Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Drømmen om det evige studentliv image

Drømmen om det evige studentliv

Det var aldri noen selvfølge at UKA skulle bli 100 år. Med Ta-De-Du markerer UKA et århundre med frivillig engasjement og økonomisk overskudd

Dødens dal, 2017. Om fre timer sparkes det i gang. For UKEsjef Martin Næss startet dagen tidlig. Kvart over åtte stilte han, i full smoking, til intervju på God Morgen Norge. Nå har han akkurat hatt lydprøve før promenadekonserten, som markerer åpningen av UKA-17. En festival Næss har jobbet med i halvannet år.

– Man skal være litt spent når UKA begynner. Det er litt sommerfugler i magen nå, men heldigvis mer glede enn frykt.

Mesteparten av jobben er unnagjort for UKEsjefen. Den siste uken har for det meste gått i medieoppdrag og andre formaliteter.

– Denne uka her har vært en åpningsuke. Jeg har åpnet utstilling på Rockheim og UKEbutikken. Også skal jeg jo åpne Selskapssiden, og selvfølgelig festivalen.

Du har blitt dreven på åpningstaler da, eller?

– Ja! Veldig god på åpningstaler, sier han og ler.

Pengemangel, gjøglerglede, og stolthet

Hundre år tidligere. Året var 1917, og studentene i Trondheim arrangerte studenteruke for første gang. Det var ikke bare et ønske om å underholde og skape som motiverte studentene: Studentersamfundet hadde økonomiske problemer, og hadde hatt det siden oppstart i 1910. Med UKA skulle pengemangelen minskes.

Og da den første studenteruken var ferdig, og pengene var talt opp, kunne man konkludere med at UKA var en økonomisk suksess. I 1927 forflyttet Studentersamfundet seg fra sitt gamle tilholdssted på Cirkus i Prinsens gate, til sitt helt egne Casa Rossa i Elgeseter gate.

I nye lokaler fortsatte UKA å vokse og utvikle seg.

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
EN FREMMED KULT: Torgeir Bryge Ødegården forteller om sitt første møte med UKA. Han bomma på dresscode og slapp ikke inn på Samfundet. Hele opplegget virka litt som en kult, og UKEfølelsen lot vente på seg. Noen år senere sto han som sjef for hele festivalen, og åtte år etter det igjen har han skrevet en bok om UKAs historie

– Man snakker ofte om pengemangelen og gjøglergleden som UKAs opphav. Like viktig er den samlende funksjonen UKA hadde. Det ble et prosjekt studentene kunne samle seg om. Noe som markerte studentenes plass i Trondheim og etterhvert i landet øvrig, forteller Torgeir Bryge Ødegården.

Han var UKEsjef i 2009. Siden den gang har han gått over i voksentilværelsen, med jobb i Statoil og alt. Men UKA har han fortsatt med seg. Nå har han skrevet UKAs historie gjennom 100 år i en jubileumsbok.

UKA har ikke alltid vært slik vi kjenner den i dag. I mange tiår etter sin oppstart besto studenteruken av revy, og bare revy. Etter tradisjon fra studentene i Oslo, var dét formatet studentene gikk for da de skulle samle inn penger til Huset.

– På denne tiden var studentene eliten, og mange var interessert i å vite hva studentene mener. UKErevyen ble dermed et talerør for eliten, og det vekket interesse hos mange, sier Ødegården.

Les også: Dette gjør gamle UKEsjefer nå

Profesjonelle amatører

Det er ti dager igjen til premieren av årets UKErevy, og Studentersamfundet er stengt for omverdenen. Men det er alt annet enn stille på Huset. I Storsalen er revyscenen i ferd med å ta form. En stor tretrapp bygges til venstre i salen, og det som ser ut til å bli et lite hus er i ferd med å ta form oppå scenen. Revysjef Sofie Afseth ser med entusiasme ut over kulissene, kulissearbeiderne, og skuespillerne som får tilbakemelding fra instruktøren.

– Vi begynner å se konturene av en ferdig revy nå, ja, sier hun.

[ image ]
Foto: Mari Haugan
FORVENTNINGSFULL: Sofie Afseth, revysjef for UKA-17, forteller at årets revy skal beholde tradisjonene som folk ønsker og forventer, samtidig som hun håper det er rom for å eksperimentere og prøve ut nye ting. Hun tror det er viktig at revyen eksisterer som et alternativ til de store konsertene.

På Knaus, som til vanlig rommer Samfundets minste scene, har UKA rigget seg til med syrom. Det summer i symaskiner og entusiastiske medarbeidere blant rekkene med skisser, arbeidsbord og klesstativ. De mange kostymesyerne som holder til der inne er bare en liten del av et enormt apparat er satt i sving for å skape forestillingen som skal vises i Storsalen daglig under hele festivalen.

