Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Relativisten image

Relativisten

Espen Teigen er relativt opposisjonell, syns sannheten er relativ, og er relativt flink til å få folk til å like og dele ting i sosiale medier.

Det er vanskelig å vite hva man går til når man intervjuer Espen Teigen. «Han kan finne på å møte veldig sent,» sa noen. «Han møter av og til ikke opp i det hele tatt,» sa andre. Denne gangen møter han derimot opp tidlig. Så tidlig, faktisk, at han rekker å stikke innom Dressmann for å kjøpe seg en jakke og noe undertøy før intervjuet begynner.

Selvfølgelig Dressmann. En butikk som både er formell og folkelig, akkurat som Espen selv. Da han tidligere i år ble portrettert i VG, gjorde avisen et poeng ut av Espens 30 dresser, 80 skjorter, 150 slips, og null olabukser.

I dag stiller han uten både dress og slips, men har til gjengjeld en stor sekk på ryggen. Espen har levd ut av sekken i en uke nå. Nye klær var på sin plass.

Riktig stress

Den siste uka har Espen drevet valgkamp i Nord-Trøndelag. Han stiller selv som toppkandidat på Nord-Trøndelag Frps liste til det kommende stortingsvalget. Hverdagen fram til 11. september kommer til å bli hektisk.

– Nå er det bare jobb fra jeg våkner, til jeg legger meg. Ofte fra seks-syv på morgenen til ganske sent på kvelden. Så jeg er egentlig på jobb hele tiden.

Trives du i stressende settinger?

– Det kan jo bli for mye, og spesielt om det er over lang, lang tid. Men stort sett så trives jeg godt. Men det må være riktig stress, da. Stress på hjemmebane er ikke noe artig. Men jobbstress holder meg bare skjerpet.

[ image ]
Foto: Hans Fredrik Sunde

Stop global whining

Espen er på ingen måte ny i gamet. Politiske diskusjoner har vært en del av hverdagen siden han var ung.

– Min mor var kommunepolitiker, og min bror ble etterhvert også heltidspolitiker. Begge for Frp. Jeg hadde også en far som var journalist. Sosialist, vel og merke. Alle i familien har vært veldig politisk interesserte. Min grandonkel var gruppeleder i KrF, og satt i kommunestyret i nesten 40 år. Så det er nok litt genetikk, der.

Espen Teigen (24)

Politisk rådgiver til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Stiller også som toppkandidat på Nord-Trøndelag Frps liste til høstens stortingsvalg.

    Hva leser du?Shattered, Inside Hillary Clinton’s Doomed Campaign. Jeg leser alt mulig av sakprosa. Og litt romaner. Men jeg foretrekker sakprosa, gjerne med litt snert. Meningsmangfoldet er ikke helt til stede i Norge, så jeg kjøper mye fra utlandet.

    Hva hører du på? – Det har vært mye countrymusikk i det siste. Har kjørt mye i Nord-Trøndelag i forbindelse med valgkampen, så da blir det mye country. Den som går igjen oftest er Johnny Cash.

    Hvis du skulle ha vært en profesjonell idrettsutøver, hvilken idrett hadde det blitt? – Bordtennis. Jeg har spilt en del, og bordtennis er dritkult.

    Om jeg hadde spurt Sylvi hvordan hun ville beskrevet deg. Hva hadde hun svart? – Arbeidsom, kompetent, og artig. Vi har det veldig artig sammen

    Hvis du skulle hatt en superkraft? – Lese folks tanker!

    Hva er den viktigste norske verdien? – Ytringsfrihet. Ikke vafler eller brunost.

    (Men du liker vafler og brunost?) – Selvfølgelig gjør jeg det.

Men selv om hans far var sosialist, banket Espens hjerte aldri for noe annet enn Frp.

– Jeg tilhører nok høyresiden i mitt eget parti, så det har aldri vært noe alternativ å gå til venstre. Og det har aldri vært noe alternativ å gå til høyre heller, for det finnes ikke noen ordentlige partier der. Så i mine øyne blir Frp en slags siste skanse.

Og Frp ble det, et parti han har drevet valgkamp for i ti år nå. For allerede på ungdomsskolen begynte politikeren Espen Teigen å ta form.

Du har av klassekamerater blitt beskrevet som vesle­voksen, men snill. Kjenner du deg igjen i dette?

