Dialog på tvers av skyttergravene

Polarisering og ekkokamre er de største utfordringene vi har i vårt debattklima, mener Christian Dahl-Nielsen.

Publisert Sist oppdatert

Debatt

Politikk er den virksomheten innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Det er en prosess der man forhandler seg fram til et gitt utfall. Nøkkelordet her er forhandling. De uenige partene er nødt til å følge noen felles spilleregler, og de burde helst dele noen oppfatninger om hvordan verden fungerer. På denne måten blir dialog mulig, siden man har et felles rammeverk man kan referere og forholde seg til.

Forestill deg våre verdenssyn som to bobler. Mest sannsynlig er det en form for overlapp mellom disse boblene; det er de oppfatningene vi deler og kan enes om. De som gjør det mulig for oss å ta hverandre i hånden etter vi har diskutert synspunktene vi ikke deler - man har tross alt noe til felles. Når disse boblene er fullstendig separerte, inngår man ikke lenger i hverandres fremtidsutsikter, det blir ikke plass til den andre i våre respektive utopiske samfunn.

Et begrep som særlig har blitt diskutert i kjølvannet av fjorårets valg i USA, er «ekkokammer». Dette beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe. I et ekkokammer sees det gjerne bort fra meninger eller fakta som bryter med konsensus innenfor gruppen, så det blir lite plass for motstridende synspunkter. Derfor forsterkes troen på oppfatningene som allerede eksisterer i et ekkokammer.

Ekkokamre er skadelige siden de drar partenes virkelighetsforståelse (boblene) lengre ifra hverandre, og kan i verste fall skille dem helt.

Det vi nå er vitne til på campuser som Berkeley i USA er resultatet av at argumentene har falt fullstendig bort fra den politiske prosessen. Når pennen viker for sverdet er det den sterkestes lov som gjelder, og det er derfor aktivister fra ytre høyre- og venstre fløy denger løs på hverandre med månedlige mellomrom for å markere revir.

Hvordan kan man forhindre en slik polarisering her til lands? Ved å framdyrke et reelt meningsmangfold, samtidig som man argumenterer med hverandre i god tro – bona fide. Det innebærer at man lytter til hva andre har å si, og lar være å feilrepresentere dem og/eller deres meninger. Både Samfundet, UKA og ISFiT skaper arenaer som er ypperlige for dette, de forsøker etter beste evne å behandle debatter objektivt og belyse et tema fra flere sider. Som studenter og samfunnsborgere har vi en plikt til å benytte oss av disse tilbudene og få våre synspunkter utfordret.

I framtiden ønsker jeg å fortsatt kunne snakke med venner som er av en ulik politisk oppfatning, noe som ikke lenger er tilfelle blant de jeg kjenner i USA. I vårt hjørne av verden har vi fremdeles et stille og fredelig samfunn, med et relativt anstendig offentlig ordskifte. Det er det verdt å ta vare på.

Powered by Labrador CMS