Fargerik forkjemper

Sverre Ohlgren kom ikke ut av skapet før han var 28. Det var aldri åpenbart at han skulle lede Trondheim Pride.

Tekst: Elise Rønningen, Runar Johnsen

Det er fuktig og kjølig i luften, og lukten av gammelt gress stiger opp mens han raker løvet som har ligget under snøen vinteren gjennom. Storebror sliter med å holde bladene samlet i en dunge, mens vinden pisker i ansiktet. Sverre skraper langs den store plenen. Han tenner en fyrstikk og slenger den i mengden med gress og annet rot. Gresset tar sakte men sikkert fyr, og flammene jobber seg opp den store dungen. De blir stående og stirre inn i flammene så de ikke sprer seg. Foreldrene deres var på jobb, og hadde gitt dem klar beskjed om å rydde til pinsen. Det var bare å høre etter. Det var ikke noe poeng i å gjøre noe annet.

Skog og mark

– Slike spørsmål liker jeg. Barndommen min var fantastisk, jeg hadde en vennegjeng på samme alder som bodde like i nærheten.

Sverre Olhgren

Aktuell med: Leder for Trondheim Pride 2017

Født: 14. mai (men han vil ikke si årstall)

Fra: Charlottenlund, Trondheim

Studert: Livets skole

Jobb: Interiør - har tidligere drevet interiørbutikk.

Det skal ikke så mye til før Sverre Ohlgren begynner å fortelle om barndommen. Han smiler freidig mens han beskriver et frodig og avbalansert liv på Charlottenlund. Den gangen var det nemlig ikke slik at Charlottenlund var en del av byen. Det var det de den gang kalte «på landet». Ikke var det store boligfelt, og man måtte reise et lite stykke for å komme til nærmeste nabo.

Ohlgren hadde tre eldre brødre, og en yngre søster. Brødrene hans jobbet ofte på slakterbutikken som foreldrene eide, mens han ble den som stelte hjemme. Matlaging og barnepass var hans jobb.

– Det var ikke så mye å si på slikt den gangen. Det var pappa som bestemte hvem som skulle jobbe hvor. Da ble jeg sendt på kjøkkenet.

De bodde i et stort hus og hadde en enorm tomt med skogen like ved. En gang han hadde blitt beskyldt for noe, valgte han å flykte til skogs. Akkurat hva han ble beskyldt for husker han ikke, men han husker den ekle følelsen av å rømme hjemmefra. Det ble bare med den ene gangen.

Det var heller ingen kjære mor på søndager. Hviledagen skulle holdes hellig, men i form av fjelltur i Bymarka. De måtte møte opp hver søndag, syke eller friske. Sverre Ohlgren selv ser kun positive sider med tvangsturene.

– Det lærte meg å sette pris på naturen, og jeg elsker fortsatt å gå i fjellet. Det lukter så fantastisk godt, og jeg minnes alle de fine turene med familien.

Åpnet skapet sent

Å beskrive seg selv er Ohlgren mindre begeistret for. Han må tenke seg litt om for å finne de rette ordene.

– Dette er det verste med intervju. Å beskrive seg selv er ikke lett. Men jeg vil tro jeg var en relativt ordentlig gutt. Jeg var med på noen få guttestreker her og der, men aldri noe alvorlig, ler han.

Det var ikke før han ble litt eldre at han slo ut håret, og den ordentlige gutten ble litt mer komplisert.

– Akkurat der og da ga det mening, og det bare ble sånn. Jeg sliter enda den dag i dag å finne ut av hvorfor, men jeg angrer ikke på noen som helst måte.

Han var hele 28 år gammel da han valgte å komme ut av skapet. Da hadde han vært gjennom flere forhold med damer, og hadde til og med vært forlovet. Den dagen han kom ut, var det ingenting som stemte med livet han levde, og årsaken til at det ble slik har han enda ikke klart å sette fingeren på.

– Akkurat der og da ga det mening, og det bare ble sånn. Jeg sliter enda den dag i dag å finne ut av hvorfor, men jeg angrer ikke på noen som helst måte.

Ohlgren beskriver seg selv som veldig heldig. Mange som kom ut på den tiden gjorde det i skjul. I Søndre gate lå det en klubb han brukte å besøke. Flere han kjente valgte å gå inn bakveien i frykt for å bli sett. Selv hadde han ingen store utfordringer etter den store kunngjøringen.

– Jeg har ikke opplevd mye motgang selv, men jeg har venner som har hatt det mye verre. Mulig det har noe med måten jeg er på, vil nesten tørre å påstå at man ikke kan se på meg at jeg er homofil, sier Ohlgren og ler høyt.

– Jeg har ikke opplevd mye motgang selv, men jeg har venner som har hatt det mye verre. Mulig det har noe med måten jeg er på, vil nesten tørre å påstå at man ikke kan se på meg at jeg er homofil.

Flammer opp

Etter en god stund ser Sverre at flammene har forandret form og farge, og den store haugen har sakte blitt slukt. Han henter en stor stålplate og legger den forsiktig ned for å kvele flammene. Han må tilbake til kjøkkenet for å lage middag til resten av familien kommer hjem, og vil ikke at de skal møtes av en skogbrann.