– Hehe, ja. Jeg begynner jo å bli eldre nå, men det stemmer nok ganske greit. Jeg forsøkte alltid å være snill og grei, jeg herset ikke med noen. Men jeg har alltid vært stor i kjeften.

En gang skulle de ha klassedebatt. Espen fikk ikke representere Frp, men da stemmene var talt opp, hadde Frp likevel vunnet med over 60 prosent oppslutning. Det tar Espen mye av æren for.

– Jeg hadde drevet lobbyvirksomhet på forhånd. Jeg var alltid i opposisjon til læreren når vi snakket om historie, samfunnsfag og sånt.

Du møtte opp i en t-skjorte med teksten «stop global whining» til klassedebatt om miljø og klima…?

– Hehe, ja. Og den har jeg fortsatt. Med bilde av en jordklode, og en unge som griner.

– Jeg har alltid vært stor i kjeften.

Er du klimaskeptiker?

– Nei. Jeg er egentlig ikke det. Ikke nå. Men det var heller ikke poenget. Poenget var mer en slags opposisjon til det etablerte. Jeg har aldri vært rebelsk overfor myndigheter, det har aldri vært min greie. Men jeg har alltid vært i opposisjon til det politisk korrekte og de greiene der, og lærerne var jo forholdsvis venstrevridde.

En av de tingene han hang seg opp i var bruken av Al Gores En ubehagelig sannhet i klasserommet.

– Jeg syntes det var ren propaganda. Filmen hadde vært oppe i høyesterett i Storbritannia. Så den var veldig kontroversiell der, men ble likevel vist ukritisk i Norge.

Som et spill

Espen fikk tidlig sansen for politikk og diskusjon, men for ham har det aldri vært personlig. Selv om debattene kan ha blitt aldri så hete og intense, sier han at han alltid har møtt sine meningsmotstandere med et smil etterpå. For ham er politikk litt som et spill. Derfor er det alltid artigst å diskutere med dem som er fundamentalt uenige.

– Overfladiske diskusjoner er ikke så interessant. Mange av de jeg diskuterer med er jo like engasjerte, bare på motsatt side. Norsk politikk er ofte veldig realpolitisk og pragmatisk, man diskuterer nyanser og detaljer, og det har jeg ikke nødvendigvis like mye sansen for. Jeg forstår de som liker det, men det er ikke det jeg syns er kult.

Er du flink til å diskutere?

– Ja, altså. Jeg lærte tidlig at det ikke handler om å overbevise den du møter. Det handler om å overbevise de som ser på. Det er noe veldig mange ikke forstår, og derfor vinner jeg ofte diskusjoner. For diskusjon handler ikke nødvendigvis om å ha rett eller bruke mest fakta. Det handler om at den andre skal ta feil.

Han trekker fram at det ofte kommer an på sammenhengen.

– Diskusjonen kan for eksempel handle om å appellere til en bestemt gruppe, eller den kan handle om at du ønsker å mobilisere. Jeg tror jeg er god på å oppfylle de målene jeg setter meg før diskusjonen.

– For diskusjon handler ikke nødvendigvis om å ha rett eller bruke mest fakta. Det handler om at den andre skal ta feil.

Noen hevder jo at sannheten ikke nødvendigvis er det som er faktuelt sant, men heller det som folk oppfatter som sant. Deler du denne oppfatningen?

– Ja, absolutt. Ta for eksempel en student, og en som jobber eller er småbarnsforelder. Disse lever sannsynligvis i helt forskjellige verdener. Og man ser jo også at folk stemmer helt forskjellig basert på hvor de er i livet. Min mor oppfatter sannsynligvis verden helt annerledes enn meg, fordi hun har opplevd andre ting. Så det handler om å appellere til de forskjellige tingene som folk ser eller føler. Det er veldig lite som er absolutte, faktuelle sannheter.

Men det er vel noe som er absolutte sannheter?

– Ja, det er noe. Og jeg har alltid vært veldig opptatt av å holde meg til fakta. Jeg har aldri gått inn for å manipulere fakta eller noe sånt. Man blir uansett tatt så jævlig for det i Norge.

En bumerang

Etter ungdomsskolen begynte Espen på Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Politikk ble en større og større del av livet hans, og han hoppet av midt i sitt tredje år for å flytte til Oslo og bli heltidspolitiker. Der steg han raskt i gradene.

