Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Fotballens mentale byll image

Fotballens mentale byll

Fire av ti utøvere i Norges to øverste divisjoner forteller at de har slitt med angst og depresjon. Kanskje er bildet av fotballkultur som unyansert machokultur endelig i ferd med å sprekke?

Kommentar

Du sitter på tribunen, eller foran skjermen, og ser en fotballkamp. Enten du er nær likegyldig til fotball eller ser ditt favorittlag, er fokuset ditt sannsynligvis 22 spillere som løper rundt og prøver å vinne kampen. Supportere lirer av seg skjellsord i kategoriene homofobi, kjønnslegeme og religion til spillere og dommere, i et fåfengt forsøk på å bli kvitt frustrasjon.

Fotball på øverste nivå handler om å vinne. Er klubben av den mer pretensiøse sorten, ønsker supporterne at laget skal vinne mens man spiller på en spesifikk måte. Som spiller er du ansatt i klubben med den oppgave å prestere maksimalt i din rolle to eller tre ganger hver uke. Presterer du dårligere enn arbeidsgiver forventer, vil arbeidsgiver bli kvitt deg uavhengig av bakenforliggende årsaker.

Torstein Andresen Aase slo igjennom i tidlig alder . Da han var 15 år ble han kåret til «Årets talent» av Aftenposten. I en ytring på NRK fra 2014 beskrev han det som en lettelse å være ferdig med livet på toppnivå. Aase argumenterer for at mange gode fotballspillere aldri vil nå toppen, på grunn av neglisjering av det psykologiske aspektet i fotball. Han forteller om et følelsesmessig ambivalent forhold til kamper, der presset i forkant gir utslag i at man havner på et emosjonelt nullpunkt etter kamper.

I mai ble det kjent at Premier League-ving og tidligere engelsk landslagsspiller Aaron Lennon ble pågrepet under «Mental Health Act» og innlagt på sykehus. Ifølge Lennons klubb, Everton, fikk spilleren behandling for en stressrelatert sykdom. I ettertid skrev Premier League-legendene Jamie Carragher og Ryan Giggs kommentarer om livet som fotballspiller på det absolutte toppnivå. Giggs er den mest dekorerte spilleren i Premier Leagues historie og spilte hele sin karriere under vinnermaskinen Sir Alex Ferguson. Giggs fulgte i sporet til Aase og fortalte at han aldri gledet seg spesielt til kamper. Det var for store krav til å prestere og vinne.

Da Giggs i en periode slet med hamstringskader, endte han opp med å besøke en psykiater. Han fortalte også om følelse av å ikke være verdt noe i perioder han spilte dårlig eller ikke var i laget. Som fotballspiller lever du i en boble der det meste blir lagt til rette for at du skal prestere maksimalt. Både Carragher og Giggs forteller at oppsøkte en sportspsykolog da karrieren gikk mot slutten, for å kunne mestre livet etter fotball. Den anerkjente journalisten Gabriele Marcotti forteller at samtaler med fotballspillere gir et bilde av fotball på toppnivå som både mentalt og fysisk svært krevende.

I undersøkelsen fra 2015 fikk man svar fra 119 spillere i de to øverste divisjonen i Norge. Problemene det rapporteres om er søvnvansker og problematisk forhold til alkohol, i tillegg til angst og depresjon. Tall fra Finland, Frankrike, Sverige og Spania viser at problemene er gjennomgående. De høye tallene overrasket både lederen for idrettsutøvernes fagforbund, Niso, og legen for Norges herrelandslag.

Med stadig større fokus på psykiske utfordringer i samfunnet, er det kanskje håp om at fotballen vil følge etter. Fotballspillere er vanligvis på sitt beste når de er mellom 26 og 30 år. Det er også kjent at unge menn er de som har størst problem med å snakke om psykiske utfordringer. Fotballens status som sosial trendsetter er udiskutabel. En mer åpen kultur i fotballen vil alle tjene på.