Avfallsplassens hemmeligheter

Synes du det er litt rart at du ikke skal sortere ut mat fra restavfallet dit her i Trondheim? Vi tok en tur til Heggstadmoen gjenvinningsstasjon for å finne ut mer om avfallssorteringen i Trondheim.

Publisert Sist oppdatert

Mellom høye søppelhauger og lastebiler med avfall snakker Berit Nordseth ivrig om avfallssortering. Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver i Trondheim Renholdsverk, og kan forstå at noen synes kildesortering kan være vanskelig.

Fakta

Dette må du vite:

I Trondheim sorterer man søppel i restavfall(inkludert matavfall), plast, papp/papir, glass/hermetikk, tekstiler og farlig avfall. I midtbyenmå plast og papp leveres ved såkalte midtbypunkter.I hele kommunen leveres også glassog hermetikk på felles stasjoner.

Alle husstander i kommunen skal ha en rødboks til farlig avfall som hentes to ganger i året.Har man ikke en slik kan man ringe TrondheimRenholdsverk, som så skal levere en til husstanden.Batterier kastes som farlig avfall.

Mindre mengder isopor kan kastes i restavfall,ellers skal det leveres på gjenvinningsstasjonenpå Heggstadmoen.

Melkekartonglotteriet pågår fortsatt. Husk åskriv navn og telefonnummer på kartongerdu har brettet og stappet, så kan du bli med ikonkurransen om pengepremier. Dette trekkesnasjonalt fire ganger i året.

Lurer du på noe om avfallssorteringen i Trondheimkan du sjekke nettsiden til TrondheimRenholdsverk på trv.no.

– Det som er med avfallsbransjen i Norge, er at det er opp til hver enkelt kommune hvordan de sorterer. Det er en del forskjeller fra kommune til kommune.

I Trondheim er det altså slik at matavfallet ikke skal sorteres ut, slik som blant annet i nabokommunen Malvik. Selv om det er noe samarbeid på tvers av kommunene, er det begrenset hvor mye man får endret på, ifølge Nordseth.

– Hvordan man skal gjøre det i en kommune er jo politisk bestemt.

Nordseth forteller at man må vite hva man skal bruke matavfallet til hvis man skal sortere det ut, og at dette også gjøres på forskjellige måter fra kommune til kommune.

Midtbypunkt

På gjenvinningsstasjonen er aktivitetsnivået høyt. Det kommer stadig biler kjørende inn på avleveringen for private husholdninger. Området er inndelt i forskjellige stasjoner, og her kastes alt fra planker og isoporesker til store mengder plastemballasje og papp.

– Hvis man har handlet mye eller pusset opp, kan man komme hit og levere avfallet. Det er noen ting man må betale for å levere, som madrasser og ødelagte sofaer. Dette fnner man en oversikt over på nettsiden vår.

Nordseth forteller at man i Trondheim skiller mellom det som heter henteordning og bringeordning. Alle husstander utenfor midtbyen har henteordning på papp/papir, restavfall og plastemballasje, som vil si at avfallet blir hentet hjemme hos dem. I midtbyen har alle henteordning på restavfall, mens man har bringeordning på avfall som plastemballasje og papp/papir, så dette må tas med til såkalte midtbypunkter.

– Det handler rett og slett om plass. Vi har ikke areal til å sette ut søppeldunker ved alle boliger i midtbyen.

Felles for alle husstander er at det er bringeordning på glass- og metallemballasje, samt tekstiler. Dette må man altså bringe selv til avfallscontainere. I tillegg har alle husstander en rød boks for farlig avfall som samles inn to ganger i året.

Bruktbutikk og avfallstaxi

Vi beveger oss sakte bortover langs avfallsstasjonen, og idet Nordseth skal fortelle om hva som skjer med søpla, går vi forbi stasjonens egen bruktbutikk, Brukom.

– Ja, denne må jeg fortelle om, sier hun ivrig.

– Dette er gjenbruksbutikken. Her kan man levere ting man egentlig ville kastet, men som er brukbare. Alt i butikken er gratis, og man trenger ikke levere inn noe for å ta med seg noe ut igjen.

