatt ikke mottatt en eksakt dato for oppstarten av prosjektet.

– Vi føler oss ikke trygge før snora blir klippet. Vi jubla jo 18. juni for snart to år siden også, forteller leder Jan Olav Straume.

Straume, Olav Sjelmo og Silje Salomonsen sitter alle i velforeningsstyret, og forteller om en lang politisk prosess som har krevd mye unødvendig tid. Sommeren 2015 ble det klart at Lademoen skulle få tofeltsvei i Innherredsveien etter en enighet mellom flere av partiene i bystyret. Det følgende året ble det derimot ganske taust.

– Det har vært to intense år, hvor alle triksene i boka har blitt brukt for å forsinke prosessen. Hovedsakelig gjennomført av politikere som ikke hadde helt oversikt over situasjonen, sier Sjelmo.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen
"ENSIDIG SYN PÅ BOMILJØ: Jan Olav Straume mener det er to forskjellige verdener å utvikle en urban by mot utvikling av forsteder."

Det var hovedsakelig uenigheter mellom kommunen og fylkeskommunen som stakk kjepper i hjulene for prosessen. Vedtak vedrørende byutvikling skal tas av kommunen, men i dette tilfellet er det fylkeskommunen som eier Innherredsveien og kollektivtrafikken som går gjennom.

Sjelmo påpeker at avgjørelser som er koblet til Miljøpakken ikke blir tatt i bystyret, men at det er et lukket forum med representanter fra kommunen, fylkeskommunen, og Vegvesenet som jobber med det.

– Det er ikke underlagt politisk kontroll som vi er vant med. Så det har vært rart å forholde seg til et byprosjekt hvor du møter politikere som har like lite peiling på hva som skjer som deg selv, sier han.

EN BARRIERE MELLOM BYDELENE

Helt siden tidlig på 2000-tallet, da planleggingen av Strindheimtunnelen startet, har det vært snakk om å gjøre Innherredsveien om til miljøgate. I tillegg til tunnelen ble Nyhavna, Brattøra og Nordtangenten, som går på utsiden av piren og sammenbinder Ila og tunnelen, utbygget for å avlaste Innherredsveien og minimere gjennomfartstrafikken fra øst. Da alt stod ferdig hadde planene for Lademoen endret seg.

Les også: Ønsker en kulturbydel

– Etter både åpningen av Nordtangenten og tunnelen så virket det ikke som om det som ble vedtatt tidligere var så viktig lenger. I tillegg til trafikkstøy og eksos gjør smale fortau og rekkverk det vanskelig for gående og syklister å samferdes i området, forteller Straume.

I tillegg skaper en firefeltsvei en barriere mellom bydelene Lademoen og Møllenberg.

– Får vi bort to av kjørefeltene og gelenderne langs fortauene, så binder vi bydelene tettere sammen. Med den trafikkløsningen vi har nå er Lademoen og Møllenberg nesten som El Paso og Juárez, sier han og humrer lett.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen

FOR TRANGT

Straume forklarer at hos en urban bydel er tilbudet mer flersidig enn i forstedene. I det urbane bomiljøet lever man på mange måter mye mer utenfor hjemmet enn de som bor i forsteder, og det preger da livsmønstrene og kravene til livskvalitet og bolyst.

Sjelmo legger til at det virker som det er vanskelig for noen å merke forskjellen mellom et nabolag og områder som kan regnes som en del av sentrum.

– Det virker som om folk tenker at der du bor, der skal du sove og spise måltider. Ikke noe mer, sier Sjelmo.

Straume, Sjelmo og Salomonsen er klare på hvordan Lademoen med miljøgate burde være: Ikke et sted hvor folk flytter fra etter noen år, men en bydel hvor folk ønsker å bo.

– De som har vokst opp her og bodd her over lengre tid flytter ikke. Det er jo de unge voksne som flytter hit og etter hvert stifter familie som ser seg etter andre steder å bo fordi det blir for trangt, sier Sjelmo.

Straume tror på sin side at mindre leiligheter som man finner på Lademoen vil være i vinden framover.

«Unga i dag tåle vel å ligg i køysenger igjen. Det gjor no æ», sier han bryskt.

– Et barnerom til hver og et ekstra lekerom, det går jo ikke an. Det å ha svære hus og leiligheter er ikke det som trekker folk i samfunnet lenger.

Salomonsen nikker enig.

– Jeg tror Lademoen passer inn i tida sånn sett.

Straume lener seg framover.

– Jeg er jo tredje generasjons lamonitt, jeg, sier han.