– I tidligere år ble man vel aldri egentlig premiereklar. Nå skal alt sitte som støpt. Revyen har blitt mye mer profesjonell. Men vi er fortsatt amatører, så jeg håper det kan imponere publikum litt ekstra når de ser forestillingen, sier hun og smiler.

Som UKAs opphav påberoper revyen seg rollen som hjertet av festivalen.

– De større konsertene i Dødens dal er absolutt gull verdt for UKA, men forskjellen er at disse konsertene er avhengige av eksterne aktører. UKErevyen er fullstendig selvprodusert og det er vi veldig stolt av, sier hun.

Afseth må likevel innrømme at revyen ikke lenger er en selvfølgelighet for alle som besøker UKA.

– Revyen hadde absolutt en annen rolle i den tiden det var det eneste på kulturprogrammet til UKA, og kanskje har revyen hatt sin storhetstid?

Vår anmelder lot seg begeistre av årets revy, les anmeldelsen her.

En kontinuitetsbærende utvikling

UKErevyen har gjennomgått en klar profesjonalisering gjennom sine mange år. Fra å være en studenterrevy der skuespillerne gjerne glemte replikkene sine, til en revy som kan havne i fnalen i NM i revy, slik Lurifax fra 2015 gjorde. Men mye forblir likt, og revyen er på mange måter kontinuitetsbæreren i UKA.

– Det er mange tradisjoner vi bør ha med. Vi vil jo ikke gjøre gamle UKEpatrioter sinte, heller, sier Afseth og ler.

Samtidig påpeker hun at selve oppsetningen av revyen er en tradisjon i seg selv. Hun håper derfor at det er rom for å tenke litt nytt.

– Vi har blant annet prøvd å lage en lillefnale ulikt noe man har sett på UKA før. Ellers har kulissebyggerne flere ambisiøse prosjekt som vil tilføre noe nytt til revyen.

I tillegg forteller Afseth at revyen selvfølgelig skal gjenspeile UKAs jubileum.

– Jeg tror Forfatterkollegiet har syntes det har vært noe utfordrende å lage en jubileumsrevy uten å bli Jubalong, men vi har lagt inn flere elementer for å markere våre 100 år, sier hun.

Til tross for at tidene forandrer seg og at festivalen stadig må konkurrere med et utvidet kulturtilbud i byen: Afseth er ikke bekymret for UKAs framtid, og ikke for revyens plass i UKA i tiden framover, heller.

– Samtidig som det blir mer å konkurrere med, blir det også flere folk i byen som vi kan nå ut til. Vi nærmer oss også en tid der Samfundet ikke er avhengig av UKA for å få økonomien til å gå rundt, men med utbyggingen vil det igjen bli viktig. UKA trengs, og det gjør revyen også.

Fra revy til rock

Selv om hjertet av UKA har forblitt mye det samme over årene, har resten av UKA forandret seg. Torgeir Bryge Ødegården forteller om hvordan studenteruka gikk fra å være revy, til å bli revy med påfølgende dans, til å sakte, men sikkert befeste sin posisjon som Norges største kulturfestival.

– Noe av det som har overrasket meg i arbeidet med jubileumsboka, er hvor sent de store konsertene begynte å gjøre inntog. Første konserten i Dødens dal fant sted i 1993.

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
1961: UKEtoget fant sted på premieredagen, og var en viktig del av byblæsten for å markere UKA i Trondheim. Linjeforeningene var ofte synlige i toget, og kjemistudentene bidro for eksempel med eksplosjoner og røyk.

Det er på begynnelsen av 90-tallet at festivalen slik vi kjenner den begynner å ta form. Når de første teltkonsertene ble avholdt i 1991, da i Elgeseter park, sto Dance With a Stranger og Delillos på plakaten. Siden den gang har UKA blitt viktig for regionen. Konsertarenaen i Dødens dal var lenge den som trakk de største internasjonale navnene til Trondheim.

Ødegården tror utviklingen festivalen har hatt, har vært nødvendig for at UKA skulle overleve.

– Tidene forandrer seg. Det er bare å se på utdanningseksplosjonen i Norge. Det å være student i dag er noe helt annet enn for hundre år siden, så på et tidspunkt måtte UKA utvikle seg for å følge med i tiden.

Et synlig jubileum

Og endret seg, det har UKA absolutt. Alt UKA er, og har vært, forsøker Næss og resten av UKEstyret å hedre i årets festival. Publikum skal merke at UKA er 100 år.

