Lunice - CCCLX

Et gullforgylt, blytungt elektro-hiphop-eventyr.

Publisert Sist oppdatert

Tvert den grove mutant-bassen spiller på åpningssporet «CCCLX (Curtain)» slår forventningene til plata i mot meg med en voldsom kraft, hvilket innfrir fra start til slutt. CCCLX (360 i romerske tall) er en bunnløs saga om moderne klubbmusikk, lovløshet, grime, trap, og hyperrealistisk elektronika i fire akter. Spekket med fascinerende detaljer og blottet for dødpunkter er dette et gjennomgående nyskapende album.

Etterapingene av et aggressivt storband og de cinematiske virkemidlene smelter Lunice sammen med hip hop med en overnaturlig finesse. Slektskapet med Hudson Mohawke fra samarbeidet Tnght er utvilsomt, men de spisse raplinjene til CJ Flemings gir det hele en ny dimensjon. Den mindre kjente kanadieren er med på tre av låtene, danser lekent oppå brennhete beats, og fortjener evig mer oppmerksomhet. Den haltende, funky beaten på «Distrust» får selv traplord Denzel Curry til å høres stilig ut – en real hit i mine ører.

Den stjernespekkede låta «Drop Down» med rapperen Le1f, S-Type og Sophie, kanskje den mest kontroversielle, banebrytende produsenten som finnes, er merkelig nok ikke høydepunktet på plata. Det mest imponerende er den tilsynelatende minimalismen i låtene Lunice har laget selv. Mike Deans gitarsolo er en krisp overraskelse. «O.N.O» er en dramatisk, futuristisk breakbeat-fest og avslutningen på albumet er både vakker og utagerende – helt på sin plass.

Albumet føles ikke repetitivt selv om det er kolossalt, høyspent og proppet med rå selvtillit. Lydene er mange og innfløkte, men det høres svært originalt ut, og temaet på plata gir det hele en klar rød tråd. Rart at det i utgangspunktet var en EP han lagde. Gi albumet et lytt, og jeg kan garantere deg en mental boost. Lunice forblir en pioneer, med forhåpentligvis eksponentielt økende kred.

Powered by Labrador CMS