– Er du det, spør Salomonsen overrasket.

Sjelmo legger armene i kryss.

– Ja, du burde jo vært vernet, sier han.

Latteren henger løst.

UTFLYTTER

28 år gamle Truls Fjeseth er en av de som er på flyttefot ut av Lademoen. I nesten to år har han bodd i leiligheten sin i Gregus gate. Nå er leiligheten solgt.

– Jeg skal flytte til Lade sammen med kjæresten om ikke altfor lenge. Kjøperen overtar om en liten måneds tid. Jeg bor midlertidig et annet sted i byen, forteller han.

Nå om dagen er han kun innom Lademoen for å plukke opp posten. På spørsmål om hvorfor de flytter til Lade er svaret enkelt:

– Det er ikke nok plass, rett og slett. Vi trengte litt mer rom da vi ble to, og på Lade får vi både balkong og ekstra soverom.

Fjeseth forteller videre at til tross for at han gleder seg til å flytte til Lade, kommer han til å savne Lademoen. Det har vært praktisk å bo såpass sentrumsnært, og nært til Solsiden hvor han jobber i bank.

– Det er veldig rolig her, og folket som bor her er veldig hyggelige. Jeg og har jo hørt rykter om Lademoen som et belastet område, men jeg har ikke det inntrykket i det hele tatt. Det er et trivelig sted, sier han.

Han er klar på at selv om han flytter ut, så er det ikke sikkert det er siste gang han bor på Lademoen.

– Jeg og kjæresten følger faktisk med på om det dukker opp noe, for vi kunne absolutt tenke oss å bo her om vi finner den rette leiligheten. Jeg bor midlertidig i Fjordgata nå, og det er ikke på langt nær så trivelig som Lademoen.

[ image ]
Foto: Jahn Ivar Kjølseth
"VIL SAVNE LADEMOEN: – Folk i området virker genuint interesserte i hvem du er og hva du driver med, sier Truls Fjeseth."

STØY OM NATTEN

Maud, Frida, Guro, Ellen, og Karoline bor i et kollektiv sammen i Østersunds gate med «golden retrieveren» Ludo. For dem er Lademoen et ypperlig sted å bo som student.

– Det er veldig sentrumsnært, og nært til det meste. Samtidig er det litt utenfor den verste bykjernen, sier Guro.

Frida er enig.

– Jeg går på BI, så det er kort vei å gå for meg. Pluss at jeg vil ikke bo i sentrum, det er mye koseligere her. Litt bråkete, men vi trives.

Jentene har bodd i kollektivet i alt fra ett til to år. Om de kunne tenkt seg å fortsette å bo på Lademoen etter studiene, er de litt delte på.

– Jeg har jo sett på en del leiligheter i området, og om jeg skulle fått meg jobb i nærheten og finne meg et fint sted å bo så er det jo ikke utenkelig, sier Karoline.

Guro på sin side har ikke tenkt å bli boende etter studiene.

– Det er fint å bo her som student, men når jeg er ferdig og skal etablere meg et sted så vil jeg nok bo et sted hvor det er mindre bråk om natten.

Noen av jentene skrev nylig en ny kontrakt for å fortsette å bo i kollektivet. Guro skal flytte til Oslo, og Maud skal på utveksling til Australia.

– Men hun kommer tilbake hit, altså, sier Ellen smilende og slenger armene rundt Maud.

[ image ]
Foto: Jahn Ivar Kjølseth
"ALDRI OPPLEVD NOE UBEHAGELIG: Jentekollektivet har møtt folk fra Trondheim som forteller at de aldri fikk lov til å gå gjennom Lademoen da de var yngre."

50 ÅR PÅ LADEMOEN

– Jeg var jo rektor ved AVH oppe på Dragvoll, før det ble en del av det som ble NTNU. Så Under Dusken har jeg blitt intervjuet av før, forteller en mann i 80-årene, kledd i rød, hvit og blå regnjakke og med sykkelhjelmen på.

Per Øverland er pensjonist, og er medlem av Lademoen Historielag. Han er en av de som har lengst fartstid i historielaget, og publiserer jevnlig små historiske tekster om bydelen på tre-fire sider på hjemmesiden deres, kalt «historieglimt». Til nå har han skrevet over 200 tekster, alt fra enkeltepisoder til større historiske omveltninger på Lademoen.

Han har bodd på Lademoen i mer enn 50 år, men kommer egentlig fra Oslo. På spørsmål om hvorfor han som oslogutt interesserer seg så mye for historien på Lademoen er svaret enkelt:

– Det minner meg mye om strøket i Oslo hvor jeg vokste opp, Torshov.