– Jubileet har tatt mye plass. Hva vi velger å ha fokus på i UKEstyret blir jo det som er fokuset i organisasjonen også. Så vi jobbet mye med det i starten, hvordan vi skulle plassere jubileet strukturelt i organisasjonen, og hvor mye plass vi skulle gi det, sier UKEsjefen.

– Det blir flere kostymer, tight band, dyktge sangere, og kommer i enda større grad tl å fange helheten av hva UKA har vært.

– Martin Næss, UKEsjef 2017

Han forteller at de på et tidspunkt vurderte å utfase jubileumsplanleggingen til en en egen komité, men droppet det.

– Vi bestemte oss for å beholde det i UKEstyret slik at vi kunne legge rammene for hva jubileet skulle være. Vi har hatt mange kreative workshops og tankeprosesser om hvordan vi ønsker å markere jubileet, og det har kommet mye bra ut av det. For eksempel at vi setter opp en jubileumskavalkade. Det er en ting som ble vedtatt i UKEstyret.

Jubileumskavalkaden tar for seg gamle revyviser, litt slik som supperevyen gjør, bare i en større produksjon.

[ image ]
Foto: Haakon Korbi Kolstad
KONGE I EGET TELT: UKEsjef Martin Næss har forberedt seg lenge på åpningsdagen. Taler har blitt skrevet, utstillinger har blitt åpnet, og snart er også selve festivalen sablert i gang. Og heller ikke det overlates til slump. I forberedelsene til sableringen har det gått med rundt ti flasker musserende vin

– Det blir flere kostymer, tight band, dyktige sangere, og kommer i enda større grad til å fange helheten av hva UKA har vært.

UKAs kjerneoppgave

Med jevne mellomrom blir UKA anklaget for å ha blitt for kommersielt. Næringslivet tar for stor plass i festivalen. Ødegården påpeker at næringsliv og reklame alltid har hatt en plass i UKA, men han forstår at det kan komme kritikk.

– Mye går på selve volumet av reklame og sånt, men jeg leser også kritikken som at det handler mest om at en spesifkk del av næringslivet får plass. Det som er interessant, er at 90-tallets UKA satser sterkt på et tverrfaglig tilbud. Det var i tiden Gløshaugen og Dragvoll ble slått sammen til NTNU, og tverrfaglighet var i vinden, litt som «fremragende forskning» nå.

Ødegården forteller om bedriftspresentasjoner en dragvolling i dag bare kan drømme om, og foredrag om alt fra fraktalgeometri til fiolin.

– Men etter hvert dabber dette med tverrfaglighet litt av, og da mister også UKA noe av fokuset på det. Arbeidsmarkedet er i stor grad styrende for hva UKA presenterer.

Du glemmer aldri den følelsen fra da du var student. Den friheten.

–Torgeir Bryge Ødegården, UKEsjef 2009

En annen ting UKA tidvis kritiseres for, enten det er på spalteplass eller på folkemunne, er kulturprogrammet. Ødegården forteller at dette er noe folk alltid har hatt en mening om, noe han i og for seg synes er en bra ting.

– Men det folk ofte glemmer, er at UKAs mål simpelthen er å bidra til Samfundets økonomi. Kulturprogrammet er i så måte middelet for å nå dette målet. Hovedoppgaven til UKA er ikke å skape kultur med mening, og det er ikke feil av UKA å holde seg til sin kjerneoppgave, sier Ødegården.

100 nye år

I Dødens Dal skal Næss bare sjekke noen små- ting. Så skal han tilbringe de siste timene før promenadekonserten sammen med gjengsjefene i UKA. Det er ikke så mye mer han kan gjøre nå. Talen er skrevet og innøvd. Selv sableringen har han ofret en tanke eller ti. Om tre uker er alt over, da skal Næss prøve å bli en vanlig student igjen.

– Det kommer til å handle mye om å reparere. Jeg skal ta et par eksamener i desember. Det er viktig å være litt ambisiøs.

Men selv om Samfundet glir tilbake i sin normale rytme, og teltet rigges ned, er ikke UKA helt over for Næss.

[ image ]
Foto: Haakon Korbi Kolstad
FORBEREDELSER: Årets revy har tatt et halvannet år å fullføre fra start til slutt.

– Det blir jo en del styremøter også etter UKA. Økonomien sluttes jo ikke før 17. mai neste år. Og de kommer jo også til å begynne arbeidet mot ny UKA- 19, hvor jeg kommer til å gjøre et forarbeid til nytt UKEsjefvalg, samt hjelpe det nye styret i gang. Jeg fikk veldig god hjelp da jeg var ny, så jeg håper på å gjøre det samme.

Hvor går veien videre for UKA?

