Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Skandinavisk misantropi image

Skandinavisk misantropi

Ruben Östlunds The Square er et beskt angrep på kunstmiljøet og den skandinaviske toleransen.

I essayet Inside the White Cube beskriver den irske kunstkritikeren Peter O’ Doherty hvordan den moderne galleriarkitekturen etablerer et strengt skille mellom kunst og alt annet. Inne i den hvite kuben er veggene blendende hvite, belysningen er kunstig nøytral, på en måte som isolerer kunstverket både fra omverdenen og den som ser på.

I The Square blir den hvite kuben sprengt i filler. Filmen finner sted i Sverige noen år fram i tid. Monarkiet er oppløst, og i den gamle slotts- bygningen regjerer nå samtidskunstmuseet X-Royal. Gallerisjefen Christian forbereder utstillingen The Square, et naivt og utrendy prosjekt om en firkant på gaten hvor alle mennesker skal være likestilte og vise omsorg for hverandre. I begynnelsen av filmen blir Christian frastjålet lommebok og mobiltelefon, og disse to plottlinjene danner grunnlinja i denne lange, uforutsigbare og ofte hylende morsomme radbrekkingen av det svenske kunstmiljøet.

Som regel fungerer imidlertid bare plottet som et påskudd for en rekke glimrende enkeltsekvenser. En pretensiøs kunstnersamtale blir avbrutt av en mann med tourettes, et one-night-stand utvikler seg til en konflikt over hvem som skal kaste kondomet, og en gallamiddag spinner ut av kontroll når det stivpyntede publikummet konfronteres med en aggressiv performancekunstner som nekter å gi seg mens leken er god.

Sistnevnte scene har fått mye oppmerksomhet i trailere og omtaler, og framstår som filmens nøkkelsekvens. For The Square er ikke bare en nådeløs kritikk av kunstmiljøet, men av en hel livsform. Östlunds egentlige mål er den skandinaviske toleransen, måten vi anerkjenner og forstår de andre på trygg avstand, men skyr unna enhver direkte kontakt med dem.

I scene etter scene viser Östlund hvordan denne toleransen i virkeligheten hviler på en fornektelse av annerledeshet, idet den legger til grunn at alle, det være seg rumenske tiggere, flyktninger eller ville dyr, skal kunne integreres i den samme besteborgerlige normaliteten. Samtidig er ikke filmen helt uten hjerte. Underveis bygges gradvis sympatien for Christian og ønsket hans om å skape et varmt og solidarisk fellesskap i et samfunn av harde, hvite flater. På denne måten har The Square mye å lære både kynikere og idealister.