Øverland forteller om et Lademoen for hundre år siden hvor arbeiderfamilier ble stuet sammen i mindre leiligheter. De svære blokkene nederst i Ulstadløkkveien ruver mot himmelen i rød og hvit farge.

– Her bodde det kun arbeidere og deres familier på denne tiden. Byggene besto stort sett av mindre leiligheter på to rom. De måtte søke for å få bo der, og man måtte blant annet ha minst fem barn for å få innvilget søknaden.

Politiske kamper for byutvikling er ikke noe nytt fenomen på Lademoen, skal vi tro Øverland. Det tok fire forkastede forslag over en 20-årsperiode til utbyggingen av arbeiderboligene før byggingen startet.

FØLER SEG LURT

Som mange andre i området har Øverland vært engasjert i saken om å få miljøgate gjennom Lademoen.

– Ja, vi føler oss litt lurt, vettu. Det var vedtatt at når tunnelen åpnet skulle Innherredsveien bli en miljøgate. Det trodde vi på. Men så kom det nye planer når kommunen kom med alternative forslag.

Fra 2019 vil Trondheim få et nytt rutetilbud i kollektivtrafikken, hvor ryggraden i nettverket skal være de såkalte superbussene, som kan bli opp til 25 meter lange og skal gå i tre hovedruter gjennom Trondheim. To av rutene vil gå gjennom Lademoen. Øverland er selv kritisk til prosjektet.

– De skal jo gå veldig fort og være så store. Det er nesten som å ha en jernbane i gata.

Til tross for nervøsiteten rundt superbuss-prosjektet er Øverland klar på at kollektivtrafikk skal forme Lademoen i framtiden.

– Privatbilen er gammeldags. Den hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Forurensningen er én ting, men at en frisk person skal bevege seg over korte avstander ved hjelp av privatkjøretøy er etisk uforsvarlig.

Selv har han aldri kjørt eller eid en bil, selv om faren var kjørelærer for Kongens sjåfører. Han har et godt tak rundt sykkelen som han alltid har med seg.

– Jeg har vært helårssyklist i 71 år. Jeg har vært bilmotstander hele mitt liv, sier han smilende.

VILJE FORAN FINANSIERING

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen
Kompisene Øyvind Sarheim, Nikolai Nilsen og Øystein Elstad sitter i de gamle lokalene til Pocketbua, en tegneserie-butikk som ble lagt ned for noen år siden. Nå skal lokalene bli tacorestaurant.

– Konseptet kommer til å være taco og tequila, forteller Sarheim.

Blir det fredagstaco?

– Så klart, og resten av helgen. I tillegg blir det tirsdagstaco, onsdagstaco, og torsdagstaco.

– Og ikke glem den klassiske mandagstacoen, sier Nilsen og ler.

Av de tre er det kun Sarheim, sammen med samboeren og et vennepar, som står bak Taqueros, men Nilsen og Elstad hjelper gjerne til. De har alle lang fartstid med å drive næring i lokalområdet, helt siden 2003 da de åpnet spisestedet Ramp på Svartlamon.

– Alt startet jo på Ramp. Det ble startet som et arbeidskollektiv, altså at alle som eide stedet jobba der også. I et arbeidskollektiv er personalmøtene like viktige som styremøtene, og like styrende som styremøtene, sier Nilsen.

Etter flere år sammen om spisestedet Ramp startet de i 2013 opp sportspuben Mellomveien i nettopp Mellomveien. Skal vi tro guttene manglet det ikke på hjelpende hender.

– Begge stedene har operert på veldig små budsjett. Men det vi mangler i finansiering gjør vi opp for i vilje, sier Sarheim.

De har fått arbeidskraft fra snekkere, rørleggere, og andre håndverkere som de kjenner fra før. De som hjalp til har aldri forventet noe i retur. Elstad legger til at de bruker kontaktnettverket for hva det er verdt.

– Det eneste man behøver er folk som har troa på det du driver med. Folk bryr seg om bymiljøet sitt, og vil at Lademoen skal ha ulike tilbud.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen
PRIVILEGERT: – Det er dugnadshjelp fra venner som gjør at vi kan åpne med et mye lavere budsjett enn for eksempel Sot, sier Øyvind.

UFORTJENT RYKTE

Sarheim, Nilsen og Elstad mener bildet på Lademoen som et skummelt strøk fortsatt eksisterer.

