Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Kappekoff - Kappekoff image

Kappekoff - Kappekoff

Disco-funk på en smart og sexy måte.

Det selvtitulerte debutalbumet Kappekoff er funky. Det er sexy. Det er cool. Det er så sjukt gjennomført. Jeg hører vanligvis på tekstene først, men her er det tonene, beatene og de deilige basslinjene som fanger øret. Jeg blir sittende å groove for meg selv, og det gjorde meg ingenting å høre gjennom hele albumet på rappen.

Tonene og rytmene glir sømløst inn hverandre nesten kontinuerlig. Etter nøyere studie tror gjør også tekstene har en viss sammenheng. Kan det være snakk om en kjærlighetshistorie som ender med brudd? Eller er tekstene helt tilfeldig planlagt? Det spiller ingen rolle hvilken det er, da de lykkes på flere plan.

Lydmiksen fortjener så mye skryt for platas gjennomførbarhet at jeg bøyer meg i støvet. Bassen kommer fram i lyset når man bare skal sitte å groove for seg selv, vokalen når det passer seg best og trommene likeså . Sounden er så fin at jeg blir nesten mo i knærne. Disse folka har så sykt greie på lydlandskap, og god teft dertil. Det er fantastisk befriende med ei norsk plate som for en gangs skyld nesten er like kul å høre på hjemme, som det ville ha vært gå på konsert.

Første låt ut «Líntroduction» innleder fint til resten av plata: «Don´t you know it´s time to disco». Med denne frasen settes grunnlaget for hva vi har i vente, som er en rå miks av disco og funk i en elektronisk, deilig innpakning . De to neste ut «Hamburg» og «All Day Long» er så sjukt funky at man bare har lyst til å danse flettene av seg. Når i tillegg «All Day Long» i skrivende stund har 1 237 632 avspillinger på spotify, sier det sitt.

«Imagination» har den beste basslinjen, mens både «Human Touch» hvor de har fått med seg Maya Vik og «Save Us» skriker Michael Jackson-vibber på vokalen lang vei. Føl musikken.

Funk og disco er to sjangere som er utrolig undervurdert av mange, og det er jaggu på tide at noen tar opp arven fra 70 og 80-tallets glade dager. Det er så mye fett i rytmene og basslinjene til for eksempel Michael Jackson, Chaka Khan, og Kool and The Gang. Det å være tydelig inspirert av ulike ting, men å gjøre det på en innovativ, moderne måte, er en kunst i seg selv. Kappekoff har knekt en kode. Når de i tillegg klarer å putte inn elementer av både prog og jazz, er det ikke så mye mer å si.

Dette er rett og slett diggbart. Det er funky. Det er cool. Det er smart på en utrolig sexy måte. Det er såpass mye spennende som rører seg i norsk musikk om dagen, at jeg lurer på om vi begynner å nærme oss svenskene?