– Først ble jeg valgkampsekretær i Fpu. Det jobbet jeg som i seks måneder, før jeg fikk tilbud om å bli generalsekretær i Fpu. Det var jeg i 3,5 år, før jeg fikk jobben som spesialrådgiver for general-sekretæren i Frp.

Planen var å flytte hjem til Trøndelag igjen etter han var ferdig. Jobb og leilighet var i boks, men slik skulle det ikke bli.

– Rett etter jeg hadde signert kontrakt og alt var «på g», ringte Sylvi Listhaug og ville ha meg som politisk rådgiver. Så det var som en bumerang. Rett opp, og ned igjen.

– Sylvi er ingen puppet for å si det sånn

Noe av det som har gjort Espen Teigen til et kjent navn, i alle fall i politisk interesserte kretser, er hvordan han har styrt Sylvi Listhaugs Facebook-konto. Han får mye av æren for Listhaugs store oppslutning i sosiale medier. «Lik og del» skriver hun, og folket både liker og deler. Noen spesiell interesse for sosiale medier vil Espen likevel ikke si at han har.

– Jeg syns det er like kult å jobbe med tradisjonelle medier. Det handler om å nå ut til folk med budskapet, og å overbevise folk. Noe av det beste er hvis du når ut med noe som motstanderne dine ikke forstår at du når ut med.

[ image ]
Foto: Hans Fredrik Sunde

Har du noen eksempler?

– Hvis en avis slår stort opp at vi er veldig strenge på tvangsretur, vil det bli sett på som helt forferdelig fra venstresiden, men samtidig gjør det at vi framstår som de strengeste. Og det handler om at vår troverdighet som det partiet med den strengeste innvandringspolitikken blir styrket. Så blir noen helt i harnisk, det blir en diskusjon rundt temaet, og det kommer enda tydeligere fram at vi er de strengeste. Det vinner vi på.

Og noe slikt var det som skjedde da Sylvi Listhaug sent i fjor skrøt over at New York Times omtalte den norske returpolitikken som «blant verdens strengeste». En av de som reagerte var skuespiller og arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner. Han publiserte et innlegg hvor han slaktet Listhaugs holdninger, og det hele endte i et enormt mediesirkus.

– Det var vel egentlig ganske forventet at de kom til å bite på den, men de slukte agnet så det sang etter. Og det er noe som har skjedd gang på gang.

Er du en slags «puppet master»?

– Nei, det vil jeg ikke si. Sylvi er ingen puppet, for å si det sånn.

Men du får meningsmotstanderne dine til å gjøre det du vil?

– De er veldig forutsigbare, så det er ikke noe hokus pokus. De blir sinte og indignerte, og lar følelsene ta overhånd.

Selv hevder Espen at han har blitt flink til å ikke la seg styre av følelser.

– Jeg blir sint, jeg også, men jeg vet at det er lurt å sette seg ned, slappe av, og tenke seg om. Det er aldri lurt å gjøre noe i sinne eller i fylla.

Har du alltid vært slik?

– Jeg har alltid vært veldig avbalansert. Jeg blir veldig sjeldent forbannet. Men når jeg blir forbannet, så blir jeg jævlig forbannet.

– Flagg er skumle

I VG lot Espen seg avbilde sittende på et norsk flagg. Dette skapte i ettertid mye reaksjoner. President i Norges Veteranforbund, Dag Magne Lunde, gikk blant annet ut og kritiserte Espen for å mangle respekt for flagget. En av få riper i en ellers plettfri PR-lakk.

– Jeg skal holde meg langt unna ethvert flagg. Flagg er skumle, sier Espen mens han ler. Så det var ikke planlagt altså?

– Det vil jeg ikke… Vi er ferdig med den saken, sier han bestemt. Fortsatt med et glimt i øyet.

Nå skal Espen videre. Til Fremskrittspartiets lokaler i Trondheim for å holde kurs i noe av det artigste han vet om: skoledebatter.

Hva må man vite før man skal delta i en skoledebatt?

– Det er viktig at one-linerne sitter, og at vi lover de riktige tingene.

Espen svarer kjapt. Gliser. Legger til:

– Og at vi tar sosialistene, selvfølgelig.