Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Anna of the North – Lovers image

Anna of the North – Lovers

Peak Scandipop.

Duoen Anna of The North, bestående av Anna Lotterud og Brady Daniell-Smith, er hot stuff for tiden, kanskje spesielt etter samarbeidet med gigantene Tyler The Creator og Frank Ocean. Nå er tiden kommet for Anna of The Norths debutalbum, Lovers, og til tross for relativt kort fartstid er det knyttet store forventninger til debuten.

Lovers, med sine ti spor, låter definitivt mer velprodusert enn tidligere utgivelser. Lydbildet er flere hakk mer raffinert, men musikalsk har duoen tatt steget inn i et brakt og kjedelig poplandskap. Koker du sammen alle skandinaviske poplåter fra de siste årene, såkalt Scandipop, med 80-tallssynther, trommer og lunken melankoli, så får du Lovers.

Brorparten av låtene, særlig albumets første halvdel, er preget av flat dynamikk, flate melodier, flat harmonikk, og et lydbilde som låter nærmest peak 2017. Synther og trommer høres ut som synther og trommer i cirka 1000 andre låter på poplistene på Spotify. Ingen gåsehud, ingen store følelser som settes i sving, til tross for den gjennomgående melankolien og tekstene om trist kjærlighet.

Det er ikke før platas siste halvdel at perlene begynner å melde seg, og Annas stemme og melodier tar førersetet. Spesielt låtene «Friends» og «All I Want» har en slags autoritet og sjelfullhet, som riktignok ligger latent på resten av skiva, men ikke kommer til sin fulle rett før i avslutningen.

Scandipopstempelet blir ofte brukt i omtale av Anna of the North, og for Lovers kan man trygt dra fram det største stempelet man har, med tykt rødt blekk. Anna of The North er i nær slekt med Aurora, Kygo, Silja Sol og mange, mange fler, men skiller seg ikke nevneverdig ut. Lovers oppleves oftes som generisk og uten de store emosjonelle høydepunktene. Når duoen skifter gir mot platas siste låter, faller bitene på plass, og ting funker mye bedre.