– Jeg var hos frisøren for en stund siden, hvor jeg ble spurt hva jeg drev med og hvor jeg holdt til. Da jeg svarte fikk jeg spørsmålet fra frisøren: «Jasså, kunne jeg gått der da?», sier Elstad.

Nilsen humrer og ser ned i bordet.

– Den får vi ganske ofte.

Planene deres da de åpnet Ramp var å blant annet avlive mytene om Svartlamon og Lademoen som farlige bydeler.

– Vi forsøkte også å gjøre plassen mer stilren interiørmessig. Det skulle se velkomment ut for hvem som helst som gikk forbi, forteller Sarheim.

Ifølge guttene må de fortsatt bevise noe for folk som ikke er vant til bydelen.

– Det er artig at etter 14 år forventer noen av de førstebesøkende på Ramp fortsatt å komme inn i en svart- og rødmalt pub med syndikalistfarger og linsegryte. I stedet kommer de inn i et lyst og åpent lokale hvor personalet ønsker deg velkommen, sier Nilsen.

IKKE NY LØKKE

Gjennom mange år har Lademoen, til tross for et frynsete rykte, blitt omtalt som en bydel for framtiden. Det har ikke manglet på presseomtale gjennom den politiske kampen, og noe som ofte går igjen er at Lademoen kan bli det nye Grünerløkka. Når Ramp-trioen konfronteres med sammenligningen bryter det ut en lett latter.

– Der kom den, sier Nilsen smilende.

Ramp-guttene forstår at det finnes likhetstrekk, men slår også fast at det blir en enkel sammenligning.

– Det Lademoen og Grünerløkka har til felles, er beboernes vilje til å forme bydelen sin selv, sier Sarheim.

På Ladejarlen er styret i Lademoen Vel klar på hva de mener om saken.

– Vi vil ha Lamon som gamle Lamon. Ikke noe annet enn det, sier Sjelmo.

Straume nikker enig. Han ser sammenligningen, men påpeker at å kalle Lademoen for et nytt Grünerløkka er en avsporing.

– Vi har ikke Grünerløkka i Trondheim. Vi har noe som er bedre, sier han.

GENTRIFISERING

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen
Det som ofte skjer i revitaliserte bydeler i større byer, er at områder som før var regnet som lavklasse og fattige områder blir attraktive for unge tilflyttere og kan gå opp i verdi. Såkalt «gentrifisering» bringer med seg positive og negative konsekvenser. I flere storbyer som London og Berlin har revitaliserte bydeler fått kulturelle oppblomstringer, men sliter også med at vanskeligstilte familier må flytte på grunn av at leieprisene på bolig går opp.

Styret i Lademoen Vel tror ikke dette blir et problem for bydelen deres siden endringene ikke skjer like kjapt som i byer hvor det har vært et problem.

– Det har vært planlagt miljøgate her lenge. Området har blitt solgt som miljøbydel i ti år allerede, så prisene steg for lenge siden, sier Sjelmo.

De tror at bydelen er styrket av at nærings- drivende står såpass samlet om å forme et tilbud til Lademoen. Ramp-gjengen er enige i at de små næringene stiller sterkt, men er på sin side litt mer urolige for hvordan leieprisene kan påvirke de som bor i området.

– Jo, vi er jo litt nervøse for det. Men samtidig har vi prøvd å være litt i forkant. Et av målene våre har jo vært å forme bydelen vår etter ønskene til de som bor her fra før, og hindre en slik prosess fra å skje, forteller Sarheim.

Så om det kommer en investor hit og banker på døra til Taqueros, så selger du ikke?

– Nei. Det er det ikke noe fare for. Vi skal gjøre vårt for å verne om bydelen, så satser vi på at resten av beboerne er med på lasset, avslutter Sarheim.

OPTIMIST

Alle tre medlemmene av styret til Lademoen Vel istemmer at man ikke kommer til å se de store forandringene på Lademoen under prøveperioden.

– Det er ingen som må forvente store endringer disse seks månedene som prosjektet varer. Vi snakker fem til ti år fram i tid, sier Sjelmo.

De er heller ikke nervøse for at en prisvekst kan påvirke de små næringene i området.

– Jeg tror ikke de vil være interessert i å selge. De ønsker å bidra til særpreget i byen. De som driver stedene her, slik som Mellomveien, Ramp og Kudos, det er jo folk som bor i området. Som har tilhørighet her, sier Straume.

Han lener seg litt tilbake.

– Så må vi jo være optimister. Når vi går løs på et slikt prosjekt så må vi på en måte legge Murphys Lov til side.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen