REDDKJELLERNE: Fra venstre Thea Svenkerud Rydjord, Hege Krokås Borge, Sondre Nærland, Martine Lysebo, Øystein Molvik, William Kjær.

Kjellererstatning på plass i fadderuken

Studenter ved 13 linjeforeninger får gleden av å benytte de nyoppussede lokalene på Moholt barnehage.

Publisert Sist oppdatert

Siden januar 2016 har kjellerne på Moholt stått tomme. Blant annet var dårlig brannsikkerhet en av grunnene som sørget for nedleggelsen av de populære samlingsstedene.

Fakta

KJELLERNE

  • Samlingslokaler for studenter.
  • Stengte i januar 2016 grunnet manglende brannsikkerhet.
  • Planen er å gjenåpne tolv kjellere fra januar 2018.
  • Gjenåpner med forbedret sikkerhet for brann og annen betalingsmetode.

MOHOLT BARNEHAGE

  • Inneholder fire avdelinger med fire barer.
  • Lokalene er tildelt skjenkebevilgning hvor man vil kunne betale i kortterminal.
  • Brukes fram til kjellerne åpner.

Siden den gang er det mange som har kjempet for å få tilbake sine festlokaler, og nå ser det ut til at arbeidet som er lagt ned endelig har ført de til enden av tunnelen. Planen er at de fleste kjellerne skal være åpningsklare igjen etter jul. Men hva så med fadderperioden?

Reddkjellerne til unnsetning

EKTE KJÆRLIGHET: Alexander Edin Varegg er veldiggira for at kjellerne snart er tilbake.

Siden kjellerne ble stengt har det foregått høy aktivitet for å få de åpnet igjen. I front har en gjeng på seks ivrige studenter kjempet for å få tilbake sine kjære vannhull.

Styreleder Hege Krokås Borge i Reddkjellerne har vært med helt fra starten, og forteller om den slitsomme prosessen fram til i dag. Her blir blant annet organisering av arbeidsgrupper, kartlegging av informasjon og rekruttering av frivillighet nevnt. De har også måttet finne ut av hvordan alt fungerer selv, og veien til målet har blitt til fortløpende.

– Det hele har tatt mye lenger tid enn hva vi trodde på forhånd, sier hun.

Styremedlem Martine Lysebo i Reddkjellerne utdyper at de hele tiden har fått god støtte fra studentpolitikere og Sit. Hun roser spesielt Velferds-tinget som har vært med og hjulpet så mye de kunne.

– Mange studentaktører har vært veldig hjelp-somme, og vi har hatt mange møter med god dialog for å få det ja-et vi har kjempet så mye for, sier Lysebo

Det tok litt over et år fra da de startet til de fikk gjennom kjellersaken og dermed fikk klarsignal om åpning av kjellerne. Fram til da har de organisert midlertidige løsninger, blant annet ved å ta i bruk Moholt aktivitetshus, og nå barnehagen som de har ferdigstilt til fadderuken 2017.

– Når arbeidet med kjellerne er ferdig, kan vi endelig trekke oss tilbake. Da er vår kamp vunnet, avslutter Borge.

– En form for kjærlighet

Mye av grunnen til at de har lagt ned så mye energi i dette prosjektet er fordi kjellerne betyr så mye for så mange.

– Det som betyr mest for meg, er hva det betyr for alle andre. Kjellerne er en plass for de som ikke har en tilhørighet ellers, fordi her er alle invitert.

Før de startet laget de et Google-spørreskjema hvor folk kunne skrive inn hva kjellerne betydde for dem.

I løpet av det første døgnet fikk de inn over 500 historier, noe som viste hvor viktig dette var for studenter i Trondheim. De sier at mye av motivasjonen når det har stått på som verst er å tenke på akkurat dette.

– Trondheim er enkelt og greit en dårligere studieby uten kjellerne. Man mister en sosial arena som man ikke finner noen annen plass, forteller styremedlem William Kjær i Reddkjellerne

En av de kjellerne har betydd mye for, er tidligere kjellersjef Alexander Edin Varegg ved linjeforeningen til Fysikk. Han roser innsatsen til Reddkjellerne opp i skyene, og er mektig imponert over alt arbeidet som har blitt gjort.

Han legger vekt på at kjellerne er en viktig del av studentkulturen og at de er med på sette i gang en dominoeffekt av frivillig verv.

– Kjellerne dro meg inn i linjeforeningen, og siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake. De kan for mange være inngangen til frivilligheten her i byen, forteller han.

Men han legger også vekt på at de ikke bare er en sosial ressurs, men mye mer.

– For meg er kjellerne en form for kjærlighet.

– Forebygger ensomhet

Varegg mener også at kjellerne kan ha en stor positiv effekt for mindre ensomhet. Han sier at det er noe av det mest sosiale man kan gjøre, og det er bygget en stor kultur rundt de. Dette kan hjelpe i gang de som kan slite med å føle seg inkludert.

Han synes også det er synd at kjellerne hovedsakelig er et Gløshaugen-fenomen, og håper linjeforeningene ved Dragvoll kan klare å bygge opp en kultur rundt den ene kjelleren de har. Han skulle ønske de kunne skaffe seg flere lokaler for linjeforeningene på Dragvoll, men forstår at økonomien spiller en stor rolle i det hele.

– Det kan hjelpe til med å skape et større skille og det er leit om nye Dragvollstudenter mister et slikt tilbud på grunn av det økonomiske skillet mellom Gløshaugen og Dragvoll.

Kjær er enig med Varegg når det gjelder å forebygge ensomhet og mener at det svært viktig med et slikt lavterskeltilbud i byen.

– Kjellerne er ikke bare en plass med alkohol og fest, men også en plass man møter sine første venner i studietiden.

Powered by Labrador CMS