Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article – Vær ærlig med menneskene rundt deg image

– Vær ærlig med menneskene rundt deg

I oktober markerer man mye som er viktig. Tirsdag er verdensdagen for psykisk helse.

Jeg ble voldtatt. Og det tok lang tid å innrømme det for meg selv. Det tok enda lenger tid å innrømme det for vennene mine, og årevis før jeg fortalte det til familien min. Mange vet det fortsatt ikke.

En voldtekt tar fra deg alt du er. Noe som skal være morsomt blir farlig. En flørt blir skummelt. Og tanken på å ligge med noen tar pusten fra deg, og ikke på en god måte. For du vet at det som i det ene øyeblikket var noe uskyldig, kan bli noe du bærer med deg i årevis.

Da det skjedde tenkte jeg ikke at det var en voldtekt. Jeg var jo med på det. Vi var jo fulle. Kanskje han ikke hørte at jeg sa nei. Kanskje han ikke merket at jeg prøvde å dytte ham bort. Bortforklaringene var mer for min del, enn for hans forsvar. Jeg er smart, jeg er fornuftig, slike ting som det her skjer ikke med sånne som meg.

Etter at det skjedde laget jeg regler for meg selv. Jeg ligger ikke med noen første gangen jeg møter dem, de jeg ligger med er som oftest venner av mine venner, og jeg er alltid sikker på at jeg er trygg.

Men dette skal ikke handle om voldtekt. Det skal handle om alt annet.

Vennene mine forstår ingenting av det. Heldigvis gjør de ikke det. Men på tross av det er jeg heldig, for selv om de ikke forstår, har de alltid passet på meg. Jeg har en bestevenn som kjøper potetgull og brus, og setter seg ved fotenden av sengen min, og bare sitter der til jeg vil snakke. Som ser på Breakfast at Tiffany's, selv om han hater den, fordi den gjør meg rolig.

Da jeg bestemte meg for at hevn var det eneste jeg ville ha, da skrev jeg et brev til moren til han som voldtok meg. Heldigvis snakket en av mine andre venner meg fra det, fordi hevn bare ville være en midlertidig løsning på problemet. Det ville skade flere, ikke reparere meg.

Jeg har venninner og kompiser som oppfører seg som sikkerhetsvakter om de ser at jeg blir redd på et utested. Som passer på at jeg kommer meg vekk fra situasjonen og føler meg trygg.

På tross av alt dette, er det til tider fortsatt vanskelig. Selvfølgelig er det, det. Noen tok fra meg noe som er mitt å gi. De frarøvet meg kontroll over meg selv. Likevel har det å være ærlig rundt hva som skjedde vært det viktigste for meg. Han som gjorde det går rundt i uvitenhet om skadene han påførte meg. Men alle rundt meg er klar over hva noe sånt gjør med et menneske. Jeg tror mine kompiser er mer klar over frykten noen jenter går å bærer på, og derfor viser mer omsorg på byen. Jeg tror venninnene mine er flinkere til å passe på hverandre.

Vår psykiske helse blir ofte glemt av andre, men oftest av oss selv. Det er vanskelig å akseptere at om vi ikke tar vare på hodet vårt, faller alt annet sammen. Det er vanskelig å akseptere at noe vi ikke selv kan kontrollere, har gjort oss sårbare. Men vanskeligst av alt, er det å akseptere at i dag var tyngre enn i går, men det betyr ikke at i morgen ikke kan bli din beste dag hittil.

I det siste har mange av følelsene fra tiden da jeg forstod hva som hadde skjedd meg med, kommet opp igjen. Frykt, sorg, depresjon og sinne. Et helt register av ulykkelige følelser som bobler til overflaten, og som gjør meg til en annen versjon enn den jeg egentlig er. En versjon som er sint og redd for å miste menneskene rundt seg. Som er livredd for å gjøre noe feil.

Da er jeg heldig som har venner som med jevne mellomrom husker på at noen dager kan være vanskelige. Venner som mener at trampolinepark er den perfekte aktiviteten og venner som sender fine meldinger.

I oktober markerer man mye som er viktig. Tirsdag den 10. er Verdensdagen for psykisk helse 2017.

Så den dagen håper jeg at folk tør å være ærlige med menneskene rundt seg. At man våger å si hva som er feil. At man innrømmer for seg selv at ting kan bli bedre, og at det kan bli bedre ved å be om hjelp. Jeg håper at de som har mulighet til å hjelpe gjør det. For det er ingenting skumlere enn å be om hjelp, vise svakhet og be om en hånd.

Hva er det skumleste som kan skje? Er du redd for at depresjonen din, det at du er bipolar, har PTSD eller har opplevd noe annet traumatisk skal gjøre at folk ikke er glad i deg lenger? Det du har vært gjennom gjør deg ikke mindre verdt for vennene dine, det gjør det enklere for vennene dine å hjelpe deg.

Det å være ærlig er skremmende, men det er kanskje det beste du kan gjøre for deg selv og de rundt deg.