Når flammene har slukket helt, legger de stålplaten tilbake i utstyrsboden, og går inn. I det de åpner døren skinner et voldsomt lys bak dem, og de kan se skyggene sine dansende på veggen. Guttene snur seg forskrekket rundt til et høylytt brak. Bak dem skyter ilden i været, langt over hustaket, og boden kan knapt skimtes gjennom flammene som slikker langs veggene.

Pride i hjertet

Helt siden 1998 har Trondheim Pride vært et fast innslag i byen. Festivalen har vært gjennom flere navnebytter siden den gang, men Ohlgren selv var med på å få gjennom Trondheim Pride i 2012. Året før hadde de et prøveprosjekt med å kalle den Skakkfestivalen for å gi det et trøndersk og humoristisk preg. Det ble bare med det ene året, det falt ikke helt i smak.

– Festivalen utviklet seg mye på kort tid og vi hadde blitt store. Da var det på tide å gjøre den mer internasjonal, forklarer Ohlgren.

Han mener selv at han ble «headhuntet» til arrangementet i 2007 av den daværende lederen. Oppgaven hans var å få flere skweive voksne til å føle seg mer inkludert.

– Dum som jeg var sa jeg at jeg kunne bidra, siden jeg hadde en stor omgangskrets. Etter det tok det aldri slutt, og jeg angrer ikke.

Fire kjappe:

Hva er din favorittfilm gjennom tidene? Det tror jeg må være Doctor Zhivago, en gammel klassiker.

Ditt favoritt Pride-minne? Definitivt hagefesten til den canadiske ambassadøren som ble arrangert på Oslo Pride i år! Der møttes ambassadører fra ti ulike land. Det ble dekt et langbord hvor hvert land var representert. Det var veldig hyggelig.

Guilty pleasure? Jeg har ofte et søtsug på kvelden...

Hva frykter du mest i verden? Spenningen mellom Nord-Korea og USA. Verden har for mange skumle ledere for øyeblikket, og det skremmer meg.

Det var ikke en selvfølge for Ohlgren å engasjere seg i det skeive miljøet. Han levde sitt eget liv og brydde seg lite om hva som skjedde utenfor sin egen boble. En dag fikk han et lite innblikk i hva som faktisk var realitetene for mange, og hvilke rettigheter miljøet ble nektet rundt om i verden. Det gjorde inntrykk.

– På den tiden så jeg litt snevert på homofili-miljøet, og jeg var veldig dømmende. Jeg kan trygt si at jeg har lært utrolig mye i løpet av de siste ti årene, sier Ohlgren og humrer.

På de ti årene har prioriteringene i Ohlgrens liv forandret seg drastisk. Han har lært seg å akseptere alle, og han har blitt opptatt av at alle skal ha muligheten til å utvikle sin egen personlighet. For muligheten til å være seg selv burde vært en selvfølge.

La det aldri ta slutt

Det er mye Ohlgren gleder seg til under årets Pride, spesielt debattene. Der skal viktige tema drøftes, noe som forhåpentligvis vil vise mangfoldet i det skeive miljøet.

– Vi har fått et viktig samarbeid med både Studentersamfundet og Amnesty, legger Ohlgren til. Spesielt gleder han seg til Amnesty sitt møte om Russland.

– Vi har sett at det går framover for skeive i store deler av verden, men det går andre veien i Russland. Der var det enklere å være skeiv før enn det er i dag, noe som er veldig oppsiktsvekkende.

Likevel vil alltid høydepunktet under Pride være paraden som avslutter festivalen. For mange er dette også det mest synlige. Ohlgren forteller at enkelte kun ser «skrullene», og går glipp av det viktigste poenget.

– Hvis man kun fokuserer på «skrullene» i paraden, og ikke ser hele Pride-bildet, har man ikke deltatt i festivalen.

For Ohlgren er Trondheim Pride så mye mer enn bare paraden. Ikke bare skal en viktig sak belyses, men man skal også skape samhold og solidaritet.

Antall «skruller» i paraden har økt betraktelig de siste årene, og i fjor økte den med 1500 deltakere fra året før. Hele 3500 mennesker deltok. I år har de et mål om å nå 5000 deltakere. Men det kan aldri bli for mange.

Det er også skeive som ikke føler at de passer inn i et arrangement som Pride. Hvert år prøver man å tilfredsstille flest mulig, men erfaringer fra tidligere år tilsier at det er vanskelig. Ohlgren påpeker at det er like stor variasjon i det skeive miljøet som resten av samfunnet.

Røyk som river

De kan kjenne varmen som stråler fra det ufrivillige pinsebålet. Lukten av bensin, krutt og svidd plast river i neseborene, og fyller Sverre med uro. Han vet at det både er våpen og fyrverkeri i den boden. Plutselig kommer foreldrene løpende. De er hysteriske og stirrer rådvilt i flammene. Han får aldri noe kjeft fra dem, og det nevnes ikke igjen.

Powered by Labrador CMS