Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Feminismen retter seg ikke bare mot kvinners rolle image

Feminismen retter seg ikke bare mot kvinners rolle

Forfatter av debattinnlegget mener kulturredaktør i Under Dusken viser tegn til manglende kunnskap om feminisme.

Debatt

Det finnes mange misoppfatninger angående hva ideologien «Feminisme» innebærer. Dette er et tegn på manglende kunnskap som svekker feminismens sak. Jeg leste en slik type misoppfatning i «Kjært barn – nytt navn?» i Under Dusken nr. 8, 2017. Her påstår forfatteren at «(..) feminisme, eller ‘kvinnisme’ betyr likestilling for kvinner, og kun kvinner» og spør seg hvorfor menn må nøye seg med andreplassen i likestillingsløpet. Dette er provoserende å lese. Dette er langt i fra definisjonen på det gode feminismen faktisk står for.

Det Store Norske Leksikon definerer feminismen som: «en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.» Til tross for dette forstår jeg folkets skepsis mot feminismen. Det er få mennesker i Norge i dag som mener kvinner bør undertrykkes. Dette er gammeldagse holdninger. Derfor dukker det stadig opp spørsmål som: «Hva skal man med feminismen i dag? Hvorfor endrer vi ikke navnet til noe mer kjønnsnøytralt?»

Dessverre er det ikke slik at alle kampene er over til tross for at man ikke ser de like tydelig foran seg. Selv i Norge finnes det flere negative sosiale forskjeller mellom kjønnene. Disse kan ikke nødvendigvis tallfestes, men de er likevel tilstede. Når man vokser opp blir man opplært gjennom kultur og sosiale normer hvordan man kan forvente å bli behandlet som gutt eller jente, og hvordan man skal behandle det motsatte kjønn. Dette kommer gjerne til uttrykk når man blir voksen og skal ut i arbeidslivet eller ut på byen. I jobbsammenhenger hvor kvinnelige sjefer får stempelet «bitchy», får en mannlig sjef stempelet som sterk og rettferdig. På byen kan kvinner raskt bli stemplet som «løs», hvor en gutt med samme oppførsel får status som «player». I arbeidslivet er forskjellene i lederlønninger fortsatt åpenbare. Et annet eksempel er hyppigheten av voldtekt. 1 av 10 kvinner i dag har blitt voldtatt. Det er trolig store mørketall.

Mange overser også hvordan feminismen ikke bare retter seg mot kvinners rolle i samfunnet, men også mot menns rolle. Feminismen handler om kjønnsroller, og hvordan styrken alltid har ligget i maskulinitet, mens svakhet har ligget i femininitet. Derfor vil jeg si at feminismen også kjemper for menn. Menn skal kunne ha like stor rett på barneomsorg som kvinner. Menn skal også kunne gråte og vise følelser uten at det blir sett ned på. Menn skal også kunne ha en feminin side, uten at det er et tegn på svakhet. Derfor trenger menn feminismen like mye som kvinner trenger den.

Jeg mener det er rom for å skape en ny bevegelse som fokuserer på likestilling fra en annen innfallsvinkel slik forfatteren i «Kjært barn – nytt navn» forespeiler. Men jeg mener også at feminismen er mer enn et godt nok navn til det innholdet det faktisk representerer. Vi har i dag mange maskuline ord i språket som refererer til begge kjønn (styrmann, nordmann o.l.), så hvorfor kan ikke et feminint ord også være kjønnsnøytralt? Når ble navnet på noe viktigere enn innholdet?