Medisinstudentene Anne Sofie Midbøe og Eirik Unneland har ulike meninger om forslaget om å innføre kjønnskvotering ved medisinstudiet.

Mulig mannlig kjønnskvote på medisinstudiet

Norsk medisinstudentforening ønsker å innføre kjønnskvotering ved opptak til medisinstudiet. Reaksjonene på campus er blandede.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge flere undersøkelser er det norske arbeidsmarkedet ett av de mest kjønnssegregerte i Europa, og helsesektoren og medisinstudiet er intet unntak.

– Tiden er overmoden for å sikre kjønnsbalanse på studiet, sier leder Eivind Valestrand for Norsk medisinstudentforening til Under Dusken.

Han informerer om at medisinstudentforeningen har bestemt seg for at de ønsker kvotering av menn inn på medisinstudiet fra og med 2020, dersom ingen utjevning mellom kjønnene finner sted naturlig innen den tid.

Les også: Gutt på «jentestudium»

Viktig å gjennspeile samfunnet

Valestrand presiserer at kvotering aldri er ønskelig i seg selv, men at man også må ta hensyn til kjønnsbalansen på arbeidsmarkedet innen helsesektoren.

– Så lenge pasientene består av begge kjønn, må også legestanden gjøre det.

Han utdyper at menn og kvinner har ulike egenskaper og styrker som utfyller hverandre i en arbeidshverdag. Medisinstudentforeningen ser derfor på utviklingen med flere kvinnelige leger som positiv for det norske helsevesenet, og er glade for at yrket ikke lenger bare er mannsdominert. Mye kan imidlertid tyde på at utviklingen kanskje har gått for langt, argumenterer Valestrand.

– Det er viktig å ha en kjønnsbalanse innen helsetjenestene som i størst mulig grad gjenspeiler samfunnet.

Blandede reaksjoner på campus

Eirik Unneland og Anne Sofie Midbøe er begge førsteårsstudenter på medisinstudiet. De vedkjenner at det er en tydelig ubalanse mellom kjønnene, men ingen av dem har hittil opplevd dette som et problem for det sosiale på studiet.

Når det kommer til hvorvidt medisinstudentforeningens forslag til kjønnskvotering bør innføres er de derimot uenige, og de ser ikke ut til å være farget av eget kjønn i sine respektive syn.

Unneland karakteriserer forslaget som teit, og sier en slik kjønnskvotering ville vært kunstig og feil.

– Når det er såpass vanskelig å komme inn så synes jeg ikke at kjønn bør ha noe å si for hvem som får plassen.

Midbøe ser derimot ikke studentforeningens forslag som særlig problematisk.

– Med tanke på det fremtidige arbeidslivet synes jeg det er bra med en noenlunde jevn balanse av de to kjønnene.

Hun vedkjenner at hun ikke ville likt om det var henne selv som akkurat ikke kom inn grunnet en kjønnskvote.

– Samtidig så tror jeg at man kommer seg inn på studiet til sist uansett dersom man virkelig vil og virkelig jobber for det.

Økende ubalanse

Dersom den nåværende utviklingen fortsetter kan det se ut til at målet om kjønnsbalanse innen helsetjenesten i stadig mindre grad vil bli innfridd. I 2016 var 71, tre prosent av studentmassen som ble tatt opp på studiet på landsbasis kvinner, ifølge tall fra NSD. Andelen på NTNU lå noe lavere med rundt 65 prosent, og ubalansen var størst ved UiB der tre av fire nyopptatte studenter det året var kvinner.

I 2010 var ubalansen mellom kjønnene langt mindre. Forskjellen mellom andelen kvinner og menn har derimot økt jevnt og trutt siden da, og mye tyder dermed på at ubalansen mellom kjønnene er et tiltakende problem.

Powered by Labrador CMS