Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Gutt på «jentestudium» image

Gutt på «jentestudium»

Barnevernspedagogikk er et av mange studieprogrammer der menn er i mindretall. Da Marius Paasche startet på studiet i 2016 var han én av kun tolv gutter.

Flere studier viser at det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnssegregert, også i Europeisk sammenheng. Mye oppmerksomhet er viet kvinner som starter på guttedominerte studier, men på mange studieprogrammer er situasjonen motsatt. Barnevernspedagogikk er et av disse studiene. I 2016 var det kun tolv menn blant de 107 oppmøtte studentene på programmets studiestart ved NTNU. Marius Paasche er en av dem.

– Jeg begynte å arbeide i barnehage etter videregående og det trivdes jeg veldig godt med, forteller Paasche.

Da tiden kom for å velge studieprogram var han derfor klar på at han ønsket å arbeide med barn. Han ble oppfordret til å ta en litt bredere utdanning slik at han kunne jobbe med mer enn bare barnehagebarn.

– Reaksjonene fra de rundt meg har generelt bare vært positive. Dette passer du til, fikk jeg høre.

Ingen gutter alene i faddergruppen

I fadderperioden ble det passet på at ingen gutter ble plassert som eneste gutt på en faddergruppe.

– På min gruppe var imidlertid de andre guttene stort sett eldre, og ikke like interesserte i å være med på alt, blant annet grunnet jobbvakter. Dermed var jeg stort sett den eneste gutten, forteller Paasche.

Han synes likevel ikke at det burde lages rene guttegrupper i fadderperioden.

– Da ender man fort opp med å stå utenfor resten av studiemiljøet.

Paasche sier at det kan virke som om det er en forskjell på de faddergruppene som har begge kjønn og de som kun består av jenter, og at det antagelig er bedre for det sosiale når gruppene er blandet.

– Vi merker jo hva andre folk sier om stemningen på gruppa vår. Det er mer rom for å være annerledes og skille seg ut. På rene jentegrupper kan det fort utvikle seg ulike klikker.

Ubalanse mellom kjønnene i sosiale sammenhenger har imidlertid løst seg mer opp i etterkant av fadderperioden. Paasche forteller at det på vors eller andre sosiale sammenkomster ofte ender opp med å være rundt femti prosent gutter, blant annet fordi guttene prosentmessige er flinkere til å delta på felles sosiale arrangementer.

Lettere for menn på arbeidsmarkedet

– Kjønn har nok en god del å si for hvor lett barnevernspedagoger får seg arbeid, mener Paasche.

Han er derfor positiv til egne jobbsjanser når han blir ferdig utdannet som mannlig barnevernspedagog.

– Samtidig gjør jo den skjeve kjønnsbalansen at mye går tapt for ungene det gjelder, legger han til.

Han utdyper at han av erfaring merker at flere unger trekker mot mennene i yrket.

– I tillegg er det også slik at mange barnevernsbarn kommer fra hjem med alenemødre, og derfor er det et ekstra stort behov for mannlige rollemodeller i arbeidet.

Paasche presiserer at folk er forskjellige, men sier at det ofte er forskjell på hvordan menn og kvinner opptrer.

–Det er vanlig at det er litt mer fart rundt guttene, litt mer action. De tuller og kødder ofte mer med barna. Kvinnene er derimot kanskje flinkere på den rolige, kjærlige biten.

Mangfold viktig

Nestleder Inger Jacobsen ved instituttet for samfunns- og utdanningsvitenskap bekrefter at det faglige blikket ofte blir farget at kjønnsperspektiv, og at menn og kvinner derfor gjerne vurderer samme situasjon noe ulikt.

Over halvparten av barna som er innom barnevernet er gutter, og Jacobsen påpeker at det er svært viktig at sammensetning av barnevernspedagogene i størst mulig grad gjenspeiler resten av samfunnet.

– Generelt er det også viktig med et bredt mangfold av perspektiver og ståsteder for å sikre kvaliteten.

Hun legger til at det derfor også er avgjørende å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn, som er nok en gruppe som ikke er godt nok representert på studiet.

Ingen nåværende strategi for å følge opp guttene

Til tross for dette er det få nåværende strategier og prosjekter for å følge opp og rekruttere menn til studiet. Fra instituttets side passes det imidlertid på guttene plasseres i grupper på fire og fire i basisgruppene og under gruppeprosjekt.

–Tidligere ble det gjennomført mer systematisk oppfølging av guttene på studiet, men da de to som arbeidet og brant for dette gikk av med pensjon forsvant arbeidet mye i den totale arbeidsmengden ved instituttet, forteller Jacobsen.

Da barnevernspedagogikk var en en del av HiST tok studieprogrammet del i et landsdekkende likestillingsprosjekt i perioden 2006 til 2008. Målet var å bedre rekrutteringen av underrepresenterte kjønn til de ulike studieprogrammene.

Det ble i denne forbindelsen satt i gang flere prosjekt og tiltak for å øke den mannlige søkermassen til barnevernspedagogikk. Blant annet ble det laget en reklamefilm spesielt myntet på gutter som også viste seg å korrelere med flere mannlige søkere det året. I 2009 ble det skrevet en NOU-rapport som foreslo en egen gutte-kvote på 20 prosent av den totale søkermassen til barnevernspedagogikk. Dette ble ikke fulgt opp.

Løsningen er politisk

– Politisk er det vanskeligere å skyve ut skoleflinke jenter til fordel for mellomgode gutter enn det ville ha vært motsatt vei.

Jacobsen mener dette er mye av grunnen til den manglende oppfølgingen, og at det følgelig er på samfunnsnivå man må ta grep for å endre situasjonen. Hun vedkjenner at bruk av kvoter kan oppfattes som problematisk, også for de guttene som kommer inn.

–Ingen vil føle at de fikk studieplassen kun grunnet kjønn og en kvote.På samfunnsnivå blir man derimot nødt til å veie nytten og verdien av kjønnsbalanse på arbeidsmarkedet opp mot slike typer problemstillinger og hensyn.

Jacobsen presiserer at det for barnevernspedagogikk er snakk om bruk av kvoter og ikke kjønnspoeng, slik man har vært vant med for jenter ved blant annet en rekke ingeniørstudier.

– På guttedominerte studier har bruk av såkalte kjønnspoeng vist seg å være hensiktsmessig fordi jentene ikke ligger mange karakterpoeng bak guttene. Men i vårt tilfelle ligger de potensielle mannlige søkerne ofte lenger bak karaktermessig, og de ville selv med fordelen av to ekstra karakterpoeng slitt med å komme inn.

Hun mener derfor bruk av kvoter ville ha vært det mest effektive tiltaket for å bedre kjønnsbalansen.

Høy inntakskvalitet fremste årsak til lav gutteandel

Barnevernspedagogikk er et populært studieprogram med høy inntakskvalitet. Baksiden av dette er at mens jentene suser inn, står guttene i stor grad igjen uten tilbud om studieplass.

–Vår rekrutteringsutfordring er hvordan vi kan nå ut til skoleflinke gutter, og ikke bare de skoleflinke jentene, sier Jacobsen.

Hun legger til at det kanskje må tas mer hensyn til guttene enn det jentene liker, noe som altså fort kan vise seg å være politisk vanskelig.