– Sånn størrelsesmessig tror jeg det vil stabilisere seg. Dødens Dal tar ikke flere publikummere enn nå, og Samfundet blir heller ikke større, så jeg tror det handler mer om å utvikle hvilke bein UKA skal stå på.

Næss tror ikke mengden konserter, revy, og kultur vil være det samme om 20 år som i dag.

– At det er en festival med mye musikk har jo bare vært siden åttitallet, før det var det bare revy. Så det er umulig å si hva UKA vil leve av i framtiden.

Kan du gi en kvalifisert gjettning?

– Jeg tror festivalen blir mer preget av teknologi. NTNU er i vekst, og Trondheim er på en måte teknologihovedstaden i Norge. Vi har jo allerede i år prøvd å trekke teknologi inn i UKA gjennom teknologikonferansen. Vi merker at resten av byen, og spesielt NTNU, støtter det veldig. De er villig til å gå inn med både penger og ressurser, så det tyder på at det er en interesse der.

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
1991: På 90-tallet begynner UKA å ta form som kulturfestival. Under UKA-91 hadde festivalen for første gang konsert i telt, som da sto i Elgeseter park. Sputnik var blant de første artistene som spilte i teltet. UKA-91 var også første gang festivalen hadde egen kultursjef og kulturseksjon.

Og hvis teknologi tar mer plass, tror Næss også at næringslivet vil henge seg på.

– Jeg har opplevd at det har vært et vanskelig marked de siste årene, sammenlignet med med for eksempel UKA-13. Vi merker at bedriftene har spart seg mer. Men jeg tror defnitivt at hvis teknologi blir en større del av UKA, så vil også næringslivet knytte seg tettere på.

Da UKA i større grad ble en musikkfestival, tok de i bruk Dødens Dal. Næss ser ikke bort ifra at flere slike utvidelser kan komme i framtiden.

– Helt i starten av arbeidet med UKA-17, så tenkte vi helt seriøst på muligheten til å bruke Granåsen. Jeg tror det hjelper mye at hele kultur-Trondheim vokser. For nå er det jo et marked for å dra på, og sette opp konserter.

Næss tror UKA må tørre å satse på andre målgrupper også.

– Vi er veldig på den studentbiten: det skal være aktuelt, det skal være artister som er i vinden nå, og gjerne også artister som er litt «up and coming». Men det å ha en konsert som appellerer bredere, som for eksempel Robbie Williams, tror jeg er noe UKA må tørre å prøve på. For å nå bedre ut til Trondheim, og ikke bare studentene.

Tror du det kommer til å være studenteruke også i 2117?

– Ja, defnitivt. Det er jeg helt sikker på. Det er ingen tegn på at UKA skal slutte å være god butikk. Og UKA eksisterer jo for å tjene penger for Samfundet. Det er også veldig mye eierskapsfølelse til UKA fra alle hold. Så det er ingen grunn til at festivalen skal dø med det første.

En evig møteplass

Ødegården er også sikker på at UKA vil måtte gjennomgå flere forandringer i tiden framover for å «henge med». Han tror mye av det vil skje av seg selv i takt med at tilværelsen som student i Trondheim utvikler seg. Kanskje vil samlokalisering av campus ha stor betydning for studietilværelsen, og gi ringvirkninger til UKA?

– Det eneste jeg med ganske stor sikkerhet kan si at vil bli som før, er dette: Festivaler er en møteplass. For mange er det ikke så nøye hvilke band som spiller, de vil bare møte venner og skape minner. Det vil være viktig for UKA å være lydhøre for disse ønskene fra publikum, sier han.

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
2017: UKEnavnet avsløres, og folkemengden som har vandret ned fra Promenadekonserten kan feire at UKA er i gang igjen.

Den historiske utviklingen viser også at UKA stadig blir større. Ødegården er likevel ikke bekymret for at festivalen skal vokse ut over sine egne bredder.

– Lokalene man har til rådighet setter en naturlig begrensning. Og når det kommer til antall frivillige, så har man jo ikke en økonomi som bestemmer hvor mange UKEfunker man kan ta opp. Det gjelder bare å ha meningsfylt arbeid til alle.

At han selv fant arbeidet med UKA meningsfylt, er det lite tvil om. Han har en teori om hvorfor 100-åringen oppleves som noe stort og viktig for generasjoner av studenter. Hvorfor det fortsetter å bety så mye for de som har vært med, tiår etter tiår.

– Du husker hvordan det var på den tida. Du sto på terskelen til voksenlivet, og tenkte at alt var mulig. Du glemmer aldri den følelsen fra da du var student. Den friheten. Og det er nok mange som kjenner på det når de kommer tilbake. Det er den drømmen om det evige studentliv.

Og det er det som er UKEfølelsen?

– Det er det som er UKEfølelsen!