Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Villt bra med Thea and the Wild image

Villt bra med Thea and the Wild

For ei dame. For et band. Norge har fått ei ny, rocka popdronning, og turneen startet i hele norges rockehovedstad Trondheim.

Om du analyserer tekstene til Thea and the Wild, får man den samme type følelsen på mange av sangene. De formidler disse øyeblikkelige, intense følelsene som kommer og går så innmari fort når man er «young and hot». Hjernen har en tendens til å livnære seg på disse romantiserte og forgylte drømmene om kjærligheten, ja, selve livet.

I forkant av kveldens konsert har jeg vært spent på om bandet kan formidle den samme intensiteten live som jeg får når jeg ser for meg tekstene. Allright: Det er fredag kveld, klokka bikker 21.00. One, two three let´s go!

På lille Moskus dukker bandet opp mannsterke. Deres lydbilde er sterkt og godt. Ja, de spiller fordømt bra. En het sommerromanse brenner seg fast i hjernen min når jeg får servert førsteretten, «Hots for you". Låta frambringer den intense følelsen man bare kan få under solas brennende vrede, i takt med en person som bringer fram noe man vil føle for alltid, men innerst inne vet bare kan vare så lenge huden er gyldenbrun.

“And this summer, this love, this feeling I wanna keep it till I die/ So give me all you've got babe, cause we won't know if we don't try”

Etter pangåpningen er det en del nye låter på tapetet som enda ikke finnes på Spotify. Vakre « The Wars», fengende «City of Gold», som undertegnede begynte å synge på til tross for aldri å ha hørt den før, og den meget relaterbare "Little Sister». Innimellom får vi servert melankolske tilbakeblikk fra den foregående plata som bittersøte «Cry sometimes» og «Mourning Song». De nye tilskuddene er nokså lik i stilen som de gamle, men med en mye mer personlig og rocka edge.

Det er imidlertid de tre siste som «toppe heile driden». Helt fantastiske nydelige « Ikaros», nyutgitte «Dark Horse», og en svensk encore, «Tinnitus i Hjartet». Bandet storkoser seg på scenen, og det smitter over til publikum som pesten. Dette er «ordentlige musikere», itj nå toillj. Dynamikken svinger etter trommenes håndfaste groove i bunn. Gitaren har en utrolig deilig klang i seg. Bassen tikker. Folk smiler og glassene fylles opp som varmt hvetebrød.

Moskus beviser at de har teft. Thea and The Wild er så veldig verdt opplevelsen. Det er en del folk her, men det burde ha vært mange fler. Theas raspete undertone i stemmen fungerer ypperlig til denne type neo-indie-garasjerock-popstilen. Norge har fått en ny og spennende perle. Hun minner om en blanding av Monica Heldal og Dagny med råheten til Ida Maria, men er hverken for lik den ene eller den andre. Thea har vi plass til, og det blir fryktelig spennende å følge med på hva hun finner på fremover.

«And this summer, this love, this feeling, I wanna keep it till I die». Du går fra å bevege lett på hodet, til å svinge deg florlett rundt i solnedgangen på stranda med han kjekke sommerflørten ved siden av deg. Du vet at følelsen ikke vil vare for alltid, men jeg sier som Kendrick ville ha sagt: DAMN!

La meg nyte øyeblikket!