Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Dirigenten med det lure smilet image

Dirigenten med det lure smilet

Gavin David Lee har jobbet på Samfundet i 26 år. Med egen fanside på Facebook kan han tillate seg å være både streng og morsom.

– Vi hadde et studentersamfund der jeg studerte i London, men det er jo ingenting i forhold til det som er i Trondheim. Samfundet i Trondheim er helt enestående.

Når vi møter Gavin David Lee på Cafe Ni Muser kommer han rett fra jobben som musikklærer på Trondheim Katedralskole. Flere vil nok likevel kjenne ham som fast dirigent for Studentersamfundets Symfoniorkester (Symforch) og Trondhjems Studentersangforening (TSS), en stilling han har hatt siden 1992. Lee er engasjert og livlig, og han har en vennlig tone. Enten er smilet på plass fordi det er fredag før påske, eller så er han veldig glad i arbeidsplassen sin.

– Det er et fint og inspirerende miljø å være i, og arbeidet gjengene gjør fungerer godt. Det er flott at Samfundet kan ta inn så mange folk som sammen har et mål og som ønsker å jobbe seriøst for det.

Reiser og storslagne opptredener.

Lee har så mange gode minner fra Samfundet at det er vanskelig for ham å velge en favoritt. Han setter stor pris på de årlige reisene. Kun dager før intervjuet var han og TSS i München, og i disse dager drar han til Budapest med Symforch. Ifølge Lee er turene alltid en musikalsk og sosial opplevelse.

– Noe av det første jeg var med på var en turné til Færøyene med det Bergens-baserte seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Alle måtte jobbe på båten, og veldig mange spydde, forteller han lattermildt.

På den tiden var Lee kun ansatt for orkesteret, men etter å ha dirigert et felles stykke på turneen, ble han spurt om å være dirigent for TSS i tillegg. Den kombinerte jobben har blant annet ført til opprettelsen av facebookgruppa «Gavin sine fans». Der deler studentene artige utsagn og minner de har delt med Lee. Ellers har det blitt flere felles prosjekter og storslagne opptredener for både kor og orkester.

– Vi har blant annet hatt konsert for fullsatt sal i Olavshallen. Det er flott å gjøre innimellom, og de som er med på det snakker ofte om det i ettertid.

En annerledes musikaloppsetning.

Lee er selvsagt interessert i musikk, men dette oppdaget han ikke før videregående. Han begynte å spille horn, og startet deretter på universitetet og på The Royal Academy of Music i London. Det var ingen annen studieretning som fristet.

– Da jeg begynte med musikk, ble det med det. Lee kommer opprinnelig fra England, men har bodd i Norge siden 1982. Han jobbet først i Finnmark, hvor han blant annet pendlet til Murmansk for å dirigere den første oppsetningen av musikalen Chess i Russland.

– Det var veldig spesielt. Vi hadde samlet et russisk kor og musikere som spilte sammen med det norske koret og musikerne. De russiske kunne ikke engelsk i det hele tatt, og jeg måtte lære dem teksten.

Lee sier mye har endret seg på Huset i løpet av de 25 årene han har vært til stede. Blant annet tror han Samfundets fokus har skiftet de siste årene.

– De kunstneriske gjengene har ikke så mye plass som de hadde før, og i tillegg prioriteres den kommersielle driften. Selv om TSS har konserter i Nidarosdomen og Symforch spiller filmmusikk, så er det ikke det Samfundet tjener mest penger på.

Vil ikke låse seg.

Til tross for at mange år har gått siden han begynnte, forteller Lee at miljøet på Samfundet gjør ham yngre og artigere, men rollen som dirigent vil trolig snart bli erstattet med egne prosjekter.

– Jeg vil gjøre noe for meg selv som jeg ikke har fått nok tid til de siste årene, for eksempel å restaurere og bygge instrumenter. Jeg vil ikke låse meg til å gjøre det samme for lenge, og hvis jeg skal gjøre noe med det har jeg ikke så lang tid igjen.

Det er ingen tvil om at tiden med Lee som dirigent på Det Røde Runde har satt sine spor. Nivået hos TSS og Symfoniorkesteret har økt de siste årene, og internasjonale priser er blitt halt i land. Lee er stolt av det han har utrettet, og ifølge ham er det pirking og øving som må til. Som dirigent er Lee både streng og morsom, og han må forsøke å motivere sangerne og musikerne til å gi en real innsats. På spørsmål om den av og til strenge tonen faller i smak hos studentene, har Lee et kort svar på lager:

– De er jo med, sier han med et lurt smil.