Inne i butikken er det flere nysgjerrige gjester som kikker rundt og tar med seg et par ting. Her har de både bøker, bilder og diverse kjøkkenutstyr. De har også sykler som har blitt fikset på, og som gis bort gratis. Inne på innleveringsområdet til bruktbutikken står det en svart skinnsofa som ser ubrukt ut, et gammelt trebord og en lenestol - alt en på studentbudsjett kan trenge for å møblere stua.

– Jeg skulle ønske flere visste om dette tilbudet, sier Nordseth.

Avfallsstasjonen tilbyr såkalt avfallstaxi. Det er et tilbud Nordseth ser for seg at spesielt studenter kan nyte godt av.

– Det fungerer slik som med vanlig taxi. Hvis man har ryddet i kjelleren eller har store ting som skal kastes, kan man ringe en slik, og så kommer vi og henter.

Prisen på avfallstaxien avhenger litt av hvor mye man har, hvor mange som må hjelpe til og hvor lang tid det tar. Nordseth sier at studenter er en gruppe de ønsker å nå ut til med dette tilbudet.

– Spesielt på våren er det en utfordring med forsøpling rundt returpunktene, og da hender det jo at det er studenter som har lagt fra seg møbler og madrasser. Dette er en gruppe som kan bli bedre på avfallssortering, sier hun litt forsiktig og smiler.

Avfall blir til strøm

Når vi nærmer oss avdeling for farlig avfall, er det på tide med spørsmålet mange lurer på: Hva skjer egentlig med søpla vår etter at den har havnet på avfallsstasjonen?

– Den nye tankegangen nå er at man skal kildesortere for å ta vare på ressursene og holde dem i kretsløpet lengst mulig. Det er en del av det grønne skiftet, fordi disse ressursene varer jo ikke evig, forteller Nordseth med en alvorlig mine.

Selv om de fleste snakker om gjenvinning som én og samme ting, deler man gjerne inn i materialgjenvinning og energigjenvinning. Ved materialgjenvinning brukes materialet på nytt, som for eksempel gjenbruk av papp og plast.

– Med papp og papir nærmer vi oss hundre prosent materialgjenvinning, mens med plast er tallet dessverre en del lavere. Dette handler gjerne om at plasten ikke er ren.

Plasten sendes ut av landet for material- og energigjenvinning. Restavfallet brennes og brukes til å lage energi, som i Trondheim forsyner blant annet husstander, gressmatten på Lerkendal og St. Olavs Hospital med strøm.

– Når det kommer til tekstiler skal ødelagte klær og lignende nå leveres hos Fretex og Uff. Dette er også en ressurs som kan gjenvinnes, og som man vil ha ut av restavfallet.

Nordseth forteller at det ikke spiller noen rolle hvilken stand klærne er i, så lenge de er rene og tørre. Man trenger heller ikke legge brukbare klær og ødelagte klær i forskjellige poser, det sorteres uansett når de tas imot.

Endringer i framtiden

Inne på avdelingen for farlig avfall er det flere som står og sorterer ut ting som batterier, hårspray og fjernkontroller. De kan fortelle at avfallsbransjen stadig profesjonaliseres og at det nå stilles høye krav til de som skal ansettes.

– De skal jo blant annet håndtere farlig avfall, så man skal vite hva man driver med, forklarer Nordseth.

Det skal også bli endringer i hvordan avfallet skal sorteres her i Trondheim i framtiden. Nordseth forteller at det planlegges et ettersorteringsanlegg for Midt-Norge, slik de blant annet har på Romerike.

– Det betyr at det fortsatt er viktig å skille ut ressursene. Man skal ikke slutte med det, men det vil skje en ettersortering på anlegget. Det er tross alt noen ting maskinene kan gjøre bedre enn mennesker, sier Nordseth og ler litt.

Hun presiserer at disse planene befnner seg noen år inn i framtiden. Akkurat nå fokuserer de heller på å nå ut til studentene med informasjon om sortering av avfall og gjenbruk.

– Jeg skulle ønske flere visste om de tilbudene vi har, for det kan absolutt komme studentene til gode, avslutter Nordseth.

Powered by Labrador CMS