Pstereo: Pom Poko

På en regntung lørdag ettermiddag var det endelig klart for trondheimsbandet Pom Poko på Kanonscenen og Pstereo. Pom Poko, som tok musikkverdenen med storm dette året, skulle endelig få spille foran et festivalpublikum i sin fødeby. Det resulterte i et helt rått show.

Les resten av anmeldelsene fra Pstereo her.

Om vokalist Ragnhild Fangel kunne jeg nesten ha skrevet en egen artikkel, for maken til scenepersonlighet skal du lete lenge etter. Hun er Pom Pokos fargerike og spretne midtpunkt, og det er umulig å ikke la seg rive med når hun danser rundt på scenen. Hun tar seg også god tid til å småprate med publikum, noe jeg har savnet fra andre artister under årets Pstereo.

At resten av Pom Poko også er dyktige musikere er det ingen tvil om, og den helsprø indierocken de spiller gjør seg veldig godt på scenen. Alle bandmedlemmene ser i tillegg ut til å kose seg like mye som oss, det glises i hvert fall bredt i fra scenen.

Til tross for regnet klarer låter som «Birthday» og «It's A Trap» å løfte stemningen betraktelig på Pstereo, og når Ragnhild ber oss om å være med å danse roper publikum selvfølgelig ja. At Pom Poko skulle levere et fyrverkeri av en konsert var det på forhånd liten tvil om. Med enda mer selvsikkerhet og rå energi på scenen var dette bedre enn hva jeg hadde forventet.